I 1996 opplevde vårt fag Obst&Gyn den store skandalen: En fremstående engelsk vitenskapsman var blitt avslørt som juksemaker og avskjediget i vanære. Vi kjenner alle historien om Malcolm Pearce. De to store tidsskriftene The Lancetog British Medical Journal tok dengang begge et oppgjør med scientific misconduct: Leger har et selvstendig ansvar for å arbeide mot forfalskning og plagiat. Hvem ellers? The Lancet advarte: "How many more patients will have to be mistreated and how much more dishonest research will have to be conducted and published before our complacency finally damages the reputation of the medical research community beyond repair?". BMJ sluttet seg til dette: "We join the Lancet this week in calling for the British medical profession to try yet again to tackle research misconduct effectively".
Jeg vil gjerne få fortelle mine norske kolleger om mitt møte med „scientific misconduct".
I GYNEKOLOGEN er den 5th World Congress of Perinatal Medicine i Barcelona i september 2001 allerede omtalt. Jeg holdt der to forelesninger om henholdsvis tre-dimensjonal ultralyd og om malformasjoner i første trimester. Professor i gynekologi Asim Kurjak fra Zagreb var leder for sesjonen om 3D-ultralyd. Han var president i World Association of Perinatal Medicine, og en av verdens mest sentrale aktører innen ultralyd og perinatalmedisin. Da jeg i mitt foredrag konkluderte med at 3D-ultralyd idag ikke er bra nok, svarte han med: „Disagreement with Blaas", og: „Tomorrow, I will show you beautiful images of the brain of 9-week-old embryos with live 4D-ultrasound", og: „Blaas jobber med „out-dated technology". Han hadde åpenbart ikke forstått de fysiske prinsipper for 2D- og 3D-ultralyd som jeg nettopp hadde forklart i min forelesning, og heller ikke de anatomiske detaljer jeg hadde beskrevet. Jeg bestemte meg for å ta en grundig titt på hans publikasjoner.
To uker etter kongressen fikk jeg det nyeste eksemplaret av boken „Fetal and Neonatal Neurology and Neurosurgery, 3rd edition, 2001, eds: Malcolm Levene, Frank Chervenak, Martin Whittle. Publisher: Harcourt, Elsevier group" i posten. Jeg hadde skrevet et kapittel om ultralydbeskrivelse av den føtale hjerneutvikling. Interessant var imidlertid kapitlet før mitt kapittel, nemlig „Ultrasound of first trimester, CNS development: Structure and circulation" skrevet av Asim Kurjak og Sanja Kupesic. I ukene etter Barcelona kongressen hadde jeg lest endel av Kurjak's og Kupesic's publikasjoner og var blitt fortrolig med deres skrivemåte. Derfor reagerte jeg på kapittel 4, hvor de skrev „here we present our data about two- and three-dimensional sonoembryology of the brain". Språket og innholdet forekom meg kjent, samtidig som det ikke lignet Kurjak og Kupesic‘s stil. Det tok meg flere dager før jeg forsto at hele teksten var klippet ut fra seks av mine tidligere publikasjoner, inkludert doktorgraden min. Det aller meste av teksten var rene kopier, forfatterne hadde ikke engang forsøkt å forandre språket. Mine artikler var bare delvis sitert. Lange tekstpartier fra doktorgraden min ble fremstilt som deres eget arbeid, uten at den opprinnelige kilden ble nevnt. Kurjak og Kupesic hadde hver fått et eksemplar av doktoravhandlingen min, overrakt personlig av meg, på en kongress i Tyrkia i mai 1999.
I bokkapitlet viste Kurjak og Kupesic også et 3D-bilde av fem fostre som tidligere er blitt publisert i en review artikkel av Zagreb-gruppen som "Kurjak A, Kupesic S, Banovic I, Hafner T, Kos M. The study of morphology and circulation of early embryo by three-dimensional ultrasound and power Doppler. J Perinat Med 1999;27:145–57". Forfatterne hevdet i denne review artikkelen å ha studert 270 tidlige graviditeter med 3D-ultralyd. Det var overraskende a t forfatterne viste det samme bildet en gang til i bokartikkelen, uten å referere til den originale artikkelen. Etter min oppfatning er bildet forfalsket, idet tre fostre som er 10 uker og eldre er blitt forminsket og presentert som embryos fra syv til ni uker.
!
Kopiering av mitt arbeid kunne jeg ikke akseptere. Sturla Eik-Nes er medforfatter av alle mine artikler. Sturla er president av ISUOG (International Society of Ultrasound in Obstetrics and Gynecolgy). Asim Kurjak var medgründer og mangeårig styremedlem av ISUOG, og han var fremdeles co-editor av foreningens tidsskrift „Ultrasound in Obstetrics and Gynecology". Jeg er medlem av Editorial board. Sanja Kupesic var medlem av foreningens styre. De to hadde altså bedratt to kolleger i samme forening. Det må i denne sammenheng sies at vi alle kjenner hverandre, men at Sturla og jeg alltid har holdt litt avstand fra Kurjak og hans gruppe, fordi det i mange år fra forskjellige hold er blitt uttrykt skepsis til Kurjaks vitenskap og publikasjoner.
Vi ville klage, men behandling av slike alvorlige klager er ikke enkel. Det er selvfølgelig politikk med i spillet, og vennskap, allianser og foretningsforbindelser å ta hensyn til. Å trekke tilbake en utgave av en stor bok med 50 kapitler skrevet av internasjonalt anerkjente forskere er en kostbar og vond affære. Editor Malcolm Levene sa til oss at det hadde tatt ham syv år å sette sammen boken. Det sier seg selv at forlagets utgifter ved en tilbaketrekking av boken ville bli betydelige.
Vi sendte en klage til forlaget med god dokumentasjon av plagieringen: Alle kopierte tekstpartier i bokkapitlet og originalteksten i våre publikasjoner ble fargelagt, slik at omfanget av kopiering ble tydelig. Vi sendte en tilsvarende klage til ISUOG. Her trakk Sturla seg ut av saksbehandlingen fordi han var inhabil, og den kommende president-elect Karel Marsal overtok behandlingen av klagen. Vi sendte også en klage med dokumentasjon til Dekan av det Medisinske Fakultet ved Universitetet i Zagreb. Både forlaget Elsevier og ISUOG's klagenemd hentet inn uttalelse fra Kurjak og Kupesic, som prøvde å bagatellisere hendelsen, men innrømmet og beklaget plagiering. I slutten av april 2002 tok ISUOG følgende avgjørelse:
"ISUOG" Statement Complaint of Scientific Misconduct by Harm-Gerd Blaas against Asim Kurjak and Sanja Kupesic's ‘Ultrasound of first trimester CNS development: structure and circulation' – Chapter in ‘Fetal and Neonatal Neurology and Neurosurgery', 3rd edition, 2001 (Churchill Livingston):
"In full consideration of the complaint, relevant publications and the response from Drs Kurjak and Kupesic, the ISUOG Board has concluded that the publication of this chapter constitutes plagiarism of the previously published original work of the complainant and that the complaint is justified. It is therefore the decision of the Board to accept the resignation of Drs Kurjak and Kupesic as members of ISUOG, and their withdrawal from ISUOG's forthcoming World Congress. Drs Kurjak and Kupesic will be ineligible for membership of the Society and associated benefits for a further three years.' London, April 30, 2002."
To internasjonalt anerkjente personer i fagområdet Gynekologi & Obstetrikk er blitt avslørt som plagiatører. Hadde ikke Kurjak provosert meg i Barcelona, ville jeg antagelig ikke ha finlest hans og Kupesic's bokkapittel. Kopiering av mitt og Sturla's arbeid var muligens ikke en førstegangs forseelse, men det lyktes nå å stable en adekvat reaksjon på beina mot hensynsløs scientific misconduct. Kurjak skulle opprinnelig få en fremtredende rolle på Oslo's 18th European Congress of Perinatal Medicine i juni, men han ble bedt om å trekke seg fra kongressen. Han vil heller ikke være tilstede på hverken ISUOG's verdenskongress i New York i november 2002, eller på den store "Dreiländertreffen" i Basel i oktober 2002, hvor han var tiltenkt en hovedforelesning.
!
Det nytter altså å protestere. Prosessen fra vi fremsatte vår klage til klagen var behandlet var kronglete og preget av lobby-virksomhet. Vi ble oppmerksomme på at det egentlig ikke fantes en internasjonal klageinstans for slike vitenskaplige forseelser. ISUOG hadde ikke regler for behandling av en slik sak. Enkelte ISUOG styremedlemmer mente at vår klage ikke var noe ISUOG skulle gå videre med. Men det fantes en klausul i ISUOG's regelverk som tillot styret å ekskludere medlemmer som i deres ‘reasonable opinion' var skadelige for foreningen. Det ble også krevet fra noen styremedlemmer i ISUOG at foreningen måtte ha en robust politikk mot scientific misconduct som dekket anklager om juks hos styremedlemmer, juks i presentasjoner på foreningens kongresser, og forfalskning og plagiering i foreningens tidsskrift. Derfor er ISUOG nå igang med å revidere regelverket sitt slik at scientific misconduct kan behandles.
Det vanlige er at scientific misconduct meldes til Dekan ved det medisinske fakultetet der plagiatøren arbeider. Vi vet ikke hvordan Dekan ved det Medisinske Fakultetet i Zagreb reagerte. Vi har ikke fått svar på vårt brev av mars 2002.
! ! !
Hvordan står det til i Norge? Har vi i Norge en klageinstans som man kan henvende seg til, og som eventuelt kan ta opp saken internasjonalt med lignende instanser i andre land? Er grov scientific misconduct en privat sak mellom plagiatør, forlag og den som ble kopiert? Mange vil helst ikke bli innblandet i slike affærer. Men er scientific misconduct ikke et anliggende som vi alle burde være opptatt av? Spørsmålet "… how much more dishonest research will have to be conducted and published before our complacency fina lly damages the reputation of the medical research community beyond repair?" bør vi også stille oss i Norge.
References