Generelt sett er der stor variasjon når det gjelder hva som utføres av plastikkirurgi ved de ulike sykehus her i landet. Meget av virksomheten bestemmes rimeligvis utfra hva den enkelte plastikkirurgiske avdeling eller seksjon er vant med å gjøre, samt hvilke kvalifikasjoner den enkelte plastikkirurg har, og selvsagt også hvilket pasientgrunnlag sykehuset har. Noen inngrep er så sjeldent forekommende, og så kompliserte faglig sett, at de kun skal utføres ved bestemte sykehus. For eksempel skal behandling av barn med leppe- kjeve- gane- spalter, en behandling der Norge forøvrig ligger langt fremme internasjonalt, kun foregå på Rikshospitalet eller ved Haukeland sykehus i Bergen. Alle større brannskader i landet skal behandles av brannskadeavdelingen ved Haukeland sykehus. Den sjeldne tilstanden "transseksualisme" hvor behandlingen består i å skifte kjønn hormonelt og kirurgisk, skal kun foregå ved Rikshospitalet. Noen sykdommer, for eksempel enkelte medfødte misdannelser i hode- og ansikts- skjelettet, er så spesielle at de ikke behandles her i landet i det hele tatt, men henvises til spesialiserte sentre i utlandet.
De krav som stilles for å kunne bli godkjent spesialist i plastikkirurgi bestemmes av myndighetene i nært samarbeide med Dnlf. Det foregår nå også en internasjonal standardisering av dette regelverket for hele Europa. Godkjente spesialister i våre naboland fyller som regel også de norske kravene, og godkjennelse av den enkelte spesialist innen Skandinavia krever som regel kun en administrativ behandling i departementene.
Fordi plastikkirurgi er faglig sett veldig innholdsrikt og sammensatt, kan det også være vanskelig å avgrense det mot mange andre medisinske spesialiteter, som for eksempel øre- nese- hals- spesialiteten, kjevekirurgi, øyesykdommer, generell kirurgi, ortopedisk kirurgi, barnekirurgi og hudsykdommer. Derfor vil samme type inngrep kunne utføres av ulike spesialister og avdelinger på de ulike sykehusene. Eksempelvis utføres håndkirurgi av ortopeder på noen sykehus, og plastikkirurger på andre. Reduksjon av store bryst stelles vanligvis med av plastikkirurger, men leger med kvalifikasjon innen spesialiteten "generell kirurgi", og som har relevant tilleggsopplæring, kan også utføre slike inngrep. Samme type medfødte misdannelser, for eksempel hypospadi (en misdannelse av urinrøret hos gutter), utføres noen steder av barnekirurger, og andre steder av plastikkirurger.
Det ligger også i sakens natur at plastikkirurgen ofte har et nært samarbeid med kirurger på andre avdelinger, idet der ofte foreligger plastikkirurgiske problemstillinger hos pasienter med en annen hovedlidelse. Det hender for eksempel at der etter forskjellig type kirurgi hvor komplikasjoner har tilstøtt oppstår defekter i huden eller under huden. Eller det kan dreie seg om hud- og muskel- defekter ved store bruddskader.
Norge er i dag inndelt i 5 helseregioner, alle tilknyttet et universitet som bl.a. utdanner leger. To av disse regionene ligger i Oslo-området, tilknyttet Universitetet i Oslo, med Rikshospitalet og Ullevål sykehus som sine hovedsykehus. Bergen med Haukeland sykehus og Universitetet i Bergen er én region, Trondheim med sitt Regionssykehuset og universitet utgjør én region, og Tromsø med sitt Regionssykehus og universitet en femte region. Alle disse regionene har sine plastikkirurgiske avdelinger, med noe variabel størrelse og spesialisering, kfr. også tidligere i dette avsnitt om bestemte oppgaver for ulike sykehus.
På sentralsykehus-nivå finnes der enten egne plastikkirurgiske avdelinger, eller plastikkirurgien utføres i en seksjon tilknyttet en større kirurgisk enhet. Sentralsjukehuset i Rogaland, Telemark Sentralsjukehus og Sykehuset Østfold er slike sykehus. Ved andre sentralsykehus, og noen fylkessykehus, finnes der kirurger med plastikkirurgisk spesialitet som arbeider sammen med den øvrige kirurgiske staben. De utfører gjerne en del planlagte inngrep som sorterer under plastikkirurgi, og bistår dessuten sine kolleger med praktisk og teoretisk hjelp der man har behov for plastikkirurgisk ekspertise.
Radiumhospitalet, som er et spesialisert sykehus innen kreftbehandling, har også faste plastikkirurger som kompletterer den kirurgiske virksomheten med rekonstruktive løsninger etter kreftkirurgi.
I Den norske lægeforenings målbeskrivelse for plastikkirurgi finnes det helt i begynnelsen, under "Beskrivelse av faget", følgende definisjon av plastikkirurgi:
"Plastikkirurgi er en egen rekonstruktiv kirurgisk spesialitet som omfatter undersøkelse, vurdering og behandling av medfødte og ervervede deformiteter som omfatter hud, underhud, og underliggende muskelskjelettsystem. De viktigste arbeidsområdene er følgende:
Medfødte misdannelser, traumatologi (= skadekirurgi), tumorkirurgi (= for det meste kreftbehandling), sårbehandling, brannskader, håndkirurgi, rekonstruktiv kirurgi og estetisk kirurgi."
På denne bakgrunn forstår vi at faget plastikkirurgi er meget omfattende og sammensatt, og anvendelsen av det er like relevant og viktig enten det praktiseres som spisskompetanse i et av våre regionssykehus, eller består av en faglig samarbeide med kolleger i et av landets fylkessykehus.