Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram – Tilbud om hepatitt B-vaksine til alle barn.
Forslaget til endringsforskrift innebærer at hepatitt B-vaksine blir et generelt tilbud til alle barn gjennom barnevaksinasjonsprogrammet, og ikke kun til barn i risikogrupper. Forslag er ifølge Helse- og omsorgsdepartementet i overensstemmelse med anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og Folkehelseinstituttet.
WHOs anbefalinger om at alle barn bør vaksineres mot hepatitt B er basert på at dette er en svært utbredt og alvorlig sykdom på verdensbasis. I Norge har vi heldigvis fortsatt få tilfeller, men vi må kalkulere med at denne situasjonen vil kunne endre seg i fremtiden. Det norske folk reiser mye, og vi har høy grad av innvandring til Norge fra land som har høy prevalens av hepatitt B. Dette har ført til et økt smittepress også på den norske befolkningen. Hepatitt B vaksinen inngår pr i dag i barnevaksinasjonsprogrammet til barn som har foreldre fra land hvor hepatitt B er vanlig og anbefales spesielt til smitteutsatte personer i Norge og reisende til områder med stor smittefare.
I Norge er det høyere forekomst av bærertilstand blant innvandrere fra land med høy forekomst av hepatitt B, enn i resten av befolkningen, og vi har erfaringer for at en del blir gående lenge før smitte oppdages, med den konsekvens at andre blir smittet.
Norsk forening for allmennmedisin (NFA) stiller seg derfor positiv til å tilby å hepatitt B vaksine til alle barn uavhengig av etnisk opphav. Det kommer frem i høringen at kostnadsbildet ikke vil forandre seg betydningsfullt, noe som styrker vår enighet med å innføre vaksinen.
Sett i lys av den siste tidens utvikling av barnevaksinasjonsprogrammet, der stadig flere vaksiner inkluderes, ønsker NFA en vurdering av hvor mange vaksiner som skal være i barnevaksinasjonsprogrammet. Vi har lite kunnskap om hva som kan være langtidseffekter av å kombinere mange ulike vaksiner, særlig med tanke på potensielle bivirkninger. Sett i lys av vaksinemotstanden blant mange grupper i samfunnet, bør helsevesenet være mer tydelig på informasjon til foreldrene om betydningen av vaksiner. Vi registrerer at det er en dreining i argumentasjonen for å inkludere nye vaksiner, og det kan være behov for å tydeliggjøre over for foreldre hvilke vaksiner helsepersonell anser som nødvendige (mot potensielt dødelige og alvorlige sykdommer som meslinger) og vaksiner som er nyttige for å forebygge plagsomme, men mindre farlige sykdommer i Norge (eks rotavirus).
Med vennlig hilsen
Marit Hermansen Nina Wiggen Bente Prytz Mjølstad
Leder styremedlem styremedlem