Norsk forening for otorhinolaryngologi, hode- og halskirurgi

Laryngologi/skopier

Øsofagoskopi - rigid

Inspeksjon av øsofagus med anvendelse av rigide instrumenter. (Laryngologisk utvalg/utvalg for kvalitetssikring ØNHF 2011).

Indikasjoner: 

  • Diagnostikk: Øsofagitt, Strikturer, Malignitet, Syre - salmiakk skader.
  • Terapi: Dilatasjon - med hjelp av ulike typer bougier, f.eks. gummibougier, Pillingsonder, Savary-dilatatorer, Eder-Puestow-instrumentarium eller ballongdilatasjon.
  • Fjerning av fremmedlegemer
  • Sklerosering av variser
  • Innlegging av endoproteser - f.eks. Celestin, Atkinson.

Ved bedømmelse av lesjoner i hypofarynx og øvre del av øsofagus er den stive skopien overlegen den fleksible teknikken. Midtre del av oesofagus bedømmes omtrent like bra med begge teknikker. Fleksibel teknikk er derimot klart overlegen ved vurdering av distale øsofaguslesjoner og for bedømmelse av kardia-området.

Fordeler og ulemper med fleksibel respektive stiv øsofagoskopi:

Fleksibel skopi Stiv skopi

Fremmedlegemer - +

Strikturer +  +

Syre- og salmiakkskader -  +

Peristaltikk og reflux +  -

Øsofagitt + +

Malignitet + ++

ANATOMISK LOKALISASJON

Hypofarynx og øvre sphincter  - +

Mellomste øsofagus + +

Distale øsofagus + -

Ballongdilatasjon kan utføres ved hjelp av fleksibel eller stiv skopi, eller helst under samtidig røntgengjennomlysning. Ballongdilatasjon er klart mer fysiologisk enn bougier, da dilatasjon skjer perpendikulært mot strikturområdet og ikke tangentielt. Risikoen for perforasjon bør også være klart mindre. Bougidilatasjon bør derfor idag ikke foretas.

Det er vesentlig at ØNH-spesialiteten gir utdannelse innen begge teknikker. Øsofagoskopien utføres både i lokal og i generell anestesi, men for den rigide skopien fordres generell anestesi. 

Kontraindikasjoner: 

Kontraindikasjoner er fremfor alt rigiditet i cervikal og thoraxcolumna eller reumatikere med subluksasjon av dens. Nylig gjennomgått hjerteinfarkt er også en kontraindikasjon der all form av endoskopi; laryngo-, bronko- eller øsofagoskopi innebærer en risiko for vasovagale reaksjoner.

Komplikasjoner: 

Blødninger kan oppstå, men den mest fryktede komplikasjonen ved all form for øsofagoskopi er perforasjon, som kan forekomme i samband med dilatasjon eller ved at øsofagoskopet direkte penetrerer veggen, spesielt kaudalt der hvor øsofagus svinger over mot venstre. Postoperativ CRP og hvite blodlegemer gir oftest diagnosen, kombinert med retrosternal smerte eller smerte opp i mot jugulumområdet, holdfølelse i flanken og væske i plevra på lungerøntgen. Hvis en øsofagus røntgen skal gjøres må dette skje med  en vannløselig, vevsvennlig kontrast. I dag anvendes vanligvis angiografi kontrastmiddel som Omnipaque. Øsofagussonde og høydose intravenøs antibiotika kan i blant være tilstrekkelig som behandling. Åpent thoraxkirurgisk eller halskirurgisk inngrep kan dog tidvis være nødvendig.