Bedre og sikrere innlogging på nettsidene til Legeforeningen!

Innlogging på Legeforeningens nettsider vil erstattes med en sikrere og bedre løsning, mer informasjon kommer snart!

Den private innboksen i portalen forsvinner i løpet av kort tid. Varsel om dette ble lagt ut på meldingssiden 11. juni 2019.

Norsk forening for otorhinolaryngologi, hode- og halskirurgi

Audiologi

Auditory Processing Disorder (APD)

Auditiv prosessering omfatter mekanismer som ligger bak følgende evner: Lokalisering og lateralisering av lyd; Auditiv diskriminasjon; Auditiv mønstergjenkjennelse; Temporal integrasjon og strukturering; Auditive ferdigheter i situasjoner med konkurrerende lydkilder; Auditive ferdigheter ved forringede akustiske signaler APD refererer til vansker i den perseptuelle prosesseringen av auditiv informasjon i CNS, demonstrert ved lav score i en eller flere av de ovennevnte ferdigheter.

APD-diagnosen forutsetter påvist svikt i nevral prosessering av auditivt stimuli som ikke skyldes høyereordens språklige, kognitive eller tilsvarende faktorer. APD kan føre til vansker med prosessering på høyere nivå, kan koeksistere med, men er ikke resultat av dysfunksjoner i andre modaliteter.  Man har erkjent at APD er en primær auditiv lidelse. Det ses komorbiditet med lese-skrive forstyrrelser, språkforstyrrelser, ADHD og Autismespekter lidelser. Internasjonale studier antyder en prevalens på 3-5 %. Fordeling gutter:jenter er 2:1. 

(Audiologisk utvalg/utvalg for kvalitetssikring ØNHF 2011).

Symptomer:

Personer med APD presenterer ofte en eller flere av følgende adferds karakteristikker:

  • Usikkerhet på hva de hører, svake lytteferdigheter.
  • Vansker med å høre i bakgrunnsstøy, blir lett uoppmerksom.
  • Vansker med å forstå komplekse muntlige beskjeder, spør ofte om igjen.
  • Vansker med å forstå rask eller uklar tale, spesielt ukjente dialekter.
  • Nedsatt evne til å lokalisere lydkilder.
  • Vansker med å lære sanger eller regler, dårlige musikalske evner.

Diagnose:

Tverrfaglig utredning med ØNH-lege, audiograf, audiopedagog, psykolog, psykiater og logoped.

Perifer hørsel: Rentone-, taleaudiometri, impedanstester (tympanometri, stapediusrefleksus), OAE og ABR (utelukke AN (se kap. 5.21)).

Sentral hørsel (bør inneholde minst en test i hver av de auditive prosessene):

  • Monaurale tester med lav redundans (lite overflødig informasjon)
  • Tale som mangler en del av frekvensinnholdet (Filtered words)
  • Tale gjemt når konkurrerende signaler skal gjenkjennes (Auditory figure ground)
  • Dikotisk/binaural interaksjonstest (Competing words, Dichotic digits)
  • Tester på oppløsning i tid (Duration pattern, Gaps in noise, Frequency pattern)
  • Binaural interaksjon (Binaural masking level difference (BMLD))

APD vurderings skjema (under bearbeiding per mai 2011) og anamneseopptak med foreldre.

Språktester ved logoped.

Psykolog bør utrede høyere ordens kognitive ferdigheter med tester på oppmerksomhet, hukommelse, perseptuelle oppgaver og eksekutiv funksjon.

Behandling:

Signalforsterkere i form av FM utstyr (Edulink/Isense).

Akustiske tilpasninger i klasserom (støydempning, høyttalere).

Tilpasset opplæring i skolen, tydelig og langsom tale fra lærerens side, gjentagelse eller bruk av visuelle hjelpemidler for å forsterke beskjeder.

Auditiv trening som utnytter hjernens evne til plastisitet kan være formell med dataverktøy (Fast for word, Earobics og Sound Smart) eller audiologisk utstyr ( lyttetrening i støy), eller uformell med enkle sentrale oppgaver som kan utføres i hjemmet. Man må ta i betraktning alder og komorbiditet med lese-skrivevansker, språkforstyrrelser og oppmerksomhetsvansker ved planleggingen av auditiv trening.