Høring - Landsstyresak - Opprettelse av kompetanseområde i smertemedisin

Til Legeforeningen

20. februar 2016

Legeforeningens landsstyre vedtok i 2009 å fremme forslag om opprettelse av ulike kompetanseområder på tvers av de ulike spesialitetene. Det ble i desember 2013 nedsatt en arbeidsgruppe for å utrede smertemedisin som kompetanseområde.  Rapporten forelå i desember 2015.

Smerteproblematikk er omfattende og gjelder store grupper av pasienter på tvers av ulike spesialiteter.  Flere studier viser at opptil 30% av befolkningen har kroniske smerter.  Smertetilstander gir primært store lidelser for den enkelte, men det gir også store kostnader for samfunnet slik at økt kompetanse og bedre behandling på feltet er av stor betydning også i et økonomisk perspektiv. 

De fleste pasienter med smerteproblematikk får hjelp i primærhelsetjenesten.  Dette gjelder både akutte og langvarige (kroniske) smerter, maligne og ikke-maligne smerter samt terminal lindrende behandling. Det er derfor åpenbart at økt kompetanse blant allmennleger er nødvendig og kjærkomment. Når fastlegene står fast eller ønsker hjelp til å håndtere pasienter med kroniske smerter, har de mulighet til å henvise til smertepoliklinikker hvor det arbeider anestesileger og evt. andre faggrupper.  Imidlertid er allmennleger normalt ikke representert som yrkesgruppe på disse klinikkene. Det kan derfor oppstå tilfeller hvor forslagene til behandling vanskelig lar seg gjennomføre av ulike praktiske årsaker, og utfordringene ender da ofte hos fastlegene igjen.

Norsk forening for allmennmedisin (NFA) støtter at det opprettes et kompetanseområde i smertemedisin.  Det er behov for økt kompetanse på området innenfor alle nivåer av helsevesenet.  Tiltaket vil kunne øke kompetansen på smertemedisin hos allmennleger som kan delta i tverrfaglige smerteteam og bidra med allmennmedisinsk kompetanse inn i fagmiljøet for smertemedisin. De vil også kunne bidra ut mot kollegaer i primærhelsetjenesten og styrke kompetansen generelt i fastlegekorpset.  Dette kan eksempelvis gjøres ved å arrangere smertekurs med et allmennmedisinsk perspektiv.  Det kan også være en mulighet at allmennleger med kompetanse på smertemedisin kan tilby second opinion-vurderinger for andre fastleger.

Det er kommet forslag til regler for godkjenning innen kompetanseområdet i smertemedisin.  NFA mener  at det er behov for koordinering av de ulike kompetanseområdene slik at  kravene til kompetanse blir tilsvarende for de ulike områdene.  Det bør fastsettes noen hovedregler som gir relativt like rammer for utvikling av kompetanseområder, og det bør fastsettes en grov felles mal der kravene til utdanning/hospitering/klinisk tjeneste er relativt like. 

Fastleger er avhengige av et utdanningsopplegg som kan tilpasses ordinær praksis på en god måte.   Fastleger er oftest selvstendig næringsdrivende og har et kontinuerlig ansvar for sine listepasienter.  Videre stilles det for dem krav til tilstedeværelse i praksis og til etterutdanning med et visst antall godkjente kurstimer per resertifiseringsperiode.  Vi ser at arbeidsgruppen har lagt opp til et utdanningsløp som også kan favne allmennleger, med et kursopplegg i bolker og mulighet for å skaffe seg praksis gjennom hospiteringsordninger som også kan spres ut i tid kombinert med veilederstyrte gruppemøter. Dette er kjente arbeidsformer fra videre- og etterutdanningen for spesialiteten i allmennmedisin. Vi støtter derfor denne oppbyggingen av utdanningen.

Nåværende regler for spesialistutdanning og resertifisering i spesialiteten allmennmedisin innebærer at det pr. kurs kun godkjennes 30 timer som klinisk emnekurs.  Resten vil kunne godkjennes som valgfrie timer.  Dette kan by på utfordringer når det gjelder 80 obligatoriske kurstimer innen smertemedisin.  Det bør derfor vurderes om spesialistreglene skal endres slik at kurset i denne sammenhengen blir mer attraktivt.  Et alternativ er at spesialistkomitéene godkjenner de 4 kursene som selvstendige kliniske emnekurs på forskjellige områder, slik de er utformet med forskjellige temaer.

Til sist vil det også være et incentiv for fastleger å bruke en slik kompetanse ved at man får en egen takst for vurdering og behandling av smerter i konsultasjoner. Taksten bør bare gjelde for dem som har godkjent kompetanseområde i smertemedisin. De andre elementene i forslaget til regler innen smertemedisinutdanningen er relativt detaljerte, vi tar ikke videre stilling til de enkelte elementene. 

Vi støtter opprettelsen av en sakkyndig komité som både kan godkjenne veiledere til utdanningsgruppene og den enkelte kandidaten.  Da kvalifikasjonene må vurderes på tvers av de ulike spesialiteter, vurderes det hensiktsmessig at dette legges til et eget utvalg.  Reglene for komitéens arbeid anbefales koordinert med de andre kompetanseområdene. 

Ofte møter fastleger en annen sammensetning av problemstillinger hos pasienter enn det som presenteres i annenlinjetjenesten.  For å oppnå en nødvendig bredde med tanke på kunnskaper og ferdigheter, er det derfor ønskelig at minst ett av medlemmene i komitéen er allmennlege.

 

Med vennlig hilsen

 

Petter Brelin                                                                                     Lina Linnestad

Leder                                                                                                  Styremedlem