Kurs i Helserett for leger (Gardermoen)

Kurset er svært relevant for både allmenn- og sykehusleger, jfr. godkjenninger. Kurset er avholdt flere ganger og har fått meget gode tilbakemeldinger.
Hvis man melder seg på begge kursene blir det kursavgift på kun kr. 1000,- for dag 2.

Godkjenninger:
Kurset er søkt med 9 valgfrie kurspoeng til videre- og etterutdanningen i allmennmedisin.

Kurset er søkt godkjent med 9 timer som valgfritt kurs for leger i spesialisering og spesialistenes etterutdanning i samfunnsmedisin, psykiatri, barne- og ungdomspsykiatri, barnesykdommer, øyesykdommer, fødselshjelp og kvinnesykdommer, fysikalsk medisin og rehabilitering, indremedisin, generell kirurgi og revmatologi.

Kurset er søkt med 9 timer for spesialistenes etterutdanning i hud og veneriske sykdommer og 8 timer i spesialistenes etterutdanning i øre-nese-halssykdommer.

I løpet av karrieren vil de aller fleste leger motta klager fra pasienter, pårørende eller «samarbeidende» helsepersonell. Det stilles stadig større krav: Flere nasjonale retningslinjer og rundskriv, møteplikt, meldeplikt og andre plikter kan føles tyngende for enhver lege.
Kurset er basert på kasuistikker hentet fra reelle klagesaker, hverdagslige problemstillinger og «mediasaker». Kasuistikkene belyser relevant lovverk som fastlegen forholder seg til i det daglige og setter dem inn i en «hverdagslig» og gjenkjennbar sammenheng.
Undersøkelser har vist at så mye som 25 prosent av leger mente at en klagesak, og omstendighetene rundt den, ville kunne medføre at de skiftet arbeidsplass. Videre opplyste en tredjedel av legene som var «utgangspunktet» i en tilsynssak, at saken kunne medføre at de ble usikre på om de hadde valgt rett yrke.
Målet med kurset er at man i etterkant har kjennskap til hvordan tilsynsmyndigheten jobber og hovedreglene i helselovgivningen. Dette vil gjøre at man som lege lettere skal klare å manøvrere i et uoversiktlig farvann hvor gjedda lurer i sivet. Håpet er at kurset skal bidra til at man over tid mestrer jobbhverdagen på en god måte og klarer å stå i de utfordringene man daglig møter.
Endringer i førerkortforskriften høsten 2016 gjorde også at leger har fått vesentlig større ansvar i førerkortsaker. Inngående kjennskap til førerkortforskriftens helsekrav er derfor avgjørende for å unngå å gå i ei fallgruve.
Foredragsholder er Cato Innerdal. Han har tidligere jobbet i overkant av 6 år som ass. fylkeslege og konst. fylkeslege i Møre og Romsdal. Han har også jobbet som seniorrådgiver i Statens helsetilsyn. Han er nå kommuneoverlege i Molde kommune og seniorrådgiver i Helsedirektoratet (i «førerkortseksjonen»).

08.30 – 09.15: Tilsynssaker mot leger – hva er det?
Som lege føler man seg ofte alene når klagen kommer og tilsynssak opprettes. Men hva er egentlig en tilsynssak? Hva er «advarsel», «tilbakekall av rekvireringsrett», «tap/suspensjon av autorisasjon»? Hva skal til for å få en slik reaksjon fra Statens helsetilsyn? Hvordan svarer man tilsynsmyndigheten? Hvilke rettigheter har man som lege når tilsynsmyndigheten banker på døra?
09.15 – 10.00: Forsvarlig helsehjelp – hva er det?
Forsvarlighet og uforsvarlighet er sentrale begrep i helselovgivningen. Men hva ligger i disse begrepene? Er feil diagnose det samme som uforsvarlig helsehjelp? Er det et brudd på forsvarlighetskravet når du sender en pasient hjem fra legevakta med feil diagnose, og pasienten dør?
Hvor langt går legens ansvar? Hvilket ansvar har legen for den helsehjelpen som helsesekretærer, sykepleiere og andre medhjelpere yter?
10.00 – 10.15
Pause.
10.15 – 11.00: Rett til å tie, plikt til å tie og plikt til å si ifra
Taushetsplikt er et bærende element i helse- og omsorgstjenesten. Men hvor langt går den egentlig? Når gjelder taushetsplikten og når gjelder den ikke? Når har du rett til, og når har du plikt til å fravike taushetsplikten? Hva gjør du når pårørende, helsepersonell, politi, barnevern, Nav og fylkesmannen ber om taushetsbelagt informasjon?
Leger har også i mange tilfeller opplysningsplikt og meldeplikt? Hva er forskjellen på disse pliktene? Og når går de foran taushetsplikten?
11.00 – 11.45: Samtykkekompetanse
Pasientens rett til å bestemme er ufravikelig. Eller er den det?
Hva er samtykkekompetanse og hvem har det? Hvordan gjøres en samtykkevurdering og hvordan skal avgjørelser om dette gjøres for å være i tråd med lovverket? Hvilke følger har det for pasienten, pårørende og legen når pasienten ikke lengre har samtykkekompetanse?
Må det alltid oppnevnes verge når pasienten mangler samtykkekompetanse? Har legen plikt til å melde fra om vergebehov? Hva om legen ikke melder fra? Hvilke konsekvenser kan det få?
11.45 – 12.45
Lunsj
12.45 – 13.30: Helsehjelp med tvang
Hva gjør du når pasienten nekter helsehjelp? Hva skal til for at helsehjelp kan gis med tvang? Og er det situasjoner hvor tvang er ulovlig?
Hvilke forpliktelser har legen når helsehjelp gis med tvang? Hva må legen gjøre før tvungen helsehjelp gis?
13.30 – 14.15: Helsehjelp ved alvorlige psykiske lidelser
Hva gjør legen når pasienten ikke vil la seg undersøke? Når har legen lov til å be om bistand fra politiet?
Psykisk helsevernloven ble 1. september 2017 endret. Disse endringene har stor betydning for når tvungent psykisk helsehjelp kan gis. Sentralt i lovendringene er pasientens samtykkekompetanse. Innebærer alvorlig sinnslidelse alltid manglende samtykkekompetanse? Hva ligger det i helsepersonells begjæringsrett?
14.15 – 14.30
Pause.
14.30 – 15.15: Dokumentasjonsplikt og journalføring
Hva har man plikt til å dokumentere? Hva er nok? Hvilke momenter må være med, hva bør være med og hva kan med fordel utelates? Hva betyr en god journal for helsehjelpen og når klagen kommer?
Hva betyr det at dokumentasjon skal skje uten ugrunnet opphold? Har legen hovedansvaret for dokumentasjon der flere samarbeider om å gi helsehjelp?
Når skal epikrise sendes? Har fastlege eller legevakt rett på epikrise? Kan «ny» fastlege kreve at journal oversendes fra «gammel» fastlege?
15.15 – 16.00: Innsyn i pasientjournal og krav om retting/sletting
Når har pasienten, foreldre, pårørende eller andre innsyn i en pasientjournal? Når kan man nekte å gi innsyn? Hva gjør man når en pasient vil ha opplysninger i journalen rettet eller slettet?
Fatter du et vedtak når du tar slike avgjørelser? Kan avgjørelsene påklages og ev. til hvem? Kan det få økonomiske konsekvenser for deg som lege dersom man «feilaktig» avslår et krav om innsyn, retting eller sletting?
16:00 – 16.45: Forskrivning av vanedannende legemidler
Hvordan skal man sikre forsvarlige vurderinger ved forskrivning av vanedannende legemidler? Hvordan følger tilsynsmyndigheten med og hvordan håndteres slike tilsynssaker?
Hvilke følger kan uforsvarlig behandling med vanedannende legemidler ha for legen? Kan det også ha «direkte» økonomiske konsekvenser for legen? Hvordan unngår man å bli «pillelege»?