Norsk forening for otorhinolaryngologi, hode- og halskirurgi

Otologi

Otosklerose

Otosklerose eller otospongiose er en sykdom som angriper benet labyrintkapsel og gir områder med bennedbrytning og økt vaskularisering (otospongiose) og beinnydannelse (otosklerose).

Spesielt hyppig ses dette i området for det ovale vindu med fiksasjon av stapes og mekanisk hørselstap. Cochlea kan også rammes med ledsagende nevrogent tap. Otosklerose debuterer vanligst i 15-30-årsalder og ca 0,5-1,0% av befolkningen får hørselssymptomer. Arv spiller inn i omkring 50%. Kvinner får (???) kliniske symptom enn menn. Raskere progresjon i hørselstapet ses  ved graviditet  hos 7%. Hos 80 % er lidelsen bilateral. 

(Otologisk gruppe/utvalg for kvalitetssikring ØNHF 2011)

Diagnose:

Økende hørselstap, typisk kombinert, over tid. Mange har ledsagende tinnitus. Diffus svimmelhet kan være til stede , men ses ikke ofte.. Ved svimmelhet må annen etiologi vurderes. Utelukke hode-/øretraume. Normal otoskopi, men økt vaskularisering kan ses rundt det ovale vindu, otittforandringer med atrofi og tympanosklerose kan også gi hørselstap av kombinert type. Weber/Rinne må utføres og Rinne bør være negativ for 512Hz for at operasjon i det hele tatt skal vurderes.

Audiogram viser mekanisk eller kombinert hørselstap, ofte dårligst beinledning ved 2000Hz (Carhardt notch). Taleaudiometri passer med rentoneaudiogrammet, Normalt tympanogram. Stapediusrefleks ikke tilstede og typisk ofte invers. Sikker diagnose i enkelte tilfelle først ved eksplorativ tympanotomi.

CT gjøres vanligvis ikke, men viser forandringer typisk for både otospongiose og otosklerose. Spesielt viktig å gjøre CT før CI, da det kan være større lacuner i tinningbenet.

Behandling:

Ingen anerkjent  medikamentell behandling, selv om fluor har vært forsøkt. Behandlingstilbud avhengig av yrke/sosial aktivitet. Høreapparat bør alltid vurderes før operasjon og være forsøkt i de fleste tilfeller i 6-12 mnd. Indikasjon for operasjon bør være restriktiv,  da høreaaparat er stadig bedre. Operasjon tilbys med klar oppfatning om hvilken hørselstatus som kan oppnås,  da også bedre effekt av høreapparat er viktig (kan løfte taleoppfatningen fra 0 % til 100 %). Ved dobbeltsidig otosklerose kan 2. øre vurderes for operasjon etter 1 år hvis vellykket/stabilt resultat 1. øre. Å beholde et uoperert øre er ofte fornuftig.

Operasjon gjøres oftest i dag med  stapedotomi i narkose,  med fjerning av stapes overstrukturer og hull i stapesplaten. Mikrodrill og  laser gir likeverdig resultat. Endring til stapedectomi er fortsatt aktuelt ved plateproblem. Diameter på/materiale i protesen gir liten forskjell på resultatene. Vanligst brukes protese med diameter 0,4-0,8mm.

Ved operasjon bør flere enn 80% få bedre hørsel, sjanse for dårligere hørsel er 1-2%, mindre enn 1% kan  få varig svimmelhet. Chorda tympani bør søkes bevart, midlertidig funksjonsendring er imidlertid  vanlig. Risiko for skade på chorda tympani bør preoperativt tas opp spesielt med pasienter som er avhengig av smak og lukt i profesjonell sammenheng. Facialisskade er meget sjeldent. Tinnitus vil bedres for halvparten.

Oppfølging:

Weber-lateralisering kontrolleres postoperativ og eventuell nystagmus registreres. Stabiliserende tampong mot trommehinnen fjernes etter 1-10 dager, stemmegafler bør noteres ved hver kontroll, høreprøver ved spesielle behov og etter 1-2mnd. Høreprøver ved oppfølging ved behov og etter 6-12mnd. , deretter oppfølging ved behov.

Svimmelhet vil vanligvis avta raskt etter operasjonen. Hvis svimmelhet vedvarer med god hørselsbedring vil det oftest være tegn på perilymfatisk fiste og bør vurderes for reoperasjon. Hvis øret blir døvt med svimmelhet, bør AB og cortison innsettes.

Antibiotika lokalt eller systemisk er ikke standard, men gis ved mistanke om postoperativ infeksjon.