Norsk forening for otorhinolaryngologi, hode- og halskirurgi

Otologi

Ekstern otitt

Inflammasjon i øregangen med eller uten infeksjon. Kan bre seg til ytre øret og tinningbein. Livstidsinisdens ca 10%. Sjelden før 2 års alder. Deles inn i 1.Akutt < 6 uker. 2. Kronisk > 3 mnd. 3. Malign ekstern otitt med affeksjon av tinningbein.

(Otologisk gruppe/utvalg for kvalitetssikring ØNHF 2011)

 Etiologi

Pseudomonas aeruginosa og Staph. aureus er vanligste agens. Sopp (oftest aspergillus og candida), spesielt ved kronisk ekstern otitt eller etter langvarig lokal antibiotikabruk. Hudsykdommer. Allergi (nikkel, neomycin m.fl.). Økt insidens på sensommeren.

Symptomer og funn

Kløe, ubehag, smerte, sekresjon, dottfølelse, mekaniske hørselstap. Smerte forverres ved trykk mot tragus eller drag av aurikkel. Hoven, fuktig, rød øregang med detruitus. Eksem i cavum conchae. Obs facialisparese som tegn på malign ekstern otitt. Tympanogram er normal, og kan brukes for å differensiere fra akutt otitis media.

Disponerende faktorer

Vertsfaktorer: øregangsstenose, hårete øreganger, immunsuppresjon, cerumen dysfunksjon. Hudsykdommer. Psoriasis. Miljøfaktorer: fuktighet, traume (fingernegl, ørerensere etc) og høy temperatur i omgivelsene.


Utredning og diagnostikk

Bakt. us. fra øregang spesielt ved terapisvikt. Obs malign ekstern otitt ved diabetes og immunsvikt. CT tinningbein og ev. skjelettscintigrafi ved mistanke om malign ekstern otitt, komplikasjoner, cholesteatoma eller cancer. Ved bløtdelspatologi bør MR også tas.

Differensialdiagnoser

Øregangscancer vil kunne bre seg medialt,øregangscholesteatom, aseptisk øregangsnekrose ( typisk nedad fortil med benblott og sekvesterer ben), sopp eller trommehinnerperforasjon ved behandlingsresistens. Allergi (neomycin, hud- og hårprodukter etc)

Forebygging

Kun empiriske råd om å unngå all bruk av fremmedlegemer i øregangen og å holde ørene tørre. Behandle hudsykdom og allergi. Kan prøve å dryppe med surgjørende middel som 2% eddikløsning ( lages selv av kokt vann + husholdningseddik 2:1,. Alsolsprit, unngå mekanisk rensing direkte etter vanneksponering. Eksern otitt ved bruk av høreapparat er et økende problem. Daglig rengjøring av propp er viktig, utrensking hos ØNH lege ved behov, spesialpropp med ulike belegg og åpen proppløsning.

Behandling

Symptomatisk behandling: analgetika med NSAID og paracetamol. Sjeldent opiodkrevende smerter.

Lokal behandling: Ingen studier på nytten av øreopprenskning, men empirisk massiv støtte for at det har effekt. Utrensking manuelt / sug hos spesialist. Skylle med 2% eddiksyrevann eller fysiologisk saltvann. Hos pasienter med diabetes er det risiko for utvikling av malign ekstern otitt, disse må følges nøye og behandles med AB over lengre tid , ofte hospitaliseres , mens det sjelden vil være indikasjon for kirurgi i dag.

Tampongbehandling ved kollapset øregang med antimikrobielt- eller antiseptisk middel (feks. Alsolsprit, TCPB. Må holdes fuktig). Kan ligge inne i flere døgn, og brukes til øregangen er åpen nok for administrasjon av dråper.

Antibiotikavalget bør dekke for pseudomonas og staff aureus, for eksempel Terra-Cortril Polymyxin B (TCPB). Kombinert antibiotika- steroid dråper ser ut til å gi bedre smertelindring, rødhet og hevelse enn antibiotika alene . Antibiotikadråper beregnet for øynene kan og brukes, men vil vanligvis være mer basisk enn dråper for ørene. Behandlingstiden kan i første omgang være 1 uke, som forlenges til 2 ved fortsatt symptomer. Revurdere diagnosen og ta ev. baktus med resistensbestemmelse ved økende plager etter 2 uker eller manglende respons innen 48-72 timer. Ved ikke intakt trommehinne bør man være forsiktig med dråper med otoksisk antibiotika, lav pH og alkohol. Terra-Cortril Polymyxin B er tyktflytende, og antas tryggerer å bruke enn Sofradex. Øredråper med kinoloner er spesielt aktuelle ved kronisk otitt med perforasjon og ved badeører.

Langvarig lokal behandlig er ofte nødvendig ved soppinfeksjon. Utrensking + Krystallfiolett har vist aktivitet mot sopp og de fleste bakterier in vitro Ved øregangseksem og tørre forhold kan man bruke lokale steroider ( Diproderm) . Diprosalic liniment inneholder i tillegg salisylsyre.

Systemisk behandling: systemisk antibiotika har ikke vist seg å gi noen tilleggseffekt, og har ingen plass i behandlingen av ukomplisert ekstern otitt. AB er derimot aktuelt ved diabetes, stråleutsatt øre, immundefekt og utbredte infeksjoner. Ved malign ekstern otitt må systemisk behandling benyttes, og pasienten vanligvis innlegges Da tilstanden er potensilt livstruende vanligvis med pseudomonas aeruginosa som agens. Systemisk soppbehandling kan være indisert ved refraktære tilfeller.

Komplikasjoner

Malign (nekrotiserende) ekstern otitt som affiserer tinningbeinet. Øregangsstenose ( akvirert). Kronisk inflammasjon, kan også ses etter akutt otitt med subakutt forløp og lukket trommehinne hvor fuktighet kommer gjennom fortykket trommehinne til øregangen ( CT må tas for ikke å overse cholesteatomutvikling). Erysipelas. Aurikulær cellulitt. Myringitt. Perichondritt.