Prosjektet har blitt tatt godt imot både av pasienter, studenter og veiledere, det har rett og slett vært en suksess, og nylig har det også blitt innvilget midler til at pilotprosjekt legevakt kan fortsette.
Pilotprosjekt legevakt er et prosjekt hvor 3.- og 4.årsstudentene i grupper på to og to på egenhånd får ta imot uselekterte pasienter på legevakten under veiledning av en medisinsk ansvarlig lege. På den måten får vi som studenter anledning til å eksponeres for, samt å utfordre vår kliniske komfortsone under trygge og til dels skjermede omgivelser.
Man kan spørre seg om 3.- og 4.-klassinger virkelig er klare til å ta imot uselekterte pasienter? Nei, rent faglig er vi ikke det. Men vi kan bruke ferdigheter vi har tilegnet oss i kommunikasjon og faglig kunnskap ervervet hittil i studiet, godt iblandet litt sunn fornuft. Vi har pushet oss selv og blitt pushet, vi har utfordret egen komfortsone og vi har vokst. Vi har fått umiddelbare tilbakemeldinger på egne prestasjoner etter konsultasjonene, og gode tips om hva vi kan gjøre for å bli bedre. Mange av oss har lært at ikke alle konsultasjoner går like smidig for seg. Som en av mine medstudenter sa ”legevakten har vist seg å være en god øvelse i å lære å beherske, samt ro i land, situasjoner hvor man i utgangspunktet opplever å drukne på dypt vann uten land i sikte”.
Kunnskapsmessig har det gått opp mer enn ett lys. Basalfagene, det grunnleggende redskapet som tillater oss å sakte, men sikkert avansere i kunnskapstrappen, er essensielle. Rune Hennigs kunnskapstrapp, som virket avskrekkende på kullet i fjor, gir nå økt mening, inspirasjon og et lite spark bak. Insentivet til å lese basalfag har økt frapperende med pilotprosjekt legevakt og i takt med tiltagende frekventering på sykehuset. Bevissthet rundt egen kunnskap øker; ikke bare er jeg uerfaren, men også en god blanding av ubevisst og bevisst kunnskapsløs. Å vite hva man ikke vet, er noe av det mest verdifulle vi kan lære. Selv om det basalfaglige legger det viktige grunnlaget for de faglige ferdighetene, er ikke kunnskap noe man bare kan lese seg til. Et klinisk blikk og kliniske ferdigheter, for ikke å glemme kommunikasjon, er noe som må trenes og erverves over tid. Vi innser at vår viktigste læringsarena ikke er krokrygget over bøker, men sammen med våre fremtidige kolleger i deres kliniske hverdag. Som prøvekanin opplever jeg en studiemodell som hele tiden streber etter å gjøre meg og mine medstudenter best mulig rustet til å kunne møte vår fremtidige hverdag, og som ”styrker studentenes identitet som medisinerstudent”.
Etter å ha tatt del i pilotprosjekt legevakt har vi større iver og er mer kunnskapstørste enn noensinne, ikke minst har vi et økende ønske om å være med deg på vakt. Jeg oppfordrer deg derfor til å la meg bli med om jeg spør om mulighet til å følge deg en vakt eller to. Når du tar deg tiden til å vise meg din kunnskap og ditt fag, er du mitt forbilde, da motiverer du meg til å jobbe enda hardere. Og du er med på å forme meg til en forhåpentligvis mer habil fremtidig lege.
Louise Carlsen
3. årsstudent
Pilotprosjekt legevakt
Å være prøvekanin kan være risky business, men det trenger ikke å være det. Som første kull som følger ny studieplan har medisinstudentene på 3. og 4. året i høst fått den store gleden av å være prøvekaniner i pilotprosjekt legevakt.
