ENTOG-utveksling i Tsjekkia

ENTOG (European network of trainees in Obstetrics and Gynecology) hadde sitt 10.årsmøte i Praha 21./ 22.05.2002. I forkant av dette møtet er det en tradisjon å invitere assistentleger fra andre europeiske land til en ukes hospitering på Gyn/Obs avdelinger spredt over hele landet.

Slik havnet jeg på Kvinneklinikken ved Karls-Universitetet i Praha. For meg som er oppvokst i tidligere Øst-Tyskland var ikke Tsjekkia noe eksotisk reisemål. Som mange andre har også jeg dratt dit på utenlandsferie før 1989 og jeg var veldig nysgjerrig på hvordan forholdene i helsevesenet hadde blitt mer enn ti år etter de store omveltningene.

I Tsjekkia foregår sykehusvirksomhet nesten utelukkende innenfor et offentlig helsevesen som finansieres av staten og gjennom den enkeltes trygdeavgift til statskontrollerte trygdekasser. Nesten alle kvinner går til sin egen privatpraktiserenede gynekolog som alle har rett til trygderefusjon.

Spesialistutdanningen tar minst 6,5 år med eksamener etter 2,5 år og på slutten. Det kreves stor teoretisk kunnskap til begge. Den avsluttende prøven innbefatter også en praktisk del på operasjonsstua. I tillegg kommer en operasjonsliste som stort sett er lik den i Norge. Har man bestått første eksamen og kan vise til seks års tjeneste på sykehuset har man rett til å starte som privatpraktiserenede gynekolog.

Universitetsklinikken er en av seks gyn. avd. i Praha og har også lokalsykehusfunksjon for en del av byen. Klinikken hadde over 200 senger, 3600 fødsler per år og 80 leger (inkludert universitets- og deltidsansatte). Det er stor pågang av assistentleger som ønsker jobb på universitetsklinikken og ingen fikk mer enn 1års vikariat. Arbeidstid er fra 7.30 til 15.30, men 1-2 timer med overtid er vanlig og blir ikke lønnet. En assistentlege har en månedslønn på noe som tilsvarer 4000 norske kroner og dette er ikke noe å bli rik på selv om prisnivået er en del lavere enn her i landet. Utdanningskandidatene hadde i gjennomsnitt en primærvakt per uke og en helgevakt (lørdag og søndag) per måned. Det var samtidig seks leger på vakt, fire ass.leger og to spesialister, som også hadde tilstedevakt. En dag ble jeg med på vakt, hvor arbeidsbelastningen var moderat med fire primærvakter som deler kveld og natt mellom seg.

Siden slutten av 1800 tallet holder Kvinneklinikken til midt i byen i en ærverdig bygning med integrert storslagent kapell, lange korridorer og høye rom. Nødvendig oppussing var i gang og et splitter nytt senter for endoskopi var klinikkens stolthet. Jeg var imponert over utstyret på opersajonsstua (f.eks. Versapoint, laser), på fødeavd. (f.eks. fetal pulsoxymetri og STAN) og på poliklinikkene med flere gode ultralydapparat. Man brukte minst mulig engangsutstyr for å senke utgiftene.

Hva var så uvant for en utdanningskandidat fra Norge:

Det hersket en god gammeldags hierarki blant legene med professoren som en liten gud på toppen. På visitten ble jeg minnet om gamle tider på universitetet i Tyskland, hvor professoren går i spissen av en stor legeflokk og en sykepleier assisterer med spritflasken og tørkepapir.

Det fantes ikke kontorpersonale unntatt en sekretær til professoren. Legene skrev alt selv, dels på PC, men stort sett på skrivemaskiner. De var flinke med det, men det tok tid likevel...

Det var lite privatsfære på fødeavdelingen som var delt i to saler med fire fødesenger i hver sal, kun avdelt med halvhøye vegger og forheng. Forhengene var stort sett ikke i bruk og forbipasserende personale ble vitne til alt som skjedde. En formiddag det ble tangforløsning telte jeg på det meste 15 (!) personer som sto foran fødesenga for kun å se på. Det var professoren som stilte indikasjonen på forceps, hans overlege forløste, mens assistentlegen etter hvert fikk klippe trådene under suturering av riftene.

Jordmødrene var lite selvstendige og konfererte med legen om det meste. Vakthavende lege var til stede ved enhver fødsel for å forløse barnet og suturere rifter/episiotomi. Dette gir selvfølgelig en stor praktisk erfaring og man blir i utdanningsfasen også involvert i en stor mengde normale fødsler.

Det ble ikke lagt spesiell vekt på etablering av mor-barn kontakt etter fødselen, idet barnet med en gang etter avnavlingen ble brakt på et separat rom, hvor det ble stelt, veid etc. Deretter ble barnet påkledd og pakket i tepper, slik at kun ansiktet var synlig. Først da fikk moren barnet på magen, men allerde etter en time ble det plassert på barnestua, for at mor skulle kunne hvile etter fødselens påkjenninger.

Har jeg lært noe nytt faglig sett? Jeg har vært mye på urogynekologisk poliklinikk hvor jeg fikk en god innføring i perineal/introitus ultralyd. Jeg hadde ikke sett denne type ultralyd i praksis og det var imponerende, hvor mye informasjon en kan hente med denne metoden ved descens og inkontinenstilstander.

Kamil, assistentlegen som tok seg av meg på klinikken gjorde en fantastisk innsats: han introduserte meg på alle seksjonene jeg ønsket å besøke, avtalte og ordnet alt, slik at "dørene åpnet seg av seg selv".

Utvekslingen var en enestående måte å få en rask og intensiv opplevelse av spesialistutdanningen i andre europeiske land.

Det kan bare anbefales videre!