Høring – Vurdering av endringer i akuttmedisinforskriften som gjelder kompetansekrav i ambulansetjenesten 11.11.20

Til Legeforeningen

11. november 2020

Helsedirektoratet er ved brev av 10. september 2020 fra Helse- og omsorgsdepartementet gitt i oppdrag å vurdere behov for å gjøre endringer i kompetansekrav til ambulansepersonell jf. akuttmedisinforskriften § 11.

 

Oppdraget til Helsedirektoratet er todelt:

1. Foreslå egnede funksjons- og kompetansekriterier som kan sikre at 2. års lærlinger i

ambulansefag innehar nødvendig ambulansefaglig kompetanse til å fungere andremann

på ambulanse.

2. Vurdere om det bør utvikles egne funksjons- og kompetansekriterier for medisin-,

sykepleier-, og parmedisinerstudenter i forbindelse med vikariater i

ambulansetjenesten.

 

Helsedirektoratet ber om innspill til arbeidet med å utarbeide endringen og vil deretter høre forskriftsutkastet i en egen utsending senere i år.

 

Til pkt 1:

 

Norsk forening for allmennmedisin (NFA) ønsker at kompetansekravene til ambulansepersonell skal være slik det er beskrevet i akuttmedisinforskriften som skal være oppfylt innen 1.mai 2022:

§ 11.Bemanning og helsefaglig kompetanse i ambulansetjenesten​

Ambulansebiler som yter ambulansetjenester skal være bemannet med minst to personer, hvorav minst én skal ha autorisasjon som ambulansearbeider. Der det er bare én ambulansearbeider, må den andre personen ha autorisasjon eller lisens som helsepersonell og nødvendig ambulansefaglig kompetanse. Begge personene skal ha førerkort for kjøretøyklassen og kompetansebevis for førere av utrykningskjøretøy.(...)For vikariater av inntil to måneders varighet kan det gjøres unntak fra kravet i første ledd om at begge personene på ambulansebilen må ha førerkort for kjøretøyklassen og kompetansebevis for førere av utrykningskjøretøy, dersom det ikke er mulig å skaffe personell som oppfyller disse kravene.​

Frem til nå har det vært et unntak slik at «Der det bare er én ambulansearbeider, må den andre personen ha relevant akuttmedisinsk, pleiefaglig og redningsteknisk kompetanse. Minst én person i ambulansebilen må ha sertifikat for kjøretøyklassen og kompetansebevis for førere av utrykningskjøretøy.

 

Vi ønsker at det skal være to kompetente ambulansearbeider i hver ambulanse, og at lærling ikke kan fylle rollen før lisens for helsepersonell er gitt eller nødvendig ambulansefaglig kompetanse er sikret. Vi mener at 2 år på videregående skole og ett år som lærling ikke er nok til å sikre kvalifisert observasjon og behandling av pasienter under ambulanseoppdrag. I kommuner med store avstander rykker ambulanse ofte ut på akuttmedisinske oppdrag hvor det må gis svært avansert medisinsk behandling, det handler om langt mer enn transportoppdrag. Det vil etter 2 år på videregående og 1 år som lærling også være å sette lærlingen i en vanskelig situasjon om håndtering av akutt kritisk syke skal ivaretas alene. Ofte vil kravet om å ha kompetansebevis for utrykningskjøretøy ikke være mulig å inneha før fullført lærlingetid. Kompetansebevis krever at man har hatt førerkort i klasse B i minst to år, og man må være over 20 år. Hvis det da bare er en person som har utrykningskompetansebevis samtidig som unntaket om at 2.års læringer skal ha godkjenning til å fungere selvstendig som 2.mann på ambulanse, vil dette medføre at lærlingen må ta eneansvar for behandlingen og observasjonen av den akutt kritisk syke pasienten under transport. Vi mener at lærlingen sikres bedre opplæring og veiledning ved å alltid ha en ambulansearbeider som veileder.

 

Det er viktig at rekrutteringen sikres gjennom gode systemer og praksis for lærlinger, men det må oppfylles ved at lærlingen kommer i tillegg til de to kompetente ambulansearbeiderne.

 

Til pkt 2:

 

NFA støtter at de kan vurderes om det bør utvikles egne funksjons- og kompetansekriterier for medisin-, sykepleier-, og parmedisinerstudenter i forbindelse med vikariater i

ambulansetjenesten. Det må da gjøres en konkret vurdering av unntakene og maksimal lengden på vikariater må defineres. Vi mener at dette kan være forsvarlig noen steder i landet, men at der hvor det er lang transportvei bør dette unngås. Det må selvsagt også alltid gis mulighet for en konkret vurdering av dispensasjoner i situasjoner hvor det er kritisk for å opprettholde en tilfredsstillende beredskap.

 

 

 

 

Med vennlig hilsen

Marte Kvittum Tangen                                                      Kjartan Olafsson

leder NFA                                                                              styremedlem NFA