Vi er enig i at dagens struktur og opplæring innenfor enkelte fagfelt er for ustrukturert og tilfeldig. Det settes av lite tid til å aktivt drive fokusert spesialisering, og dagens LIS er i større grad en del av produksjonen enn en person i opplæring. I tråd med gruppen mener vi og at det må settes av tid til dette, og antall legestillinger må økes. Det er ikke enkelt med det økonomifokus vi ser i spesialisthelsetjenesten, men Legeforeningen må fortsette å jobbe kontinuerlig for dette.
Innenfor de kirurgiske fag er det i rapporten foreslått overgang til hovedspesialiteter med to års basistjeneste i bunnen. Det blir og diskutert konsekvenser av dette, spesielt i forhold til det desentraliserte sykehustilbudet vi har i Norge. Kirurgiske fag er per i dag preget av økt grad av sentralisering, og lite tyder på at dette vil endre seg i fremtiden. Det er dog viktig å påpeke at det også på mindre sykehus må finnes vaktberedskap innenfor kirurgiske fag pga. geografien vi har. Vi tror at en overgang til mindre generellkirurgisk kompetanse innenfor flere spesialiteter (foruten gastrokirurgi) vil svekke den desentraliserte beredskapen vi har i dag. Gastrokirurgi blir sannsynligvis de eneste spesialistene med kompetanse til å ha en ”generell” kirurgisk vakt. Det vil være vanskelig å har flere bakvaktssjikt på de fleste andre sykehus enn universitetssykehus. Dette da man er avhengig av robuste fagmiljøer for å kunne opprettholde en vaktordning innenfor dagens vernebestemmelser. Det vil og kunne bli problematisk å ha store nok gastrokirurgiske fagmiljøer for dekke dette på de minste sykehusene. Det er viktig å sikre generellkirurgisk kompetanse også inn i en ny ordning med hovedspesialiteter. Mulig generell krirgi og bør bli en større del av spesialiseringen også innenfor andre spesialiteter som urologi. Samtidig må man sikre strukturert etterutdanning og jevnlige hospitering ved større sykehus for de som skal ha generellkirurgisk bakvakt på mindre sykehus for å opprettholde kompetansen.
Den indremedisinke gruppen har ett sterkt fokus på generell indremedisin for å opprettholde vaktkompetansen på alle sykehus. Dette støtter vi. Vi er og enig om at spesialiseringsforløpet og må formaliseres og legges bedre til rette for strukturert opplæring og unngå forlenget spesialiseringstid.
Vi støtter anbefalingen om å opprette kompetanseområder innenfor mottaksmedisin, traumekirurgi og smertemedisin. Det blir og viktig å involvere primærhelsetjenesten spesielt innenfor området smertemedisin.
Om man på generell basis bør endre spesialiseringsløpet fra grenspesialisering til hovedspesialiteter er vi usikre på, på lik linje med uenighet innad i de forskjellige fagene og mellom faggruppene. Konsekvenser og innhold innenfor de forskjellige fagene må utredes ytterligere før man kan komme med ett bestemt svar på dette. Kanskje kan det være fornuftig med forskjellige systemer innenfor forskjellige fag?
Godkjent i styremøte 3. april 2013.
Høringssvar – Landsstyresak - Fremtidig spesialitetsstruktur
Innledningsvis mener vi det er viktig å vurdere dagens spesialitetsstruktur opp mot den raske utviklingen i dagens helsevesen. Vi mener gruppen har gjort en grundig jobb, og har vurdert de viktigste faktorene omkring dette innenfor de største fagområdene kirurgi og indremedisin.