Kunnskapsdepartementet har sendt på høring forslag om offentlige organers ansvar for bruk av tolk. Lovforslaget er en oppfølging av Tolkeutvalgets utredning i NOU 2014: 8 Tolking i offentlig sektor – Et spørsmål om rettssikkerhet og likeverd. Utvalget foreslo mer enn 70 tiltak for å bedre kvaliteten på feltet. Opprettelsen av en egen tolkelov var et av de foreslåtte tiltakene.
Departementet skriver at hovedmålet med loven er å bidra til å sikre rettssikkerhet og forsvarlig hjelp og tjeneste gjennom å tydeligere regulere offentlige organers ansvar. Loven skal også̊ sikre at tolkene som benyttes holder en faglig forsvarlig standard.
Lovforslaget inneholder bl.a. bestemmelser om plikt til å bruke tolk, krav om bruk av kvalifisert tolk, bruk av fjerntolking, taushetsplikt og habilitet. Forslaget omtaler også̊ retningslinjer for bestilling av tolk, god tolkeskikk, opprettelse av et Nasjonalt tolkeregister, statsautorisasjonsordningen for tolker og gebyr.
Loven skal gjelde for alle offentlige organer som bestiller og benytter tolk. Loven gjelder også for private rettssubjekter som utfører tjenester på vegne av det offentlige. Loven gjelder tolking mellom norsk og andre språk, inkludert samiske språk. Loven gjelder ikke tolking for døve, hørselshemmede og døvblinde.
NFA synes det er positivt at Kunnskapsdepartementet setter fokus på kvaliteten i tolketjenesten og støtter at dette feltet reguleres i lovs form.
Vi støtter at det tydeliggjøres når det er pliktig å bruke tolk og at det stilles krav til formell kompetanse med minimum nivå 5 (laveste nivå i kvalifikasjonsinndelingen) når tolk skal brukes
NFA ønsker å kommentere deler av høringsnotatet som angår primærhelsetjenesten.
NFA er bekymret for at 60-70 prosent av tolkeoppdrag i offentlig sektor utføres av tolker uten tolkefaglige kvalifikasjoner, spesielt bekymringsfullt er dette da det framkommer at kommunehelsetjenesten er den største forbruker av tolkeoppdrag og at det i denne sektoren er høyest andel ukvalifiserte tolker.
Det framkommer at 72% av tolketjenesten her tilbys av private leverandører hvor det ikke er lett å skaffe seg oversikt over kompetansen. Erfaringen på mange fastkegekontorer er at den tolkefaglige kompetansen er for lav, at det ofte er norskkunnskapene som svikter og at en del tolker synes å ta lett på formelle ting som rammene rundt tolkeoppdraget, taushetsplikt osv. Vi mener at det må sikres at alle som får tolkeoppdrag i helsetjenesten har en god nok kompetanse for å løse dette oppdraget. Vi er usikre på om de krav som man setter i loven gir tilstrekkelig sikkerhet for at denne kompetansen er ivaretatt.
Det er den enkelte kommune som betaler for tolketjenesten som fastlegen benytter, ofte i form av telefontolk. Kommunen legger føringer på hvilken privat leverandør som skal benyttes. NFA er bekymret for om kommunens bestillerkompetanse er god nok. Fastlegen må forvente at kommunen velger en privat leverandør med høyest mulig andel av kvalifiserte tolker og ikke velger billigste alternativ.
God kommunikasjon er helt avgjørende for kvaliteten i en fastlegekonsultasjon, dersom ikke kommunikasjonen inkludert tolketjenesten er god, vil fastlegens mulighet til riktig diagnostikk og behandling være alvorlig svekket. Effektiviteten i helsehjelpen vil også svekkes. NFA er bekymret for at høy andel ukvalifiserte tolker i primærhelsetjenesten kan føre til at helsehjelpen ikke er likeverdig og i verste fall uforsvarlig. Det er ikke lett for fastlegen å vurdere om tolken fungerer tilfredsstillende. Ansikt til ansikt vurderes som den beste kommunikasjonsform dersom tolk skal brukes. Dette er ikke praktisk mulig utenom de største byene, men skjerm er et bedre alternativ enn telefon. NFA ønsker at det offentlige tilrettelegger for at video kan benyttes som hovedform i fastlegetjenesten.
NFA mener at gebyr ved ikke møtt ikke er en god ide. Pga språklige kommunikasjonsproblemer er det vanskelig å avtale med pasienten på forhånd at tolk skal bestilles, dette er noe fastlegen/fastlegekontoret selv ofte må ta initiativ til. Det blir da ikke riktig å belaste pasienten, som ikke er bestilleren, med gebyret dersom pasienten ikke møter til legetimen.
NFA støtter heller ikke forslag om egenandel. De som har behov for tolk er en sårbar pasientgruppe som ikke må belastes med høyere egenandel enn den øvrige befolkningen.
NFA har ingen innsigelser mot planlagt tilsynsordning med mulighet for varsling og advarsler og evt utestenging av tolkeregister som reaksjonsform.
Med vennlig hilsen
Petter Brelin
Leder