Norsk forening for otorhinolaryngologi, hode- og halskirurgi

Laryngologi/skopier

Utredning av stridor hos barn

Stridor er en skarp høyfrekvent lyd (latin; stridere=hvine) som oppstår på grunn av obstruksjon i de øvre luftveiene i nivå med larynx og trakea. Høres i inspiriet. Snorkelyder (stertor) er fremmedlyder pga obstruksjon høyere opp i nivå med svelget/tungerot.

(Laryngologisk utvalg/utvalg for kvalitetssikring ØNHF 2011).

Generelt:

Dette kapittelet vil ikke omtale behandling for hver enkelt tilstand. Vi går igjennom utredning og diagnostikk skjematisk.  Generelt er det de regionale ØNH-avdelingene som vurderer og behandler disse tilstandene. Utredingen kan også gjøres på andre ØNH-avdelinger, men avhenger av kompetanse både blant anestesileger og ØNH-leger på hvert enkelt sykehus. 

Diagnostikk:

Anamnese: Opplysninger fra foreldrene:

  • Kontinuerlig stridor eller kun episodevis?
  • Hoste ved svelging?
  • Fremmedlyder under pusting?
  • Endret stemme?
  • Startet rett etter fødsel?
  • Tidligere intubert/tracheotomert?
  • Forverring ved aktivitet, måltider eller skriking/stress?
  • Under søvn?
  • Pustestopp?
  • Snorking under søvn?
  • Normal vektøkning? "Failure to thrive"?
  • Tåler barnet normal fysisk aktivitet?
  • Har foreldre sett inndragninger i halsgropen?
  • Gulper barnet mye? Er barnet utredet for refluks?
  • Er barnet utredet for mulige misdannelser? Syndrom?

Inspeksjon/observasjon:

  • Hør på fremmedlyder under respirasjon: Stertor eller stridor eller en kombinasjon av disse? 
  • Craniofaciale anomalier: Retrognati? Micrognati? Stor tunge? Andre misdannelser?
  • Se etter subjugulære, intra- og subcostale inndragninger. Stridor i hvile uten stress?
  • Hvor alvorlig er pustevanskene? Bør barnet ha rask behandling? 
     

Dynamisk transnasal fleksibel (trakeo-)laryngoskopi:

Krever et ekstra smalt laryngoskop på spedbarn: 1,8-2 mm i diameter. Kan gjøres våkent på barn mellom 0 og 6 måneders alder. Større barn krever ofte narkose, men undersøkelse i sedasjon bør prøves først. Funksjonell undersøkelse hvor barnet skal puste selv.  Dette vil si at barnet er i lett narkose og derfor i en eksitabel tilstand hvor risiko for larynxspasme er stor. Hvis trachea skal undersøkes, må det appliseres lokalanestesi på stemmebånd. OBS larynxspasme.

Mikrolaryngoskopi

  • Kun vurdering av strukturelle anatomiske anomalier. Ingen funksjonsundersøkelse.
  • Kirurgisk behandling kan gjøres i samme seanse hvis det er aktuelt.
     

Billeddiagnostikk:

  • CT/MR collum 
  • Rtg. gjennomlysning trachea: Kaliberveksling av trakea og bronkiene. 
  • Bronkografi: Kaliberveksling av bronkier og/eller anomalier av nedre de luftveier. 
     

Annet:

pH-måling, impedansmåling 

Differensialdiagnoser:

  • Laryngomalasi 
  • Bilateral recurrensparese/PVCM 
  • Subglottisk stenose 
  • Trakeomalasi med eventuell bronkomalasi
  • Vaskulær malformasjon i luftveier (Subglottiske hemangiomer, trakeale hemangiomer, lymfatiske malformasjoner)
  • Laryngealt web
  • Cyster i luftveier (ventrikulære cyster/laryngoceler, linguale cyster)
  • Neoplasmer (Larynxpapillomer, juvenil fibromatose)
  • Fremmedlegemer (se "Fremmedlegemer i larynx" og "Fremmedlegemer i trakeobronkialtreet")

Oppsummering:

Få et inntrykk av hvilket nivå av luftveiene pustevanskene sitter ved å lytte til fremmedlydene. Gjør en dynamisk undersøkelse med fleksibel laryngo-(trakeo-)skopi våkent eller i narkose med selvpustende pasient. Dette må kun gjøres i samarbeid med erfarene og kompetente anestesileger. Få et inntrykk av hvor alvorlig pustevanskene er. Kan luftveiene midlertidig avhjelpes med CPAP? Må pasientens luftveier sikres før evt transport til regionssykehus?  Intubasjon eller trakeotomi? Ved medfødte luftveisanomalier, husk at pasienten kan ha andre, synkrone, luftveisanomalier.