Norsk plastikkirurgisk forening

Fag

Historisk utvikling

Begrepet "plastikkirurgi" har sin opprinnelse fra det greske ordet "plastikos" som betyr å forme, å skape, og har således intet med materialet "plast" å gjøre.

Tidligere brukte vi her i landet betegnelsen "plastisk og rekonstruktiv kirurgi" om faget, men da det var en noe lang og tungvint betegnelse gikk man for en del år siden over til ordet "plastikkirurgi".

Det rekonstruktiveelementet i plastikkirurgien er basalt, idet det endelige målet til enhver tid er å gjenopprette normal anatomi og funksjon i de ulike kroppsavsnitt.

Faget er i den store sammenheng ganske ungt, og dets utvikling har akselerert i løpet av 1900-tallet. Skadene som soldatene i skyttergravene ble påført i 1. verdenskrig, og brannskadene som oppsto da brennende krigsfly styrtet i 2. verdenskrig, førte til at mange leger innen ulike kirurgiske spesialiteter konsentrerte seg om å utvikle nye metoder for å hjelpe alle disse krigsofrene. Mange av de skadde hadde grotesk vansirede ansikter, og typisk for situasjonen var at flere øre- nese- hals- kirurger, som representerte en mer etablert spesialitet og var vant til å operere i hode- og hals- regionen, brukte alle sine ressurser på å kunne rekonstruere de skadde. Således var det en lege med bakgrunn i sistnevnte spesialitet som ble en foregangsmann og en av grunnleggerne av moderne plastikkirurgi, nemlig den britiske Sir Harold Gillies.

Storbritannia har hele tiden ligget langt fremme i fagets utvikling, og den første generasjon av norske plastikkirurger har opp gjennom årene knyttet nære bånd til sine britiske kolleger. Overlege Halfdan Schjelderup fra Bergen holdt i 1975 forelesning i den prestisjetunge engelske forelesningsserien "Gillies Lecturers". Vi viser for øvrig til "æresmedlemmer" i medlemslisten idet dette reflekterer norsk foregangsmenn i faget.