Intervjuet: Kirsti Ytrehus

Ytrehus startet livet med barnehage på Sinsenkrysset, deretter folkeskole i Mosjøen og realskole og gymnas i Molde, før hun så vendte tilbake til Oslo for medisinstudier som ble fullført i 1980.
Intervjuet_Kirsti_Ytrehus700x467
- Jeg var lenge i tvil om jeg skulle studere biologi eller medisin, men valget falt på medisin da det var litt sikrere samtidig som jeg kunne jobbe med biologi, forteller hun.

De gamle turnusreglene og fravær av Fetter Anton-gener gjorde at hun endte opp som nummer 86 i køen (noe som den gang tydeligvis var et veldig dårlig nummer) da turnusplassene skulle fordeles.

- Med et slikt nummer var ikke så mange steder igjen å velge mellom, så da ble det Narvik sykehus. Der hadde jeg det bra og lærte veldig mye, men kjente tidlig på en dragning mot forskningen. Da jeg hadde gjort unna distriktsturnus i Balsfjord søkte jeg på en stipendiatstilling her i Tromsø og har blitt her siden. Jeg er i utgangspunktet veldig interessert i både medisin og biologi, og det å kunne fordype seg veldig i biologien, noe som man kanskje ikke kan i like stor grad i den kliniske medisinen.

Feltet Ytrehus har valgt å fordype seg i er hjerteinfarkt, med doktorgrad på oksygenradikal skade på hjertet. I de senere år har hun jobbet mer med kardielle kjønnsforskjeller og det hypertrofe hjertet. Ved siden av forskningen er hun også leder av LVS – Leger i vitenskapelige stillinger.

Hva er LVS? Hva gjør du som leder der?

Der jobber vi først og fremst for å fremme forskning og utdanning innenfor medisin så det ikke blir glemt samt å jobbe for at de legene som driver med dette får gode betingelser. I tillegg jobber vi innad i Legeforeningen med å få fokus på forskning og undervisning.

Hvordan ser dere på at det er så få leger som underviser i basalfagene på medisinstudiet og hvorfor har det blitt slik?

- Det blir færre og færre dessverre. Det er stillinger som i utgangspunktet ikke er laget nødvendigvis for bare leger, så når du søker så konkurrerer du med folk med en annen type bakgrunn med kompetanse om disse fagene. I tillegg er lønnsnivået jo en del lavere enn det er i klinikken. En tredje årsak tror jeg kan være at det er mer fokus det praktisk kliniske i slutten av studiet, og dette gjør det lettere å velge denne veien senere.

Er det viktig at leger underviser medisinstudenter i basalfagene?

Vi synes det er viktig at det er noen leger som underviser i basalfag. Det kan være litt uenighet hvor viktig det er for studentene. Jeg har ikke noe fasitsvar på dette, men tror det kan være nyttig at de av og til har klinisk kompetanse slik at relevansen kommer frem i større grad og at man setter kunnskapen i et helhetlig bilde.

Hvordan skal man jobbe for å få flere leger inn som basalfaglige undervisere?

- Vi kan være flinkere enn vi har vært med å legge forholdene til rette. Det gjelder både lønn og arbeidsforhold som passer for en som også vil drive klinisk. Vi har jobbet med mange forskjellige tilnærminger til dette, blant annet bedre systemer for doktorgradsutdanning parallelt med klinisk spesialistutdanning slik at du kan forske på et basalfag innen de organsystemene du driver klinisk i.

Hva skal til for å kunne undervise på medisinstudiet?

- Det er en hovedregel at det på universitetet skal være forskningsbasert undervisning. Det betyr at de som underviser har en viss kompetanse innen det akademiske. Dette betyr igjen at du skal ha en doktorgrad eller være på vei til en doktorgrad for å komme fast inn som underviser. Har du utdanning bare på mastergradsnivå blir det å sammenligne med VGS, mens på universitetene skal man et nivå opp og ha litt vitenskapelig skolering.

Ok, men om man ønsker at flere leger skal undervise i basalfagene for å få en bedre klinisk relevans, kan man ikke da åpne opp for at også leger som faller utenfor hovedregelen deres kan få undervise?

- Man kan nok se for seg blanding her, men hovedideen bak universitetet er at det skal være forskningsbasert undervisning med en forståelse for hvordan kunnskap genereres. Vi kan ikke ha en stab bestående bare av vanlige klinikere, men det går an å ha litt mer blanding enn vi har. Det blir mer mestersvenn/lærling når man ikke løfter det opp og krever en akademisk kompetanse. I tillegg konkurrerer legene med folk fra andre utdanninger om disse jobbene, gjerne søkere med doktorgrad, og disse skal vurderes på samme grunnlag som legene.

Hvor lenge skal man være i sitt stipend før man starter med undervisning?

- Det er mange som har startet på et stipendiatløp og underviser 1. årsstudenter parallelt med det, og det går jo bra.

Men tror du at de som nettopp har startet med et stipendiatløp har en så mye større - akademisk forståelse enn rett før de startet at dette gjør at kvaliteten på undervisningen på grunn av dette nå er tilfredsstillende? Man kan jo se for seg at det ikke vil være en enorm forskjell her.

- Jeg har ikke testet dette ut egentlig, men vi har sett at når folk setter seg ned her så går man grundig inn i ting. Det har noe med det miljøet man er i som påvirker hvordan man legger frem stoffet og forståelsen for hvordan man går inn på basalfagene og ikke bare tar en summarisk gjennomgang.

Hvilke problemer ser du for deg at dette vil kunne skape?

- Det er mange ganger det kan bli litt for mye forenkling når man ser på ting i rent klinisk perspektiv, det kan bli litt feiltolkninger og forenklinger.

Du er helseminister for en dag, hva gjør du?

- Da ville jeg ryddet opp i det dårlige samarbeidet mellom helsedepartementet og kunnskapsdepartementet. De samarbeider ikke når det gjelder forskningsfinansiering. Når det kommer til utdanning er det kunnskapsdepartementet som har ansvaret og finansierer det hele, men de har liten interesse i hvordan dette skal foregå. Dette fører til at helsedepartementet styrer mye av dette og de har ikke kompetanse i hva en utdanning er og de har ikke kompetanse om hvordan et universitet organiseres. De skal ikke betale for det og de har ikke ansvar for å ansette lærere og så videre. Her ville jeg lagt til rette for samarbeid og invitert til mange felles møter.

Det høres bra ut. Har du til slutt et godt råd til unge leger?

- Ikke utsett forskningen om du syns det er interessant. Etter som årene går er det litt ”bordet fanger” både i yrkeslivet, familie og økonomi i tillegg til at unge folk har masse ressurser å er kreative. Starter du med en gang kommer du lengre som forsker og du kan gi mer tilbake til samfunnet.

Sondre Flægstad Koren
6. års medisinerstudent