Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter gjelder i dag bare for utskrivningsklare somatiske pasienter. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår at forskriften også skal gjelde for pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB). NFA støtter i all hovedsak dette. Vi har nedenfor kommentert spesifikt på noen av de områdende hvor departementet spesielt ønsket innspill.
1) Krav til koordinering, alternativ 1 og 2: Alternativ 2 støttes. Det vesentlige må være å sikre tidlig kontakt der hvor det antas at behovet for omfattende kommunale tjenester er tilstede. Det kan tenkes pasienter som trenger omfattende kommunale tjenester men ikke samtidig trenger videreført tjenester fra spesialisthelsetjenesten. Disse vil falle utenom alternativ 1. Hensikten med tidlig varsling må være å gi kommunen tid til å planlegge og iverksette nødvendige tiltak der tiltakene er av en størrelsesorden som ikke kan forventes etablert umiddelbart. Da er det omfanget av tiltak som må være begrunnelse for å innføre krav om tidlig kontakt, og da er det alternativ 2 som ivaretar dette.
2) Vurdering av betalingsfrie karensdager. Å innføre betalingsfrie karensdager vil skape en forskjell mellom regelverk for psykisk helsevern og TSB på den ene siden, og somatikk på den andre siden. Det kan være med på å opprettholde et inntrykk av at man ikke har samme forventninger til den kommunale ivaretakelse av disse pasientene. Det negative inntrykket som man har problematisert at samhandlingsreformen har gitt ved at reformen ikke omfattet psykisk helse og rus kan forsterkes. Samtidig er det uttrykk for en vurdering av at det kan være mere sammensatte kommunale tjenester som trengs for å ivareta denne pasientgruppen. Men å innføre betalingsfrie karensdager som en generell ordning for alle pasienter innen psykisk helsevern og rus virker ikke tilstrekkelig faglig begrunnet.
Det refereres spesifikt til behov for kommunal bolig som et sentralt argument for innføring av karensdager. Mangel på bolig er ofte en vesentlig faktor som har vært til hinder for at kommuner kan ta imot utskrivningsklare pasienter, og det er klart at det ofte tar tid å etablere dette dersom det mangler. Tre dager er da kort tid.
Fremfor en generell innføring av betalingsfrie karensdager foreslås at man knytter forventet behov for egen boligløsning til punktet om krav til tidlig kontakt. Dette kan gjøres ved å føye til presisering under alternativ 2 som følger: Alternativ 2: Krav om tidlig kontakt skal gjelde pasienter i psykisk helsevern og TSB som spesialisthelsetjenesten antar vil ha behov for omfattende kommunale helse- og omsorgstjenester etter utskriving. Forventning om at pasienten vil stå uten egnet botilbud etter utskrivelse vil alltid utløse krav om tidlig kontakt.
Det er i høringsnotat presisert i forhold til krav om tidlig kontakt at Dette medfører ikke et krav om at spesialisthelsetjenesten og kommunene må ha blitt enige om videre behandling og oppfølging, og det er heller ikke et krav om at et første møte må være avholdt før pasienten kan defineres som utskrivningsklar. (øverst s. 7/16). Men det er ikke rimelig at det er tilstrekkelig at man har innkalt til et slikt møte, uten at det samtidig er gitt en rimelig tid før slik kontakt er opprettet. Kanskje det bør føyes til at det skal gis rimelig tid til å få avholdt et slikt møte før pasienten kan defineres som utskrivningsklar. Eller presisere «minimum 1 uke»? En slik bruk av tidlig kontakt vil kunne gi bedre fleksibilitet og være mere målrettet enn en generell innføring av behandlingsfrie karensdager. Det vil være en mere målrettet måte å sikre kommunene nødvendig tid der det er behov, fremfor generelt et fast antall dager for alle pasienter.
Et annet moment er at det i ordningen slik det er nå kun er spesialisthelsetjenesten som er gitt rett til å definere behov for et møte der det er vurdert mulig behov for omfattende kommunale tjenester. Det er jo rimelig i forhold til at det før kontakt er opprettet er spesialisthelsetjenesten som har pasienten til behandling. Men det bør vurderes om også kommunen skal ha mulighet til å definere behov for ytterligere kontakt i visse tilfeller. Det bør vurderes et punkt om at «der kommunen ser at det er behov for omfattende kommunale helse- og omsorgstjenester, og tidlig kontakt ikke har vært etablert, kan kommunen be om at spesialisthelsetjenesten innkaller relevante samarbeidspartnere før utskrivelse iverksettes.»
3) Folkeregistrert kommune eller oppholdskommune?: Det vesentlige må være at betalingsplikten knyttes til den kommunen som skal yte tjeneste til pasienten. Det vil ikke alltid være folkeregistrert kommune.
Geir Dunseth
LEder i NFA sin referansegruppe i psykiatri
Torgeir Hoff Skavøy
Nestleder NFA
Petter Brelin
Leder NFA