Bakgrunn
Høy kvalitet i fagutvikling og forskning er en forutsetning for fremragende pasientbehandling. Det må være fokus på kvalitet i alle ledd og dette krever bl.a. at det legges til rette for fagutvikling, forskning og innovasjon både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten.
Det må legges til rette for god samhandling i alle deler av helsetjenesten, da det er en forutsetning for høy kvalitet og pasientsikkerhet, samt gode pasientforløp.
Dyktig ledelse er en forutsetning for drift og videreutvikling av gode tjenester i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Leger er helt sentrale i dette arbeidet enten som ledere eller som medvitere.
Utfordringer
- Det er en økende etterspørsel etter helsetjenester i befolkningen generelt og etter spesialisthelsetjenester spesielt.
- Flere pasienter skal utredes og behandles i kommunehelsetjenesten. Færre skal innlegges og henvises til sykehus. Kommunen skal videreutvikle kommunale akutte døgnopphold for å redusere innleggelser i sykehus.
- Det er utfordrende å skape helhetlige pasientforløp. Samhandling er et sentralt tema.
- Det er et økende behov for å styrke sykehjemsmedisin.
- Flere yngre med psykiske lidelser. Psykisk helse og rus er et satsningsområde.
- Økende flerkulturell befolkning, som kan ha særlige helseutfordringer.
- Behov for gode IKT-løsninger, som er viktig for kvalitetssikring av pasientforløp og samhandling, der målet er én innbygger – én journal.
Hovedproblemstillinger for yrkesforeningene i Sør-Trøndelag legeforening
- Norsk overlegeforening (OF): Legene i helseforetakene opplever stort press på arbeidstid og arbeidsmiljø med brudd på arbeidsmiljøloven og gjeldende avtaler. Forskning, fagutvikling og kontinuerlig kompetanseheving prioriteres ikke tilstrekkelig.
- Yngre legers forening (YLF): Implementering av faste stillinger for leger i spesialisering (LIS) er ikke fullt ut gjennomført, og de som allerede står i midlertidige stillinger faller utenfor ordningen. Vi er bekymret for at kortere utdanningstid vil føre til dårligere kvalitet i spesialistutdanningen. Gravide leger blir ikke alltid behandlet likeverdig.
- Allmennlegeforeningen (AF): Fastlegene mangler innflytelse på oppgave- og ansvarsfordeling mellom nivåene i helsetjenesten, da de ikke er inkludert i samhandlingsutvalg mellom helseforetak og kommuner. Oppgavetilfanget er for stort i forhold til antall fastleger.
- Foreningen for leger i vitenskapelige stillinger (LVS): Lønns- og arbeidsvilkår for leger i forskning og undervisning henger fortsatt etter utviklingen i andre legegrupper. Kombinerte stillinger er positivt, men nedgang i totallønn vil hindre rekrutteringen.
- Praktiserende spesialisters landsforening (PSL): Det er for få avtalespesialister i Sør-Trøndelag.
- Leger i samfunnsmedisinsk arbeid (LSA): Nye lovkrav utløser behov for samfunnsmedisinsk kompetanse i kommunene, som ikke kan møtes med dagens små deltidsstillinger. Kommuneoverlegestillinger oppleves som lite attraktive, noe som fører til lav rekruttering. Dette skyldes manglende samsvar mellom stillingsstørrelse og arbeidsoppgaver i mange kommuner.
- Norsk arbeidsmedisinsk forening (Namf): Det er for lave stillingsandeler for leger som innehar stilling i bedriftshelsetjenester (BHT), hvilket gjør det vanskelig å gjennomføre spesialisering og utøve medisinsk faglig ansvar.
- Norsk medisinerstudentforening (NMF): Medisinerstudentene har utfordringer knyttet til innhold og utvikling av studiet og turnusordningen.
Sør-Trøndelag legeforening vil møte disse utfordringene med:
1. Å ivareta medisinsk faglighet og kompetansebygging
Medisinsk fag og kompetanse må ligge som et premiss i alle beslutninger og all ledelse. Fagutvikling og forskning må være en forutsetning for all medisinsk virksomhet. Økt fokus på innovasjon.
Det innebærer å holde faglighet og medisinsk kompetanse høyt i:
- pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenesten (legehåndverk)
- forskning og innovasjon
- fagutvikling og kompetasebygging
- undervisning
Dette gjelder bl.a. i utvikling og drift av helsetjenestetilbud (f.eks. pasientforløp, IKT og samhandling), i forhandlinger om arbeidsforhold og i kontakt med media og helsemyndigheter.
2. Økt samhandling
Skape gode møteplasser og kommunikasjonsmuligheter mellom leger i spesialist- og kommunehelsetjeneste.
Det innebærer:
- å arrangere faglige kurs og seminarer for leger i primær- og spesialisthelsetjenesten gjennom kurskomitéen og i samarbeid med andre instanser
- å arrangere sosiale arrangement
3. Helsepolitisk synlighet og innflytelse
Være der beslutninger tas og øve innflytelse på styrende organer.
Det innebærer:
- å delta i utvalg og styrer som har helsepolitisk innflytelse
- å være synlig i media gjennom kronikker, uttalelser og leserbrev
- å samarbeide med brukerutvalg og pasientorganisasjoner
- å delta i Legeforeningens høringsarbeid
- å påvirke politiske myndigheter
4. Organisasjonsbygging
Arbeide for å engasjere og dyktiggjøre medlemmene i tillitsvalgtarbeid og helsepolitisk arbeid.
Det innebærer:
- å styrke kompetansen til tillitsvalgte
- å arrangere medlemsmøter om aktuelle tema
- å styrke og holde frem kollegastøtteordningen
- å samarbeide med Legeforeningen sentralt
- å ha gode og informative nettsider