Gir kolleger verdifull støtte

I Legeforeningens regi er det etablert tre ulike støttetilbud, alle finansiert av Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP). Tilbudene kan benyttes av leger og medisinstudenter i Norge uavhengig av medlemskap i foreningen. I tillegg til støttekollegaordningen, som vi skal snakke om her, finnes lege-for-lege-ordningen og Ressurssenteret Villa Sana.

Mens lege-for-lege-ordningen tilbyr konsultasjoner med utredning, behandling og eventuelt sykmelding for fysiske og psykiske helseplager, er støttekollegaordningen for leger et lavterskeltilbud for alle leger som trenger noen å snakke med. Det føres ikke journal fra samtalene, og støttekollegaen har taushetsplikt. Tilbudet er gratis for brukeren, og støttekollegaene honoreres gjennom SOP.

Meningsfylt
Ann-Kristin Engstad er leder av støttekollegaordningen i Troms. De er til sammen fem leger som utgjør kollegastøtteordningen i Troms. De er fordelt over hele fylket, der tre jobber i allmennpraksis, mens to - en kirurg og en hudlege - har sin arbeidsplass på UNN i Tromsø og Harstad. Arbeidet oppleves meningsfullt og lite belastende, og dette er årsaken til at det er liten utskiftning blant støttekollegaene. Det er altså ingen psykiater (og heller ingen arbeidsmedisiner) blant støttekollegene.

Ann-Kristin kommenterer dette:
"Både i Finnmark og Nordland finner vi psykiatere blant støttekollegaene. Men selv om det kan være greit for oss å ta opp problemstillinger med disse (etter samtykke med legen det gjelder), føler jeg ikke at det skulle være et spesielt behov for denne yrkesgruppen i og med at ordningen ikke legger opp til behandling." Samtidig vil hun minne om at det er mulig å kontakte hvem av støttekollegene man ønsker, uten av man er bundet av fylkesgrensene.

Totalbelastningen
Hvilke problemstillinger blir dere kontaktet for?
– Det er mye innenfor overbelastning og utbrenthet. Man synes kanskje at man klarer arbeidsmengden, men så skjer det noe på hjemmebane, og så blir totalbelastningen for stor. Det er også en del samarbeidsvansker med kolleger eller med leder. Og så er det noen tilsynssaker og noen russaker. Det kan være vanskelig å snakke med kolleger om slike forhold, og det er ikke sikkert man synes man kan drøfte jobbrelaterte problemstillinger med dem hjemme.

– Leger er ikke flink til å søke hjelp når ting blir vanskelig, og de drøyer ofte lenge før de tar kontakt. Det er derfor viktig at vi i kollegastøtten er lett tilgjengelig. Når leger kontakter oss, er det oftest etter en laaaang strevsom periode, og da skal vi ha kort responstid. Det beste er om vi får til fysiske møter, selv om det kan være avstand. Jeg møter dem gjerne på kontoret, på dagtid eller på kveldstid alt etter som legen ønsker. I samtalene starter jeg gjerne med å informere om ordningen, hvordan den fungerer, at det ikke føres journal, og at det selvfølgelig er helt fortrolig det som kommer fram i samtalene. Det kan gjerne være 3-5 samtaler. Ut over det lytter jeg nok mest. For mange er dette kanskje første gang de setter ord på sin situasjon for noen i det hele tatt.

Eksperter på selvkritikk
Hva er det som er så spesielt med leger at de må ha denne typen for støtteordning?
– Det er en kjent sak at leger sent søker hjelp eller behandling. Leger er ikke alltid flinke til å følge de gode rådene de gir til sine pasienter om å sove nok, spise sunt og være i fysisk aktivitet. Leger er så vant til å være flinke, til å mestre og til å ordne opp. Hele livet har vi fått skryt for å være flinke. Vi er tåler lite kritikk. Da sitter det langt inne å skulle innrømme at man ikke fikser jobben, - eller ikke fikser livet i tillegg til jobben.

– Vi leger er eksperter på selvkritikk. Vi er rett og slett ikke særlig snille med oss selv. Jeg opplever at leger føler mye skam. Det gir gjenkjenning å snakke med en annen lege om disse tingene, og tilbakemelding fra en kollega teller gjerne mer enn trøst og råd fra for eksempel ektefelle. Selv om leger – og særlig de unge – er blitt flinkere til å bruke fastlegen sin til medisinske forhold, bruker de ofte ikke fastlegen til disse problemstillingene. Derfor er det viktig med et tilbud som støttekollegaordningen. I tillegg må jeg få trekke fram Villa Sana som er en del av Modum bad, der leger kan ta kontakt selv, og benytte seg av alt fra dagsbesøk til lengre opphold og de har også for partilbud.

Si nei
Hva gjør du selv, og hvilke råd vil du gi kolleger for å mestre legelivet?
Jeg er vel et godt eksempel på at leger ikke følger egne råd. Nå har jeg vært skikkelig forkjølet i 14 dager uten en sykedag. Men bortsett fra det, synes jeg at jeg klarer å balansere jobben med privatlivet ganske bra. Det er viktig å ha et sidespor som gir energi, og som en trives med. Enten man driver med hund, idrett eller håndarbeid, er det viktig å ha en aktivitet som man går helt opp i. Jeg driver med islandshest, og for meg fungerer det som mindfullnes når jeg er i stallen.

Og jeg jobber med meg selv for ikke å ha dårlig samvittighet. Jeg fikk et godt tips som jeg prøver å følge: Si nei minst to ganger om dagen. Det høres ikke mye ut, men hvis du teller etter, er det faktisk ikke så lett å kunne notere to ”nei” hver dag.

Og så må jeg få trekke fram viktigheten av gode kolleger. Her på kontoret har vi fagmøte hver uke i tillegg til den daglige "morrakaffen." På fagmøtene er det lav terskel for å ta opp det man måtte ha på hjertet, og særlig viktig er det å kunne snakke om de forholdene som ikke blir slik man hadde tenkt. Det er de tapte slagene som gnager. Da er det gull verdt å ha kolleger som husker at en klagesang er en sang som skal lyttes til. Det er ikke en stil som skal rettes.

Kjersti Oddvarsdatter Sæther
Styremedlem for Namf i Troms legeforening

Her finner du informasjon om støttekollegaordningen, inkludert hvem som er representantene i Troms: http://legeforeningen.no/kollegastotte