Bedre og sikrere innlogging på nettsidene til Legeforeningen!

Innlogging på Legeforeningens nettsider vil erstattes med en sikrere og bedre løsning, mer informasjon kommer snart!

Den private innboksen i portalen forsvinner i løpet av kort tid. Varsel om dette ble lagt ut på meldingssiden 11. juni 2019.

Norsk indremedisinsk forening

Lederen har ordet

Digital pasientkommunikasjon – tid for at klinikerne engasjerer deg

Jeg var nylig på et møte innkalt av Direktoratet for eHelse for å bidra med en indremedisiners synspunkter på hvordan våre pasienter skal få elektronisk tilgang til prøvesvar fra sykehusene.
Kåre I. Birkeland
5. desember 2018

Direktoratet ønsket innspill på deres målbilde for hvordan en slik tjeneste bør implementeres.
 
Dette målbildet er utarbeidet av DIS (Digitale innbyggere i spesialisthelsetjenesten) prosjektet. De regionale helseforetakene har via Nasjonal IKT HF over flere år hatt en felles satsing på digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten (DIS) og det er siden 2015 utviklet flere slike tjenester for spesialisthelsetjenesten på helsenorge.no.

Portal for digitale innbyggertjenester

Helsenorge er valgt som nasjonal portal for digitale innbyggertjenester. Det er vedtatt at innbyggerne skal ha enkel tilgang til kvalitetssikret informasjon om helse, livsstil, sykdom, behandling og rettigheter. Dette skal gjøre pasienter og brukere mer delaktige og i større grad være med å utforme egne tjenestetilbud.

Resultater i 2019?

Prosjektet har pågått en tid og vil trolig levere de første resultatene i 2019. Private klinisk kjemiske laboratorier har allerede løsninger for dette og det er ingen tvil om at vårt offentlige helsevesen også må legge til rette for det. Allerede i dag kan de fleste pasienter lese journalnotatene via «Min journal», men det har altså tatt tid å få en løsning der de kan se sine prøvesvar. Noen av utfordringene som må løses, er om dette skal gjelde alle typer prøvesvar (klinisk kjemi, patologi røntgen osv.), om pasienten først skal få tilgang etter at rekvirerende lege har sett svaret og hatt anledning til å gjøre tiltak og hvilken tilleggsinformasjon (referanseverdier, kommentarer) som skal følge svarene. En separat utfordring er at pasienten på denne måten ofte vil få informasjon som ennå ikke er kommet til fastlegen, hvilket kan være uheldig. 

Direktoratet for eHelse har kommet langt i dette arbeidet allerede, og det planlegges en gradvis introduksjon ved i første omgang å gi pasienttilgang til et begrenset utvalg svar. Det er viktig at de kliniske fagmiljøene er aktivt med på å velge ut hvilke prøvesvar innen de ulike spesialitetene som er særlig egnet for slik digital kommunikasjon med pasientene. 

Frykt for digital tilgang til prøvesvar

Mange kliniske kolleger har uttrykt frykt for at digital tilgang til prøvesvar vil skape unødig frykt hos pasientene og genere mange telefoner til behandlende lege. I følge refererte erfaringer fra andre nordiske land som har hatt slik visning av prøvesvar til pasientene en stund, ser det ikke ut til å være tilfelle. Erfaringene er stort sett gode, en informert pasient er en fornøyd pasient og en fornøyd pasient gir en fornøyd lege.

Eksempler på prøvesvar

Et eksempel  på prøvesvar som kunne tenkes lagt ut it første runde er måling av serumkonsentrasjoner av legemidler der pasienten selv kan justere doser for å nå terapeutisk nivå. Med gode, skriftlige rutiner for dosejustering og kontrollprøvetaking, burde det kunne fungere godt for mange legemidler.  Et annet eksempel kunne være måling av HbA1c hos pasienter med diabetes eller tyreoideafunksjonsparametre ved tyroksinsubstituert hypotyreose. 

Pasientinvolvering

Med et slikt system er det jo nærliggende å tenke at neste steg er direkte elektronisk kommunikasjon mellom lege og pasient (for eksempel via sikker epost). Det potensielle omfanget og tidsbruken av en slik mulighet skremmer mange kliniske kolleger. Jeg er imidlertid overbevist om at pasientinvolvering og brukermedvirkning vil øke i tiden som kommer og at det vil føre til bedre og mer fornøyde pasienter. Jeg tror også at pasientene representerer en ubrukt ressurs som, hvis vi klarer å utnytte den, kan avlaste oss og andre ansatte i helsevesenet på sikt.

Digital kompetanse

Det fordrer at vi tar i bruk nye digitale løsninger og at klinikerne får tilgang på nødvendige verktøy og tilstrekkelig brukerstøtte. Det fordrer også økt digital kompetanse blant leger. Vi må starte med studentene og, digital kompetanse kommer nok inn i de nye nasjonale læringsmålene for medisinstudiene i Norge. Det blir spennende å se hvordan de fire fakultetene vil implementere dette i undervisningen og eksamensarbeidet. Vi som er engasjert i videre- og etterutdanning av leger bør nok også integrere digitale verktøy og formidle kunnskap om digitale ressurser på våre videre- og etterutdanningskurs. Da må vi også være åpne for å ta inn andre faggrupper som lærere og instruktører som kan supplere vår kliniske kompetanse og dyktiggjøre oss til å bidra med integrasjon av klinisk kompetanse med dagens og morgendagens teknologi.