Norsk indremedisinsk forening

Lederen har ordet

Hva kan vi som indremedisinere gjøre?

Pasienter med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusproblemer har ofte kroniske indremedisinske sykdommer. Mange får ikke diagnostisert og behandlet disse sykdommene slik de burde, og det fører ofte til økt lidelse og for tidlig død.
Kåre Inge Birkeland
29. september 2019

Slike pasienter lever i gjennomsnitt 15-20 år kortere enn en referansepopulasjon og en stor del av overdødeligheten skyldes sykdommer det finnes behandling for. Alle de vanlig ikke-smittsomme folkesykdommene diabetes, hjerte-/karsykdom, kols og kreft forekommer hyppigere hos pasienter med alvorlig psykisk sykdom.

Det er tankevekkende at disse pasientene ofte ikke opplever å få nødvendig tilgang til diagnostikk og behandling. Anne Høye og medarbeidere fra UNN og Universitet i Tromsø har dokumentert dette gjennom flere studier og har blant annet vist at en høyere andel personer med schizofrenidiagnose ikke hadde fått diagnostisert hjerte-/karsykdom før sin død av hjerte-/karsykdom sammenlignet med andre (1,2). 

Årsakene

Årsakene til denne overhyppigheten av kroniske indremedisinske sykdommer blant personer med schizofreni og manisk depressiv sinnslidelse er mange: Uheldige levevaner med røyk, stillesitting og usunt kosthold er viktige. I tillegg vet vi at noen antipsykotika har uheldige metabolske bivirkninger, med vektøkning, dyslipidemi, nedsatt glukosetoleranse og/eller diabetes som resultat (3). Men felles genetiske eller andre bakenforliggende risikofaktorer kan også ligge bak sykdommene.

Dette kan vi gjøre

Hva kan vi som indremedisinere gjøre? Først må vi erkjenne problemene og ikke avstå eller utsette indiserte undersøkelser hos pasienter med alvorlig psykisk sykdom. Det kan selvsagt være krevende; hvis pasienten ikke kommer til avtalt tid, ikke har så lett for å sitte eller ligge stille under undersøkelsen eller ikke samarbeider på vanlig måte osv. I slike situasjoner må både vi som behandlere og systemet vi arbeider i vise fleksibilitet. Så må vi og alle leger som behandler slike pasienter sørge for regelmessig (årlig?) vurdering av de vanlige risikofaktorene for hjerte-/karsykdommer slik som arvelig disposisjon, røyking, blodtrykk, blodlipider og blodsukkernivå. Her kan «Hjertefrisk» algoritmen utarbeidet av fagmiljøet ved Oslo universitetssykehus være til god hjelp (4). Men karlegging og diagnose er ikke nok – risikoreduserende behandling og oppfølging er minst like viktig.

Flere har ansvar

Det er selvsagt ikke bare indremedisinere som har ansvaret for den somatiske helsen til pasienter med alvorlig psykisk sykdom og/eller rusproblemer. Fastlegene spiller en hovedrolle og legene ved de psykiatriske institusjonene likeså. Det kan være en utfordring at andelen ikke-leger ved mange DPSer og psykiatriske sykehus øker, og det kan svekke den medisinfaglige kunnskapen nær pasienten og nødvendig fokus på somatisk helse.

Hvor skal vi være til stede?

Bør indremedisinere være mer til stede i de psykiatriske institusjonene? Det kan godt hende at flere av de større psykiatriske institusjonene burde ha faste indremedisinere tilknyttet – på heltid eller utlånt fra de somatiske avdelingene. Personlig mener jeg at psykiatri og somatikk burde samarbeide langt tettere og i størst mulig grad være samlokalisert.

Faglandsråd

På det nylig avholdte Faglandsrådet hvor vi var tre deltakere fra Norsk indremedisinsk forening, og de fleste av Legeforeningens spesialitetsforeninger var representert, vedtok vi en resolusjon som setter dette temaet på dagsordenen. Vi håper det vil føre til aksjon både hos myndigheter og i fagmiljøene. Pasienter med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusproblemer trenger også en god somatisk helsetjeneste.   

  1. Heiberg IH, Jacobsen BK, Balteskard L, Bramness JG, Naess Ø, Ystrom E, Reichborn-Kjennerud T, Hultman CM, Nesvåg R, Høye A. Undiagnosed cardiovascular disease prior to cardiovascular death in individuals with severe mental illness. Acta Psychiatr Scand. 2019;139:558-71.
  2. Heiberg IH, Jacobsen BK, Nesvåg R, Bramness JG, Reichborn-Kjennerud T, Næss Ø, Ystrom E, Hultman CM, Høye A.Total and cause-specific standardized mortality ratios in patients with schizophrenia and/or substance use disorder. PLoS One. 2018 Aug 23;13(8):e0202028.
  3. Birkenaes AB, Birkeland KI, Engh JA, Faerden A, Jonsdottir H, Ringen PA, Friis S, Opjordsmoen S, Andreassen OA. Dyslipidemia independent of body mass in antipsychotic-treated patients under real-life conditions. J Clin Psychopharmacol. 2008;28:132-7
  4. https://oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/klinikk-psykisk-helse-og-avhengighet/hjertefrisk-hjelpemiddel-for-oppfolging-og-tiltak-hos-pasienter-med-psykiske-lidelser-eller-rusmiddelproblemer-i-kardiometabolsk-risikogruppe. Addressert 14.09.19