Utviklingsplan 2030 skal være en helhetlige og langsiktig plan for utvikling av Sørlandet sykehus. Planen skal beskrive både tjenestetilbud, driftsmodell, organisasjon og infrastruktur. Utviklingsplan 2030 skal fungere overordnet og peke ut retningen sykehuset skal bevege seg i de kommende årene.
I arbeidet med å lage en utviklingsplan har man først beskrevet dagens situasjon for deretter å fremskrive hvordan man tror pasientforløp, befolkningen, infrastruktur og teknologi ser ut i landsdelen i 2030.
Norsk forening for allmennmedisin (NFA) vil uttrykke anerkjennelse for det store og grundige arbeidet Sørlandet sykehus har lagt ned i den foreliggende rapporten. NFA har ingen mening om hvordan den fremtidige sykehusstrukturen bør være på Sørlandet, men vi ønsker med denne høringsuttalelsen å gi noen generelle innspill til det fremtidige arbeidet med sykehusstrukturen.
De senere årene har den norske sykehusstrukturen blitt vesentlig omlagt og betydelig sentralisert i forhold til tidligere. Dette har vært prosesser der man har lagt ned sykehus, flyttet funksjoner og lagt om arbeidsmåter - med vekslende hell. For oss ser det ut som man ikke ser med et kritisk blikk på de sentraliseringsprosesser sykehusvesenet har vært igjennom når man går inn i nye strukturendringsprosesser.
Det fremholdes ofte, også i den foreliggende rapporten, at det er en rekke gevinster å hente ved å sentralisere funksjoner og slå sammen sykehus. Vi ser at det foreligger slike gevinster, men for oss er det åpenbart at det ved sammenslåinger og sentralisering også skapes problemer. Problemer som noen ganger er større og mer utfordrende enn de fordeler man oppnår. Fra vårt ståsted er det tydelig at å forholde seg til og samhandle godt med et stort sykehus er vesentlig vanskeligere enn å samarbeide med små, nære sykehus. Dette vil pasientene merke som økt tendens til feilkommunikasjon, misforståelser og større uklarheter i ansvarsforholdene.
Det trekkes ofte frem at det er kvalitetsmessige forbedringer ved behandling i store, avanserte sykehus. Vi mener at dette ikke er godtgjort for den store majoriteten av sykehuspasienter med "vanlige sykdommer". Vi ser at dette gjelder for de relativt få der det er behov for høyspesialisert personell, gjerne i de teknisk pregede medisinske fag. Men for de mange med enklere infeksjoner, kroniske lidelser og liknende vil det være trygt og godt å bli behandlet i et mindre lokalt sykehus.
I det fremlagte dokumentet beregnes det en vesentlig økonomisk gevinst med drift i et stort sykehus. Vi har vansker med å se at an har klart å vise noe slikt innsparingspotensial i de områdene der man har gjennomført liknende prosesser tidligere. Inntrykket i norsk sykehusvesen er at det er de aller største enhetene som har de største økonomiske problemene og minst effektive driften.
Mye godt arbeid i 2.linjetjenesten utføres av privatpraktiserende avtalespesialister. Vi mener at en så omfattende plan som sykehusplanen for Sørlandet må være tydelig og konkret på geografisk fordeling og oppgavefordeling/forventninger til disse spesialistene.
NFA er altså kritiske til et par forutsetninger for valget av sykehusstruktur, vi er ikke overbevist om at pasientbehandlingen blir bedre i store enheter, og vi lar oss definitivt ikke overbevise om at store enheter er mest driftsøkonomiske.
Vi ønsker lykke til videre i arbeidet med ny sykehusstruktur.
Med vennlig hilsen
Marit Hermansen Petter Brelin
leder NFA nestleder