Departementet foreslår å åpne for at det kan injiseres flere stoffer enn heroin i sprøyteromsordningen. I dag omfatter straffriheten bare heroin. Departementet foreslår å utvide typen stoffer som kan inntas sprøyteromsordningen til alle narkotiske stoffer, også legemidler, som injiseres alene eller i kombinasjon. Dette (hvilke stoffer som kan injiseres) omfatter for eksempel ikke cannabis eller rusmidler og legemidler som primært inntas gjennom munnen (oralt) eller nesen (nasalt) (s 17).
Det er gode hygienske (redusert smitte), humanitære (økt verdighet og trygghet) og medisinskfaglige argumenter (redusert overdosefare med mere) som støtter bruken av sprøyterom. Gitt den foreliggende rusepidemiologien som beskriver 1) økende blandingsbruk blant rusavhengige (i de store byene) og 2) økende bruk av metamfetamin og amfetamin – hvor misbruk er nært knyttet til betydelig uhelse, fremstår det rimelig at samfunnet tilpasser seg denne endringen. NFA støtter derfor forslaget fra HOD om å utvide sprøyterommets bruk til injeksjon av andre typer narkotiske stoffer enn heroin.
Det virker rimelig å ha en avgrensning til bruken av sprøyterommene, ikke minst av ressursmessige hensyn, men det er noe uklart hva som menes med ”primært inntas gjennom munnen eller nesen”. For en del rusavhengige vil for eksempel benzodiazepiner inntas ved injeksjon – gjerne i kombinasjon med narkotiske stoffer. Benzodiazepiner er et eksempel på midler som primært inntas gjennom munnen. Uklarheten rundt denne avgrensningen bør avklares. Videre fremstår følgende to setninger å være selvmotsigende:
1) Kommunen skal selv kunne velge om ordningen bare skal omfatte sprøyteromstilbud, eller om de i tillegg skal ha inhaleringsrom og gi opplæring i inhalering og utdeling av brukerutstyr for inhalering (s 18)
2) Brukerne skal kunne prøve ut mer skånsomme inntaksmåter enn injisering (s 19)
Dersom setning ii) skal være gyldig må i) omskrives slik at at ”bare” strykes.
Som høringsnotatet selv antyder vil nedslagsfeltet av brukere nødvendigvis øke med den nye ordningen. ”Sprøyterommet” i Storgata i Oslo kan i dag ha opp mot 150 brukere per dag, noe vi anser som et høyt tall. En mulig løsning, som kunne tenkes å løse de logistiske utfordringene, men også ville være gunstig fra et medisinskfaglig perspektiv, kunne være å organisere de nye brukerommene på bydelsnivå i Oslo. På den måten ville man 1) redusere antall brukere per rom og 2) ha lettere tilgang til lokale ressurser. Brukergruppen som omtales her har på gruppenivå økt sykelighet og vil være i behov for helsehjelp av ulik art. Erfaringer med denne gruppen tilsier at god relasjonell binding og kontinuitet mellom bruker og behandler øker sannsynligheten for å få til god helsehjelp. En organisering på bydelsnivå vil antagelig muliggjøre tettere samarbeid med NAV, pleie- og omsorg og fastlege, som alle anses som viktige aktører i en helhetlig hjelp for rusmisbrukere.
Departementet foreslår også å endre begrepsbruken i loven og forskriften. De foreslåtte begrepene er ”brukerrom” og ”brukerromsordning”. NFA har ingen innvendinger til dette.
Med vennlig hilsen
Petter Brelin Andreas Pahle
Leder Styremedlem