Norsk forening for otorhinolaryngologi, hode- og halskirurgi

Audiologi

Cochleaimplantasjon (CI) hos barn

Cochleaimplantat (CI) er et elektronisk hørselshjelpemiddel for døve og svært tunghørte. Det består av en utvendig del, prosessoren, som omformer lydbildet og sender signaler gjennom intakt hud til selve implantatet, den innvendige delen.

Det består av en signalmottaker som ligger på tinningbenet, og en elektrode som er plassert i cochlea. Elektriske signaler sendes til hørselsnerven via flere elektrodekontakter som tilsvarer forskjellige frekvensområder. Dette gir den døve hørselsinntrykk som kan gi mulighet for å utvikle/forstå tale.

 (Audiologisk utvalg/utvalg for kvalitetssikring ØNHF 2010)
 
Landsfunksjon ved Rikshospitalet. Barn <18 år har rett til to CI og er rettighetspasienter også for CI 2.

Forutsetninger for CI:

  • Sneglehus og hørselsnerve tilstede.
  • Operabilitet fra anestesiologisk synspunkt.
  • Motivasjon for CI og den lytte- og språktrening det innebærer.


Indikasjoner for CI (per 01.01.2011):

Barn født døve eller som ikke har utviklet talespråk (prelingvalt døve):

  • Dobbeltsidig alvorlig hørselstap/døvhet der høreapparatbehandling ikke har medført forventet talespråkutvikling.

Implantasjon på døvfødte barn bør foregå tidligst mulig, helst før 1 års alder, jo tidligere, jo bedre prognose. Om >5 år har gått uten høreapparatstimuleringer blir prognosen dårlig.

Barn som har blitt døve etter at de har utviklet talespråk (postlingvalt døve): se CI til voksne.

Relative kontraindikasjoner:

  • Utpreget selvskadende atferd.
  • Ukontrollerbar epilepsi.
  • Alvorlig svekkete kognitive funksjoner.
  • Behov for MR-oppfølging av hjernen.

Indikasjon for henvisning til CI-utredning:

  • ABR-terskler > 75 dB HL og/eller ingen påvisbar/minimal effekt av høreapparat. Ved raskt progredierende tap kan bedre terskler/taleoppfattelse aksepteres.
  • Stabilt (ikke progressivt) sensorinevralt bratt fallende diskanttap med god basshørsel men dårlig taleforståelse, der høreapparattilpasning ikke er vellykket.
  • Mistanke om auditiv nevropati med alvorlig forstyrret taleoppfattelse der høreapparat ikke fungerer.
  • Alvorlig hørselstap etter meningitt er ø-hjelp!!!


Henvisningen bør inneholde:

Hørselshistorie (debut, evt. årsak, hereditet, høreapparatbruk). ABR. Flest mulig tidligere uformelle/formelle hørseltester, OAE, tympanometri, etc. Informasjon om psykomotorisk utvikling og øvrig helse, spesielt ved tilleggsvansker.

Utredning ved CI-senter:

I CI‑teamet inngår lege, audiofysiker/ingeniør, audiopedagog og audiograf. De foretar vurdering av tale- og språkforståelse, medisinske, psykologiske og sosiale forhold. Det gjøres rentone- og taleaudiometri, tympanometri, stapediusreflekser, OAE, taleoppfattelsestester (beroende på alder). Evt. kompletterende ABR (forutsettes gjort tidligere). CT + MR tinningben og MR cerebrum gjøres ved Rikshospitalet. Tilbud om genetisk testning.

Pasienten/foresatte informeres om CI, operasjon, komplikasjoner, rehabilitering og prognose. Utredningsresultatet sammenfattes og det gis tilbud eller avslag. Pasienten/foresatte må være motivert for CI, men samtidig ha realistiske forventninger. Pneumokokkvaksinering er et krav for barn, og inngår i vaksinasjonsprogrammet.

Operasjon:

Ca 5 cm lang incisjon retroaurikulært. Preparering av subperiostal lomme, utboring av benseng for implantatet. Cortikal mastoidektomi, bakre tympanotomi. Cochleotomi innved fremre, nedre delen av det runde vindu, alternativt fripreparering av det runde vindu og incisjon i dets membran før elektroden innføres i cochlea. Dens beliggenhet bekreftes ved elektrofysiologiske målinger og evt. røntgen/CT av tinningben.

Tilpassing av taleprosessor:

4‑6 uker postoperativt skjer lydtilpassing, dvs. programmering av taleprosessor ut fra høreterskel og ubehagsnivå for hver elektrode. Justering av lyden i 3-4 dager.

Oppfølging:

Pasienten motiveres til å bruke implantatet i størst mulig grad. Veiledning av foreldre, lyttetrening, tale/språktrening hos audiopedagog/logoped i hjemmemiljø og barnehage. Tilpasset opplæring i skolen. Planlagte kontroller ved Rikshospitalet etter 3, 6, 9 og 12, 18 og 24 måneder, deretter årlig eller når pasient/hjemmemiljøet ønsker dette. Evaluering gjøres av lyd- og taleoppfattelse, språknivå, mm.


Komplikasjoner til CI:

Tidlige: Svimmelhet, kvalme, tinnitus, chorda tympanidysfunksjon, sårinfeksjon (MÅ BEHANDLES AGGRESSIVT!).
Sene: Hudproblemer, sårinfeksjon, svimmelhet, facialisstimulering, tinnitus, avstøtning, implantatsvikt.
Sjeldne og alvorlige: Meningitt, facialisparalyse.