Høring - Endringer i forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) om økning av timeantall til veiledning for leger under spesialisering i allmennmedisin 21.10.20

Til Legeforeningen

21. oktober 20

Helse og omsorgsdepartementet har sendt på høring Forslag til endringer i forskrift 8.desember 2016 nr. 1482 om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) om økning av timeantall til veiledning for leger under spesialisering i allmennmedisin.

Endringen er en konsekvens av at man ser at opprinnelig estimert behov for veiledning er større enn det som departementet antok ved innføring. Dette er i tråd med innspill fra Norsk forening for allmennmedisin (NFA) fra starten av.

Departementet foreslår nå økning på en time per måned, dvs økning fra tre til fire. Videre beskrives det en halv time økt forberedelsestid. NFA mener endringen er et skritt i riktig retning, men mener fortsatt at det er for lite timer avsatt for å kunne gi god nok veiledning. Vår vurdering tilsier behov for 6 timer per måned, med en halv time forberedelse/etterarbeid etter hver veiledningstime. De nye kravene til registrering av veiledningsaktivitet og oppnåelse av læringsmål i saksbehandlingssystemet Dossier er også tidkrevende for veileder.

Veilederkompetanse

I Forskrift om endring i forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (FOR-2018-12-18-2171) står det at den praktiske tjenesten skal gjennomføres under veiledning og supervisjon av kvalifiserte leger. Veilederkompetansen i allmennmedisin defineres som godkjent spesialist. Det er gitt anledning til tidsavgrenset fritak fra dette ved søknad fra utdanningsvirksomheten til Helsedirektoratet. NFA mener det som hovedregel ikke bør gis slike unntak og at veilederkompetanse er svært viktig. God veiledning krever kompetanse i veiledningsmetodikk og stor grad av rolleforståelse. Nye oppgaver for veileder med oppfølging og vurdering av oppnådde læringsmål stiller ytterligere kompetansekrav til veilederne. Veilederopplæring bør ikke kun begrenses til opplæring som veiledningsgruppeveiledere, selv om dette også er svært viktig. Alle ALIS (allmennleger i spesialisering) må delta i en veiledningsgruppe, men har i tillegg behov for kompetente individuelle veiledere og supervisører.

For å øke veilederkompetansen forslår NFA at veiledere tilbys gratis kurs i veiledning og at tapt arbeidsinntekt for kursdagene kompenseres. Det finnes allerede eksisterende veilederkurs (i regi av ALIS-Vest), dette tilbudet bør breddes og videreutvikles. Introduksjon av kvalitetsarbeid i allmennmedisin, i regi av et nasjonalt senter for kvalitet i allmennmedisin, vil være et av de viktige emnene veiledere bør ha kompetanse i.

Supervisjon

Den daglige fortløpende supervisjonen av leger i spesialisering må verdsettes og formaliseres. Dette er arbeid som ofte deles mellom kollegaer i kontorfellesskap der legen er under utdanning til spesialist i allmennmedisin. Supervisører er også viktige for å kvalitetssikre opplæring i prosedyrer. Undersøkelser og pilotprosjekter har vist at tilgang på nok veiledning og supervisjon er avgjørende for å skape et positivt møte med fastlegehverdagen. Det er viktig å ha noen å rådføre seg med på daglig basis. Veiledning og supervisjon sikrer kvalitet og mestring, og er sentrale virkemidler for å nå målsettingen med spesialiteten og mestre praktiske oppgaver i faget. NFA mener ALIS-er må ha rett til supervisjon minimum to timer i uken og supervisøren må honoreres.

Stabilitet og rekruttering henger nært sammen som Legeforeningen skriver i sin «Utviklingsplan for Fastlegeordningen». En viktig rekrutterende faktor er gode stabile, erfarne kollegaer som er motiverte og har mulighet for å gi både god supervisjon og god veiledning. Det trengs erfarne leger som sikrer leger i utdanning trygghet og faglig utvikling.

 

 

 

Med vennlig hilsen

Marte Kvittum Tangen

leder NFA

Torgeir Hoff Skavøy
nestleder NFA