Norsk forening for otorhinolaryngologi, hode- og halskirurgi

Otologi

Aures alatae

Utstående ører. Deformitet av det ytre øre i form av manglende utviklet antihelix og eller stor cavum conchae, noen ganger kan scaphoidfolden og lobulus være forstørret.

(Otologisk gruppe/utvalg for kvalitetssikring ØNHF 2011). 

Diagnose:

I de fleste tilfeller er tilstanden bemerket av pårørende i tidlige barneår. Tilstanden har ofte en autosomal dominant arvelighet med inkomplett penetrans.

Grensen mellom hva som er et normalformet og deformert øre er noen ganger vanskelig å trekke og avhenger ofte av holdninger hos pasient og pårørende.

I litteraturen forholder man seg stort sett til mål på omkring 2 cm. Man måler da på tre steder:

  1. Distansen fra superiøre helix til mastoidalprosessen: Normalt 15-20mmm
  2. Distansen fra laterale helixkant til mastoidalprosessen: Normalt 15-20mmm
  3. Distansen fra overgangen mellom helix og lobulus: Normalt 15-20mmm. Denne distansen kan også måles som en vinkel, kalt den auriculocephale vinkel: Mellom 15-30 grader.

Beste tidspunkt for operasjon: Mellom 4-6 år (myk formbar brusk)

Supplerende undersøkelser:

Tilstanden vurderes med inspeksjon, palpasjon og måling. Det bør både pre- og postoperativt taes foto.

Behandling:

Det finnes en rekke metoder for korreksjon av deformitet i ytre øre. Generelt søker man å øke antihelixfolden og redusere cavum conchae.

De to mest brukte metodene i Norge er:

  1. Varianter av Mustarde hvor man bruker madrassuturer. Det kan brukes både permanent og resorberbart suturmateriell. Man rasper brusken anteriørt via fissura antitragica helica.
  2. Norzell metoden. Her benytter man seg av bor. Man skjærer gjennom brusken posteriørt, løsner hud fra brusk anteriørt og borer med diamantbor langs en tenkt antihelixfold anteriørt. Deretter tynnes brusken ut lateralt.

Man bør informere pasient og pårørende om hvilken metode man tenker å bruke, og gi realistiske forventninger til resultatet.

Inngrepet kan utføres i lokalanestesi, men utføres i narkose på barn.

Ørene pakkes sterilt og det legges sirkulær trykkbandasje. Trykkbandasjen kan fjernes etter 24timer. Suturer retroaurikulært fjernes etter 7-10 dager.

Oppfølging:

Vanligste komplikasjoner er hematom og infeksjon. Nekrose av brusk og suturmigrasjon kan forekomme.

Siste kontroll bør ikke være tidligere enn tre måneder etter inngrepet, da arrdrag kan forringe resultatet i lang tid etter operasjonen.