Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har nedsatt et utvalg – Åpenhetsutvalget – som skal utrede praktiske spørsmål knyttet til ytringsfrihet, pressefrihet og personvern i forbindelse med fotografering, filming, reportasjer mv. og deling av slikt materiale fra helse- og omsorgstjenesten, barnevernet, barnehager og skoler. Utvalget skal legge frem en NOU innen 2. mai 2019.
Legeforeningen har initiert en høring om Åpenhetutvalgets tema ettersom saken anses å ha stor betydning for foreningens medlemmer og deres arbeid. Norsk forening for allmennmedisin takker for anledningen til å kommentere denne saken.
Forhold knyttet til helse og sykdom har vært ansett som private og til dels intime. Samfunnet har pleid å strekke seg langt for å sikre at helseopplysninger forblir fortrolige mellom pasient og helsearbeidere. Av denne grunn pålegger helsepersonelloven alle helsearbeidere en taushetsplikt – en plikt til å «hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell».
Digital teknologi og en ny åpenhetskultur utfordrer nå forventningen om at det som foregår mellom pasient og helsearbeider skal forbli mellom disse to. Noen pasienter videreformidler nå sine erfaringer fra helsevesenet og sine vurderinger av helsepersonell på sosiale medier. Noen gjør video-opptak mens de er til underlivsundersøkelse; foreldre gjør opptak mens legen fjerner et fremmedlegeme fra nesen til den lille «pode» på legevakt, noen navngir helsepersonell og utsetter dem for kraftig kritikk i åpne fora, gjerne på sosiale medier. Likevel gjelder helsepersonellovens taushetsplikt.
Leger og annet helsepersonell kan oppleve det som belastende og forstyrrende at pasienter eller pårørende gjør opptak mens de er til behandling i helsevesenet. Her er et par eksempler: (1) Midt under en konsultasjon tar pasienten lynkjapt et bilde med mobiltelefonen sin og begynner å taste på telefonen for å «poste». (2) I situasjoner der en ung lege forsøker å avverge urimelige krav fra pasienten (det kan for eksempel dreie seg om resept på vanedannende, henvisning eller sykemelding) opplever legen å bli filmet. Pasienten truer med å bruke opptaket i forbindelse med klage på legen, for å presse frem det utfallet som pasienten ønsker seg.
I eksemplene over tas både pasientens og legens oppmerksomhet vekk fra selve konsultasjonen. Opptaket virker forstyrrende. Slike opptak kan komme i veien for at helsepersonellet skal kunne yte forsvarlige tjenester. Dette oppleves som en stor belastning og en vesentlig forringelse av helsepersonellets arbeidsmiljø. I verste fall kan det føre til at helsepersonell vegrer seg fra å arbeide i situasjoner der pasienter eller pårørende kan gjøre opptak.
Dagens rekrutteringsproblemer i fastlegeordningen har sammenheng med at unge leger ikke orker å arbeide under forhold der de opplever stort press og liten støtte. Legene opplever ubehagelige krav om at enhver forespørsel fra pasientene skal håndteres raskt og effektivt, og at ethvert symptom skal utredes for å utelukke alvorlig sykdom. Toleransen for feil og usikkerhet er lav. En kultur der den enkelte lege må regne med å bli filmet, kommentert og hengt ut oppleves som svært belastende.
Gjensidig tillit mellom lege og pasient er avgjørende for at leger kan gi god helsehjelp. Denne tilliten er til dels basert på en gjensidig – implisitt og eksplisitt –forståelse mellom samfunnet og den medisinske profesjon. På profesjonsnivå må legene ønske åpenhet og innsyn i faglige forhold velkommen. Dette er nødvendig for å bygge tillit mellom samfunnet og faget.
Tilliten mellom den enkelte lege og hennes pasient er noe annet. Denne tilliten er bygget på fortrolighet og forståelsen av at all informasjon kan deles – uten at denne informasjonen kommer ut av konsultasjonen. Taushet og fortrolighet er limet i en god lege - pasient relasjon. Dette kan bli truet. Selv om det er relativt få pasienter som vil ta opptak under konsultasjonen, vil selve muligheten for at det kan skje kunne skape usikkerhet og mistenksomhet i mange konsultasjoner. Legene vil ikke lenger kunne føle seg trygge for at det foregår skjulte opptak eller at opptak plutselig igangsettes.
NFA mener at det er behov for å minne på dette; samfunnet og pasientene må gjøre sitt for å respektere og verne om dette tillitsforholdet. Samfunnet må med andre ord være seg bevisst at økende «åpenhet» om forhold mellom lege og pasient på noen måter kan gjøre det vanskeligere å ivareta tilliten. Vi forventer at Åpenhetsutvalget ser behovet for å skjerme den relasjonen som er nødvendig i møtet mellom lege og pasient og at anledning til å ta opptak under konsultasjon begrenses og reguleres.
Med vennlig hilsen
Petter Brelin Stefan Hjørleifsson
Leder Styremedlem