Høringsnotatet er utarbeidet av Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.
Høringsnotatet inneholder forslag til endringer i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven, pasient- og brukerrettighetsloven, barnevernloven, barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven, sosialtjenesteloven, NAV-loven, krisesenterloven, familievernkontorloven og introduksjonsloven.
Videre inneholder det forslag til en felles forskrift om individuell plan.
Departementene foreslår å utvide ordningen med lovpålagte samarbeidsavtaler mellom de kommunale helse- og omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten til å omfatte barn og unge med sammensatte vansker og lidelser, og som mottar tjenester fra begge tjenestenivåene. Videre foreslår departementene at kommunen skal ha en tydelig plikt til å avklare hvilken velferdstjeneste som skal samordne tjenestetilbudet for barn og unge som trenger helhetlige og samordnede tjenester.
Formålet med endringene er å styrke oppfølgingen av utsatte barn og unge og deres familier gjennom økt samarbeid mellom velferdstjenestene.
Norsk Forening for Allmennmedisin (NFA) vil i dette høringssvaret bare kommentere det som omhandler helse- og omsorgstjenesteloven og allmennlegens rolle.
NFA støtter det som er skrevet om fastlegens rolle (side 62), og anser det som gjeldende praksis i dagens fastlegeordning:
“Kommunen skal legge til rette for samarbeid mellom fastlegene og spesialisthelsetjenesten, jf. forskrift om fastlegeordning i kommunene § 8 tredje ledd. Fastlegen skal ha en medisinskfaglig koordineringsrolle og skal samarbeide med andre relevante tjenesteytere om innbyggere på listen, jf. forskriften § 19 første ledd. Fastlegen må ha et system som gjør at andre tjenesteytere og samarbeidspartnere får tak i legen for å få avklart nødvendige spørsmål eller for å få gitt informasjon. Fastlegen har også et selvstendig ansvar for å kontakte andre tjenesteytere når faglige forhold tilsier dette. Dersom en innbygger på listen har behov for langvarige og koordinerte tjenester, plikter fastlegen å informere om og medvirke til at det blir utarbeidet en individuell plan og oppnevnt en koordinator i kommunen, jf. forskriften § 19 andre ledd.”
I Helse- og omsorgstjenesteloven er det tilført til § 6-2 første ledd, en endring som innebærer at de lovpålagte samarbeidsavtalene mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten, også skal omfatte samarbeid om ytelse av helse- og omsorgstjenester til barn og unge med sammensatte vansker og lidelse, som mottar tjenester fra begge forvaltningsnivåene.
NFA støtter denne endringen, vårt inntrykk er egentlig at dette er vanlig praksis allerede (om enn ikke formalisert), og dermed ikke medfører de største endringene.
Departementene foreslår også en endring i § 7-2 a. Det foreslås en barnekoordinator:
«For familier med barn eller som venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester, skal kommunen oppnevne en barnekoordinator dersom foreldrene eller den som samtykker på vegne av barnet ønsker dette.”
NFA støtter også dette, men vi vil understreke at i mange tilfeller fungerer fastlegen godt som en slik koordinator, så det er viktig at foreldrene også kan velge bort å involvere enda flere personer i sitt og barnets liv.
Med vennlig hilsen
Marte Kvittum Tangen Christina Stangeland Fredheim
leder NFA styremedlem NFA