Bedre og sikrere innlogging på nettsidene til Legeforeningen!

Innlogging på Legeforeningens nettsider vil erstattes med en sikrere og bedre løsning, mer informasjon kommer snart!

Den private innboksen i portalen forsvinner i løpet av kort tid. Varsel om dette ble lagt ut på meldingssiden 11. juni 2019.

Norsk forening for allmennmedisin

Høringsuttalelser

Høringsinnspill til folkehelsemelding 2015

Til Legeforeningen

25. august 2014
24. august 2014

 

Regjeringen vil legge frem en ny folkehelsemelding 2015.  I arbeidet med meldingen ønsker Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) spesielt innspill på satsingsområdene:

  • Psykisk helse i folkehelsearbeid
  • Helsevennlige valg
  • Aktiv eldre
  • Trygge og friske barn og unge

 

Norsk forening for allmennmedisin (NFA) ser med glede at den gjennomgående tråden i rapporten ”Samfunnsutvikling for god folkehelse” stemmer godt overens med innholdet i NFAs policydokument om forebyggende helsearbeid  som ble utarbeidet i 2011.

De senere års forskning innen medisin og tilgrensende fagfelt har bidratt til en langt dypere forståelse av de grunnleggende sammenhengene mellom livsbetingelser, levekår og helse. Den nye kunnskapen bekrefter hvor viktig det er å betrakte det enkelte menneskes helse i et livsløpsperspektiv, hvor en ser på sosiokulturelle, relasjonelle og personlige forhold.  Som omtalt i Legeforeningens status rapport om belastninger i tidlige livsfaser (http://legeforeningen.no/Emner/Andre-emner/Publikasjoner/Statusrapporter/Da-lykkeliten-kom-til-verden/) legges et viktig grunnlag for god helse legges i barndommen.

Norsk forening for allmennmedisin (NFA) har over tid jobbet med å sette fokus på barns oppvektvilkår og betydning av livserfaringer og traumer, og livsbetingelser generelt for helse og sykdomsutvikling. Vi har satt denne problemstillingen på dagsorden, og vi ønsker igjen å vise til vårt policydokument om forebyggende helsearbeid.

Parallelt med en økende forståelse i den politiske trenden for ”helse i alle politikkområder” må også helsetjenestens rolle  klargjøres og styrkes når det gjelder forebyggende og helsefremmende arbeid[1]

Primærhelsetjenestens rolle i det forebyggende arbeidet

Fastleger har en sammenhengende relasjon til sine pasienter i gjennomsnitt på 7,7 år[2]. Forsking viser at helsepersonell er den gruppe av fagfolk som befolkningen har størst tiltro til når det gjelder rådgiving om bla. endring av levevaner[3].

Det å gi veiledning/råd over tid til en pasient man kjenner godt er fastlegens styrke. Denne kontinuiteten øker sannsynligheten for at legen fanger opp sykdomsrelatert adferd tidlig og kunne gi helsefremmende råd og veiledning. Mange har et godt og tillitsfullt forhold til sin fastlege. I en slik relasjon skapes det ”gylne øyeblikk ” der legen kan gi råd, kunnskap og veiledning om helserelatert adferd generelt uten å være stigmatiserende. Pasienten og legen har dermed et felles prosjekt ”God helse – et friskt og sunt liv” for pasienten i et livsforløp.

En sentral premiss i samhandlingsreformen (St.meld. nr 47(2008 -2009) er at det skal forebygges mer i kommunene. Primærhelsetjenesten har en unik mulighet på dette området. Hele kommunens befolkning er innom ett eller flere av kommunens helsetjenestetilbud i løpet av et livsløp.

NFA mener at det er absolutt rom for nytenkning rundt organisering av folkehelsearbeidet i kommunene. Det vellykkede Moro-prosjektet[4] er et godt eksempel på individuell/grupperettet folkehelsearbeid som gir mestring og frisk helse, og dermed på sikt reduserer sosiale helseforskjeller. Tanken bak prosjektet var å skape bedre forløp for den enkelte gjennom et tett samarbeid mellom fastleger, ulike kommunale tjenester, spesialisthelsetjenesten, NAV, frivillige organisasjoner og næringslivet.

En modell som er under utvikling tar erfaring fra dette prosjektet, og bygger på at man i samarbeid med brukeren først øker mestringsopplevelsen på et definert område, for deretter senere å arbeide målbevisst mot endringer på andre livsarenaer. 

Primærhelsetjenesten, herunder bl.a. fastlegetjenesten, helsestasjon og skolehelsetjenesten, må derfor styrkes i dette folkehelseforebyggende arbeid. I rapporten kap. 7 og 8 er kommunehelsetjenesten med tilhørende helsestasjon og skolehelsetjenesten kommentert uten at fastlegen er nevnt. Det ville være naturlig at fastlegetjenesten blir inkludert og vurdert i dette tverrfaglige samarbeidet. NFA mener også at involvering av fastlegene på sikt kan få en bedre måloppnåelse i både helsestasjon og skolehelsetjenestearbeid[5].

Sosial ulikhet

En god folkehelsepolitikk må redusere sosiale helseforskjeller i befolkningen. Folkehelsearbeid må se mennesket i et livsløpsperspektiv. Fastlegen er den som følger befolkningen i dette livsforløpet, og som har kjennskap til det sosiokulturelle, relasjonelle og personlige forhold i sin pasientpopulasjon, fra fosterstadium i mors mave ved svangerskapskontroll til alderdommen. Fastlegen har derfor en unik posisjon i dette folkehelsearbeid.

NFA mener utsatte gruppe må skjermes for egenandel[6] for å redusere sosiale helseforskjeller i befolkningen. Egenandel rammer de med svak betalingsevne hardest. Fastlegen bør være lett tilgjengelig for sårbar ungdom i mange situasjoner (psykisk lidelser, prevensjonsveiledning, overgrep og skader ect). For å styrke fastlegens mulighet til tidlig intervensjon, må egenandeler for pasienter i aldersgruppen opptil 20 år fjernes.

Fastlegene kan bidra med kunnskap gjennom medisinsk kompetanse og sin nærhet til pasienter med både system- og individrettede forebyggende folkehelsearbeid

Å øke befolknings helsefremmende allmennkunnskap er avgjørende for å påvirke befolknings helserelatert adferd i en positiv retning. Dette må starte i det generelle allmennutdanningsnivået, som i begrepet helsefremmende allmennkunnskap; personlige, kognitive og sosiale ferdigheter som er avgjørende for enkeltindividets evne til å få tilgang til, forstå og anvende helseinformasjon for å fremme og ivareta god helse[7] .

Ved bl.a. å øke kompetansen hos lærere i deres grunnutdanning, noe som vil styrke kompetansen vedrørende utviklingspsykologi og psykisk helse hos barn og unge[8], vil det kunne forebygge psykisk uhelse på et tidlig tidspunkt.

Innsatsområde: Barn og unge. Beskrivelse av problemområder;


1) Fedme, inaktivitet og mental helse (fra Folkehelserapporten 2014)

Fedme: En større andel av norske barn har overvekt/ fedme. Økningen ser ut til å ha stagnert men likevel er 1 av 6 norske barn overvektige/ fedme. Dette må sees i sammenheng med at andelen barn som er fysisk inaktive har steget, og tendensen er størst i de eldste aldersgruppene (50 % av alle 15 åringer er mindre aktiv en 60 min hver dag). Andelen overvektige barn er større på landsbygda enn i byer – og større i grupper med lav sosioøkonomisk status.

Mental helse; 15-20 % av barn/unge i alderen 3-18 år har nedsatt funksjon som følge av psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer. 8 % av barn/ unge har en psykiatrisk lidelse (sykdomsdiagnose). 20-25 % av barn/ unge har søvnvansker.

Barn som pårørende; Årlig opplever nesten 3 500 barn at en av foreldrene får kreft og 6 000-9 000 at mor eller far kommer i fengsel, og 70 000 barn har foreldre med alkoholproblemer som går utover daglig fungering. Slike belastninger fører ofte til store og langvarige endringer i familiesituasjonen. Barn som lider overlast på grunn av overveldende omsorgsbyrder eller omsorgssvikt, har økt risiko for å få helseproblemer selv, både på kort og på lang sikt  (ref: Mjølstad,B. Barn i blindsonen. Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:1429-30).

2) Vold og seksuelle overgrep(fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatiske stress (NKVTS) sin undersøkelse om forekomst av vold og seksuelle overgrep i Norge, 2013)

Undersøkelsen viser at nesten 10 % av kvinner har vært utsatt for voldtekt (50 % før fylte 18 år). Alvorlig fysisk vold og grove seksuelle overgrep rammer en betydelig del av befolkningen i Norge, og starter for mange i tidlig barnealder. Kvinner er langt mer utsatt enn menn og det er nesten utelukkende menn som er utøver. Barn opplever ofte flere typer overgrep. Personer som var utsatt for fysisk vold eller seksuelle overgrep i barndommen er i mye større grad utsatt for vold og overgrep også som voksen. Alvorlig vold og grove seksuelle overgrep varierer med sosioøkonomiske skillelinjer. Særlig voldtekt, men også vold, er fremdeles skjult; få søker helsetjenester, få anmelder forholdene og en del forteller aldri til noen andre hva de har vært utsatt for. Den største gruppen av utøvere av seksuelle overgrep mot barn <13 år er menn, hvorav naboer eller andre kjente voksne (familie/slekt) utgjør den største gruppen (fedre/ stefedre i mindre grad).

Konklusjon; Vold og overgrep er utbredt i samfunnet og er knyttet til fysisk og psykiske helseproblemer; derfor å betrakte som et alvorlig folkehelseproblem

3) Økende andel unge på uføretrygd

En foruroligende stor del av befolkningen mottar uføretrygd. Uføretrygd øker særlig sterkt blant unge mennesker. Dette er ikke først og fremst et samfunnsøkonomisk problem; vi ser dette primært som et uttrykk for at alt for mange opplever seg som syke og ikke i stand til å delta i samfunnet på vanlig måte. Dette har alvorlige konsekvenser for hvordan folk oppfatter sin helse og livskvalitet. Vi ønsker derfor at man fremhever de tiltak som reduserer funksjonstap, særlig blant unge mennesker.

4) Økende sosiale forskjeller

Det er viktig å redusere sosiale forskjeller, men det er neppe riktig at helsevesenet er sentral i en slik oppgave. Det er viktig at det sies tydelig at helseforskjeller sekundært til sosiale forskjeller er en politisk oppgave der helsevesenet har meget begrenset påvirkning.

 

Med vennlig hilsen

 

Marit Hermansen           Fuk-Tai Sundvor              Bente Prytz Mjølstad

leder NFA                           styremedlem                    styremedlem

 



[1] ) Status rapport til legeforening :Pulsen opp for bedre helse –forebyggende og helsefremmende arbeid

 

[2] Etter innføring av fastlegeordningen -brukervurderinger av allmennlegetjenesten. Statisk sentralbyrå 2005

[3] Fysisk inaktive – og hva motiverer til økt fysisk aktivitet? Helsedirektoratet 2009

[4] Nyskapende folkehelsearbeid i Groruddalen i Oslo gjennom 15-20 år

[5] Forebygging i primærhelsetjenesten – om forhold mellom fastlege og helsestasjon-skolehelsetjenesten Prosjekt utført av Kirsten Rogstad

[6] Legeforening -høringsuttalelse til Nasjonal helse og omsorgsplan 2011-2015

[7] Finbråten H S, Pettersen S 2009 Kunnskap er egen makt

[8] Torbjørn Haugen - Femårig lærerstudie gir mulighet til å få et fag i psykisk helse inn på pensum- Aftenposten