Dette resulterte i at hun i år har blitt tildelt både formidlingsprisen ved SUS og Siddisprisen. Sistnevnte deles ut av Norsk Journalistlag Stavanger, og skal deles ut til en person, gruppe eller organisasjon som på en særskilt måte har bidratt til å skape en åpenhet og/eller debatt. I juryens begrunnelse ble det trukket fram at hun er en person som engasjerer seg sterkt for å bedre og sikre fødetilbudet til norske kvinner og deres familier. Hun bidrar til og starter debatter for å belyse arbeidsforhold, lønn og konkurranse om fagpersoner i fødselsomsorgen, og i tillegg har hun via sin rolle som leder for Legeforeningens menneskerettighetsutvalg internasjonalt bidratt til å vise solidaritet med kolleger i den tyrkiske legeforeningen som er under terrortiltale. Syd-Vesten har vært så heldige å få et intervju med prisvinneren.
1. Kjære Marit: gratulerer så mye med disse to prisene! Kan du fortelle litt om deg selv?
Tusen takk! Veldig stas med priser – alle syns jo det er kjekt å bli satt pris på! Jeg er jo gynekolog i hjertet, selv om jeg for tiden er avdelingssjef. Det prøver jeg å ta med meg hele veien – det er jo pasienten og faget som står i sentrum. Mange tror nok at hovedjobben som avdelingssjef er å sikre bunnlinja, men økonomien er jo primært et middel for å ordne det andre vi skal drive med – pasientbehandling, forskning, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende.
Utenom jobb er jeg glad i å være ute – det kan være fjellturer, (balkong)hagelivet, eller aller helst seiling! Jeg seiler regatta i sesongen og det er verdens beste avkobling – ingen kan tenke på jobb når man skal konsentrere seg 110% om å få båten til å gå så fort som mulig. Seiling er teamarbeid – akkurat som helsevesenet. Det våres heldigvis – som født og oppvokst i havgapet i Nordfjord er jeg ikke noen skiløper. Om vinteren er det teater og konserter som gjelder – jeg har en kulturgruppe fra tiden i Sentralstyret i legeforeningen som har holdt det gående i godt over ti år.
2. Hvilke saker engasjerer deg mest innen kvinnehelse akkurat nå?
Jeg er opptatt av at vi må få kunnskapen ut. Vi startet endometrioseskole ved SUS i høst - det er kjempeviktig at kvinner selv får kunnskap om sykdommen sin – mestring bidrar godt til helse.
Videre er jeg veldig opptatt av et differensiert fødsel - og barseltilbud. Det er en lykke at fødeloftet er støpt separat fra fødeavdelingen på Ullandhaug. Det at jordmødre kan være til stede for kvinnen i fødsel og dermed kan gi trygghet er kanskje det eneste som virker for å få fødselen til å gå “raskere” framover. Det er en enormt god investering å sikre dette i første svangerskap – da blir de neste så mye bedre! Og så skulle jeg ønske vi hadde et enda mer differensiert barseltilbud, inkludert at kvinner skal kunne velge å reise hjem tidligere etter fødsel. Dette gjelder ikke alle, men de som har god ammeerfaring, et friskt barn og har født normalt bør kunne få velge tidlig hjemreise. Og da mener jeg spesifikt å kunne velge, ikke at de må.
Klinisk jobber jeg fremdeles en del med celleforandringer på livmorhalsen, og da er det nærliggende å trekke frem at jeg gjerne skulle ønske at vi hadde et enda bedre tilbud her. Dette gjelder selvfølgelig også flere steder innen vårt fagfelt. Men at kvinner for eksempel må betale selv for HPV-vaksine eller hormonbehandling for overgangsalder-plager, behandlinger som vi vet er forebyggende eller gir bedre livskvalitet, provoserer meg.
3. Hvilke utfordringer ser du med fremtidens helsevesen?
Å klare å beholde flinke folk – leger så vel som andre yrkesgrupper. Vi trenger datasystemer som avlaster oss, ikke kvadruppelplotting i ulike systemer. I tillegg er det en økende spagat mellom det generelle og det spisse. Vi gjør mer og mer på vakt – det er riktig – men det blir vanskeligere å oppnå en god bredde som basis for å spesialisere seg. Jeg syns jo legeyrket er verdens beste jobb – hvordan klarer vi å bygge videre sånn at yrkesgleden ikke forsvinner i alle datasystemene og kravene?
4. Hvordan vil nytt sykehusbygg påvirke den lokale helsetjenesten i Stavanger?
Hm. Jeg håper det blir til det bedre – men det fordrer jo at tilgangen blir god. Jeg tror Vestlandslegen – at medisinstudenter fra Bergen skal ha de siste tre årene fullt og helt i Stavanger – vil gjøre mer: leger som er utdannet ved SUS og i allmennpraksis og kommunehelsetjenesten i regionen vil i større grad ønske å bli værende. Jeg både håper og tror at dette vil bidra til et økt akademisk fokus.
Selve bygget i seg selv blir jo bra for pasienter og ansatte – ingen kommer til å savne lekkasjene i trappegangen eller fem-sengsrom med toalett på gangen. Delingen av sykehuset kan være utfordrende, samtidig kan pasientene oppleve at det blir mer effektivt når leger og andre som skal være på Våland (der det blir poliklinikk og dagbehandling) aldri må gå på en akutt operasjon eller snakke med en pasient på sengepost.
5. Beskriv en perfekt ettermiddag for deg
Det må være sommertid! Må si onsdagene der jeg sykler rett til havna i Sølyst, så er det pizza på veg ut til startpunktet og diskusjon om hva som er best strategi. Kapteinen vår mener rev er ekstrautstyr, så da kan det av og til være litt diskusjoner om hvilket seil og så videre. Noen timer seiling, og i havn og sykle hjem – herlig!
6. Hvilke råd vil du gi til andre kollegaer som ønsker å være en tydelig stemme for fag eller faggrupper i media?
“Berre gjer det!” -for å si det på godt nynorsk. Som lege har en unik innsikt, og mange er i tillegg flinke til å formulere seg. Dersom du selv tar initiativ ved leserinnlegg kan man eventuelt få en venn til å lese gjennom - tenk på hvem som er leseren av innlegget. Om en blir spurt om å stille i intervju er det viktig å få sitatsjekk, og ikke minst få rede på mest mulig. Hva skal det brukes til, er det del av en større sak, er det andre som blir intervjuet, osv. Journalister er også folk, og leger flest er vant til å snakke med folk. Er det direkte er det greit å ha noen stikkord foran seg, i alle fall liker jeg å ha noen tanker om hva jeg må få fram. Og om du selv syns det gikk helt forferdelig kan du trøste deg med at en lærer av alt, og ingen tenker lenge på hva andre gjør. Det er stort sett kjekt, og alltid lærerikt. Samfunnet bygges av enkeltmennesker. Det å bidra med innspill på felt en har kompetanse på bidrar til å bygge et bedre samfunn – trur eg.