En av flere anbefalinger i Helsedirektoratets gjennomgang av helsetjenesteinnsatsen etter terrorhendelsene 22. juli 2011, var å utvikle et oppdatert planverk for helsetjenestens organisering på skadested.
I forord til veilederen framkommer det at veilederen er ment for håndtering av masseskadehendelser og storulykker, det står:
”Håndtering av større hendelser med mange alvorlig skadde opptrer sjelden og utgjør en utfordring både for de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus og øvrige nødetater. Formålet med denne veilederen er å avklare ansvarsforhold og skissere sentrale prinsipper og hovedoppgaver for helsetjenestens innsats ved masseskadehendelser og storulykker. En nasjonal veileder vurderes som et viktig virkemiddel for å sikre forutsigbarhet både for helsetjenestens innsatspersonell og innsatspersonell for andre samarbeidende nødetater. At større hendelser opptrer sjelden innebærer behov for systematisk opplæring og øving for å sikre at tjenestene er rustet til å håndtere slike hendelser på en god måte. Veilederen skal danne grunnlag for slik opplæring og øving, både etatsspesifikt og i samarbeid mellom de ulike nødetatene.”
NFA deler direktoratets oppfatning av at dette er et behov, det er spesielt viktig med opplæring og øving i realistiske situasjoner med de samarbeidende etater. NFA finner at veilederen vil være et nyttig redskap for de som har ansvar for å organisere tjenestene i kommunen og de som har ansvar for utdanning/opplæring i de ulike nødetatene. For helsetjenesten er det viktig at kommunen som har ansvar for legevaktfunksjonen sørger for opplæring og øving, både på legevakt og i samarbeid med de ulike nødetatene. Veilederen synes mindre nyttig å lese for den enkelte lege som svært sjelden vil oppleve slike situasjoner.
NFA vil forøvrig kommentere kapitel C: "Ledelse av helsetjenestens innsats", som bl.a. inneholder beskrivelse og tilrådinger om roller/avgrensinger for "Innsatsleder helse" og "Medisinsk leder helse".
Det står i høringsbrevet fra Helsedirektoratet: "Helsetjenestens sentrale lederfunksjoner på skadested har tradisjonelt vært delt mellom Fagleder helse og Operativ leder helse/Taktisk leder helse. Navnsettingen har vært opphav til forvirring og diskusjoner både rundt hvilke oppgaver den enkelte har, hvem som skal bekle rollene, hvem som skal være bindeleddet mot politiets innsatsleder og hvem som skal være overordnet hvem. "
Veilederen tar utgangspunkt i at helsetjenestens innsats på et skadested skal ledes av Innsatsleder helse (ILH) og Medisinsk leder helse (MLH). Rollene er beskrevet på en oversiktlig måte:
Innsatsleder helse (ILH) skal lede helsetjenestens samlede innsats i innsatsområdet og er primært kontaktpunkt for AMK-sentralen, øvrige helseressurser og ledelsen for øvrige nødetater gjennom hele aksjonen. Rollen som ILH vil oftest bli utført av fartøysjef på første bilambulanse, men kan også ivaretas av annet helsepersonell, for eksempel legevaktslege.
Medisinsk leder helse (MLH) er øverste medisinske leder. Funksjonen MLH bekles av lege. MLH er underlagt ILH og samarbeider med denne. MLH har som hovedoppgave å lede arbeidet med akuttmedisinske vurderinger, prioriteringer og behandling av pasienter.
NFA har ingen innvendinger mot endring av navnsetting av ledere. Viktigere enn navnsetting er som tidligere nevnt øving sammen med de som skal samarbeide ved slike akutte uforutsette alvorlige hendelser. I helsetjenesten blir det generelt satt av mindre ressurser til øving enn i de andre nødetatene. NFA mener fastleger og legevaktsleger bør få mulighet til å øve i arbeidstiden slik det gjøres i de andre nødetatene. Vi mener at kommunene må legge til rette for slik trening i arbeidstiden og at dette bør skrives inn i en veileder.
Med vennlig hilsen
Petter Brelin
Leder
Sirein Johansen
Styremedlem