Hvilken framtid har de regionale helseforetak?

Høyre gikk til valg for nedleggelse av de regionale helseforetakene (RHF), og i et intervju i Aftenposten den 02.10.15 uttaler helseminister Bent Høie at dagens modell med RHF er for tungvinn med for mange beslutningsledd, og han ønsker en modell med mindre byråkrati.
Gro_Ostli_Eilertsen_700
Gro Eilertsen

Han har derfor satt ned et utvalg på 16 personer som ledes av Sterner Kvinnsland, tidligere direktør i Helse Bergen, for å se på hvordan sykehusmakten i Norge skal organiseres.

Utvalget domineres av representanter fra sør og inkluderer vår tidligere legepresident Hege Gjessing og tidligere helseminister Sylvia Brustad, men det er kun én representant fra Helse Nord (en pasientrepresentant) og én fra Helse Midt. Utvalget skal levere sin innstilling innen 1. desember 2016. Det er hovedsakelig 3 organisatoriske muligheter utvalget vil se nærmere på. Den første er å avvikle RHF og ha færre helseforetak direkte under departementet, den andre er å opprette et eget direktorat til erstatning for RHF og siste mulighet er å erstatte RHF med et nasjonalt helseforetak.

Samtidig med denne utredningen som tydeligvis tar sikte på å avvikle av RHF-ene har de regionale helseforetakene sammen, gjennom et høringssvar til Helse og omsorgsdepartementet (HOD), gitt uttrykk for at de har klare planer for egen framtidig eksistens. De vil ha friske penger for å etablere et kunnskapssenter i hvert regionale helseforetak, Sør-Øst, Vest, Midt og Nord for å utdanne egne legespesialister. Det vil da bli fire ulike spesialiseringsløp i Norge for bl.a. karkirurger, ortopeder, psykiatere, endokrinologer og muligens også allmennleger. Antallet LIS-stillinger for ulike legespesialiteter skal hvert RHF avgjøre og dimensjonere ut fra egne framtidige behov. RHFene vil med dette få større kontroll over legenes arbeidsplass i hele yrkeskarriæren.

RHFene er nok heller ikke i takt med de medisinske fakultetene i Norge. Disse går inn for en nasjonal medisinsk eksamen etter endt utdanning med den begrunnelse at kunnskapsnivået på nyutdannede leger skal være noenlunde lik. Legeforeningen som har 98% av Norges leger som medlemmer, ser også verdien i at legespesialister må ha samme kunnskapsnivå, og har lang tradisjon på å stille nøyaktig samme krav ved godkjenning av hver enkelt legespesialist. Dette gjelder utdanningen av legespesialister i alle fagområdene. Som de fleste vet er «Legers kontor for videre - og etterutdanning» bindeleddet mellom Legeforeningen og universitetene, og det er dette administrative og organisatoriske samarbeidet som RHFene nå vil ha friske penger fra HOD for å overta og administrere selv under navnet «Kunnskapssenter».

RHFene er i dag egne selvstendige sentre under HOD, og det er både positive og negative sider med denne organisasjonsmodellen. Det positive er at viktige beslutninger tas nær befolkningen i landsdelen, men ulik praksis mellom RHFene kan gi uheldige virkninger. Dette har vi som jobber i vitenskapelige stillinger nylig erfart. En stor andel av legeforskerne som har søkt på forskningsmidler fra Helse Nord for 2016 er for tiden svært frustrerte og vurderer nok å flytte sørover. Søknadsfristen på forskningsmidler var 1. september 2015, og for et par uker siden fikk 40 av ca 140 søkere (29%) avslag på søknaden på grunn av formelle feil. Feilene bestod i at det ikke var svart på alle spørsmålene, eller at det manglet vedlegg som var påkrevd da søknaden ble sendt elektronisk. Noen søkere som manglet få vedlegg fikk ikke avslag på søknaden, men grensen mellom de som fikk avslag og de som fikk godkjent søknaden til videre vurdering er høyst uklar. Den elektroniske databasen kontrollerte ikke at alle vedleggene kom med, og den var heller ikke i samsvar med søknadsveilederen fra Helse Nord som var på ca 30 sider. Til sammenligning fikk kun 3 av ca 550 søknader i Helse Sør-Øst (0,5%) avslag av samme grunn. Denne forskjellen i formelle avslag mellom Helse Nord og Helse Sør-Øst er såpass oppsiktsvekkende at det gir grunn til undring om det er noe her som ikke tåler dagens lys. I denne saken er det opplagt at Helse Nord risikerer å ekskludere de beste vitenskapelige forskningsprosjektene på grunn av strenge krav til formaliteter. Når dette skrives er klagefristen på avslagene fra Helse Nord ennå ikke gått ut, så i «tolvte time» har Helse Nord en siste mulighet til å rette opp denne forskjellsbehandlingen. Hvis ikke den høye andelen avslag reduseres, vil nok respekten for Helse Nord avta og deres omdømme svekkes, for denne saken er svært demotiverende for forskningsmiljøene i nord og uheldig for landsdelen.

Gro Østli Eilertsen