Bedre og sikrere innlogging på nettsidene til Legeforeningen!

Innlogging på Legeforeningens nettsider vil erstattes med en sikrere og bedre løsning, mer informasjon kommer snart!

Den private innboksen i portalen forsvinner i løpet av kort tid. Varsel om dette ble lagt ut på meldingssiden 11. juni 2019.

Norsk forening for allmennmedisin

Høringsuttalelser

Ny legespesialitet knyttet til akuttmottakene i sykehus – Felles høring fra spesialistkomiteen i allmennmedisin og NFA

Til Legeforeningen

27. mai 2016
26. mai 2016

Helsedirektoratet foreslår en ny spesialitet i akutt og mottaksmedisin fordi det i ifølge Hdir lenge har vært utfordringer i akuttmottakene; at pasientene blir liggende for lenge uten legetilsyn fordi leger som har vakt i akuttmottak er ansatt på andre avdelinger, med manglende ansvar for pasientens forløp og mangel på diagnostisk kompetanse i front.


I motsetning til i de fleste land som har en spesialitet i Akutt- og mottaksmedisin, møter legene i norske akuttmottak pasienter som allerede er vurdert av leger i primærhelsetjenesten. I andre land tar oftest pasienten direkte kontakt med akuttmottaket, og pasientstrømmen er derfor både uprioritert og udiagnostisert.

NFA har tidligere avgitt høringssvar vedrørende etablering av ny spesialitetsstruktur i Norge. Vi har da sagt -og mener fortsatt at omgjøring av grenspesialiteter til hovedspesialiteter kan være hensiktsmessig i tekniske spesialiteter. Spesialiteten i generell indremedisin mener vi derimot burde bestått. De fleste pasienter i akuttmottakene har flere sykdommer, de har også relativt vanlige lidelser som ikke krever spisset kompetanse. Med den demografiske utviklingen vi står ovenfor, vil dette bli tydeligere i fremtiden.  Vi mener at behovet for en bred tilnærming og et bredt kunnskapsgrunnlag for indremedisinen ikke bare gjelder i akuttmottak, men også i indremedisinske sengeposter og på poliklinikkene. En for tidlig spissing av indremedisinen i grenspesialiteter vil gjøre sykehusene mindre i stand til å møte pasienter med sammensatte medisinske behov. Vi tror befolkningen har mer nytte av indremedisinske spesialister med en bred erfaring og bred tilnærming til pasienten enn til en spesialitet i mottaksmedisin. Samtidig innser vi at det er nødvendig å heve kompetansen for de som arbeider i mottak, men mener at dette best vil kunne løses ved å opprette et kompetanseområde i mottaksmedisin. På denne måten vil man raskere kunne få bemannet norske akuttmottak med gode og kompetente leger. Det vil være mange år til man vil kunne lykkes med å utdanne et tilstrekkelig antall leger i mottaksmedisin dersom de skal utdannes i et tradisjonelt spesialiseringsløp.

Helsedirektoratet håper med denne nye spesialiteten at den skal kunne øke kvaliteten og bedre behandlingen for pasienter som ankommer akuttmottak i fremtiden. Vi vil i det etterfølgende kommentere på denne spesialiteten, der vi ønsker å kommentere på generelle forhold.

NFA har lenge savnet en større grad av breddekompetanse på sykehusene. Pasienter med sammensatte problemstillinger eller flere sykdommer blir offer for «siloorganiseringen» i større norske sykehus i dag. Noen pasienter har vært vanskelig å «plassere» på riktig avdeling.

Opprettelse av en bredere fundert spesialitet i akutt -og mottaksmedisin kan nok til en viss grad hjelpe noe på dette. Vi er likevel bekymret for hvordan skissen for innhold og utforming tar form. Det kan virke som det i stor grad legges opp til en spesialitet som går veldig i retning av nok en «blålys-spesialitet», noe vi ikke ser nytten av. Sykehusene har ikke behov for dette, denne delen av medisinen håndteres godt av anestesileger, kardiologer, kirurger osv.  Akuttmottakene har behov for en kompetent og kunnskapsrik lege med bred indremedisinsk forankring. Da vil legen kunne gjøre gode vurderinger for majoriteten av pasientene som legges inn via akuttmottak. Pasienter med sammensatte sykdomsbilder opplever i dag å bli henvist mellom de ulike spesialitetene og avdelingene da hver sykdom skal behandles av en spesialist på området. I mange tilfeller farer dette galt av sted, da relativt enkle sykdommer og symptomer kunne vært avklart enkelt av en breddekompetent lege i mottak. En altfor «akutt fundert» mottaksspesialitet vil kunne føre til en kopi av dagens superspesialiserte sykehus, der legen blir god på å vite hvilken spesialist som skal behandle hvilken del av pasientens kropp.

I dag kan innleggende lege få spørsmål om «hvilken avdeling pasienten skal legges inn på». Spørsmålet er irrelevant for mange pasienter. De trenger en helhetlig tilnærming som tar hensyn til flere samtidige sykdommer og varierende sosial bakgrunn. For å møte slike komplekse behov og samtidig kunne samarbeide godt med primærhelsetjenesten er det viktig at mottaksmedisinen integrerer kunnskap om arbeid med multisyke pasienter med sammensatte behov.

De fleste pasientene som legges inn i akuttmottakene kommer via allmennlege. Samhandlingen mellom primærhelsetjenesten og akuttmottakene i disse situasjonene er viktig. De som blir spesialister i mottaksmedisin bør trenes i kommunikasjon med og få en innføring i rammevilkårene for de kollegene som arbeider utenfor sykehusene. Mange av sykehuslegene har bare hatt en kort tid i allmennmedisin, gjerne bare i turnustiden. Erfaringsgrunnlaget er da lite og nytten av et bredere grunnlag vil kunne være verdifullt. På samme måte vil det kunne være god nytte for fastlegene å ha tjeneste i en mottaksavdeling under sykehusåret som de skal ha i sin spesialisering. Dette vil øke respekten og forståelsen for hverandres arbeidssituasjon. Det kan være mulig å se for seg et «bytte» av arbeidssted i spesialiseringsløpet hvor allmennlegen jobber i mottak og mottakslegen jobber i allmennpraksis i ca 6 mnd av sin spesialisering.

NFA finner det ikke hensiktsmessig å skulle gå inn i detaljer vedrørende innhold i læringsmålene som er listet for Del II og Del III.

Med vennlig hilsen

Petter Brelin    

Leder

Trond Egil Hansen

Leder spesialistkomiteen

Torgeir Hoff Skavøy

Styremedlem