I år foregikk kongressen i Boston og den hadde et stort og variert program. Alt var meget velorganisert med god oversikt via en egen app, og mat og drikke var tilgjengelig underveis.
Det var sesjoner på alt innen brystkirurgi fra benigne tilstander, til de premaligne, risiko reduserende strategier, screening, neoadjuvant behandling, kirurgiske tips og triks, oppdatering fra pågående studier, bivirkninger av behandling og survivorship.
Det var lange dager med mye innhold og alt går stort sett i et forrykende tempo, men heldigvis var foredragsholderne stødige i engelsk. Det gjorde at det var enklere å følge med, noe jeg har opplevd kan være litt problematisk på enkelte andre kongresser. Det var også både veldig hyggelig og nyttig å reise med kollega Helle Skjerven slik at vi kunne diskutere problemstillingene de tok opp relatert til våre norske forhold.
Det ser ut til at våre amerikanske kollegaer sliter med mye av det samme som oss, ettersom det var mye fokus på ADH, papillomer og radiære arr og hvorvidt disse måtte eksideres eller kunne observeres. Det var flere postere med studier ift dette og trenden var at mindre (<1cm) store lesjoner kunne observeres dersom de var tilstrekkelig biopsert (>50%) og ikke hadde atypi (altså papillomer og radiære arr uten atypi). Ved små lesjoner kan man da kanskje komme unna med grovnålsbiopsi, ettersom timer til vakuumbiopsi, i hvert fall hos oss i OUS er en begrensende faktor.
Ellers var det flere postere og foredrag om kontrast mammografi. Det var tydelig at man også i USA sliter med MR kapasitet og kontrastmammografi synes da å være et godt alternativ med god sensitivitet og akseptabel spesifisitet. Man trenger da kun et vanlig mammografiapparat og jodholdig kontrast som de fleste røntgen avdelinger allerede har.
For de som måtte ha ubegrenset med midler var det mye morsom å se på og teste ut i utstillingshallen. Spesielt kan man drømme om et preparatfotoapparat som laget 3-D vurdering av preparatet med marginer i mm. Det var også mange fine ultralydapparater ettersom det er vanlig at amerikanske brystkirurger gjør ultralyd selv både pre- og peroperativt.
Det var lange dager med mye innhold og alt går stort sett i et forrykende tempo, men heldigvis var foredragsholderne stødige i engelsk. Det gjorde at det var enklere å følge med, noe jeg har opplevd kan være litt problematisk på enkelte andre kongresser. Det var også både veldig hyggelig og nyttig å reise med kollega Helle Skjerven slik at vi kunne diskutere problemstillingene de tok opp relatert til våre norske forhold.
Det ser ut til at våre amerikanske kollegaer sliter med mye av det samme som oss, ettersom det var mye fokus på ADH, papillomer og radiære arr og hvorvidt disse måtte eksideres eller kunne observeres. Det var flere postere med studier ift dette og trenden var at mindre (<1cm) store lesjoner kunne observeres dersom de var tilstrekkelig biopsert (>50%) og ikke hadde atypi (altså papillomer og radiære arr uten atypi). Ved små lesjoner kan man da kanskje komme unna med grovnålsbiopsi, ettersom timer til vakuumbiopsi, i hvert fall hos oss i OUS er en begrensende faktor.
Ellers var det flere postere og foredrag om kontrast mammografi. Det var tydelig at man også i USA sliter med MR kapasitet og kontrastmammografi synes da å være et godt alternativ med god sensitivitet og akseptabel spesifisitet. Man trenger da kun et vanlig mammografiapparat og jodholdig kontrast som de fleste røntgen avdelinger allerede har.
For de som måtte ha ubegrenset med midler var det mye morsom å se på og teste ut i utstillingshallen. Spesielt kan man drømme om et preparatfotoapparat som laget 3-D vurdering av preparatet med marginer i mm. Det var også mange fine ultralydapparater ettersom det er vanlig at amerikanske brystkirurger gjør ultralyd selv både pre- og peroperativt.
For de som har ultralydapparat tilgjengelig anbefalte de å sette kortisoninjeksjon ved granulomatøs mastitt. Det var en egen sesjon om dette der det ble vist til en fin artikkel fra 2022 (Yuan, QQ., Xiao, SY., Farouk, O. et al. Management of granulomatous lobular mastitis: an international multidisciplinary consensus (2021 edition). Military Med Res 9, 20 (2022). Den kan absolutt anbefales å ta en titt på for en mer systematisk tilnærming til granulomatøs mastitt.
Hvert år debatteres kontroversielle spørsmål. I år gikk første debatt på om man skulle gi neoadjuvant endokrinbehandling til premenopausale pasienter. Michael Dixon argumenterte for og Judy Boughey imot. Tror konsensus landet på at det kun var aktuelt hos pasienter med Luminal A svulster og i studier.
Neste debatt var om man skulle klipse patologiske lymfeknuter i axillen. Monica Morrow er som kjent imot dette og argumenterte følgelig imot. Hun er jo ikke den enkleste debattanten å møte, men en fornøyelig kirurg fra California ved navn Michael Alvarado gjorde en god jobb og argumenterte for at man med en klips (som med moderne lokaliseringsteknikker lett kan gjenfinnes), frigjør seg fra å måtte finne minimum 3 lymfeknuter, noe vi alle vet kan være problematisk.
For de som ikke allerede har tatt turen over dammen til et av ASBrS sine årlige møter kan dette anbefales på det varmeste! Neste år er møtet i Orlando Florida som vel forhåpentligvis kan by på noe bedre vær enn 6 grader og regn i Boston.
