Norsk forening for allmennmedisin

Høringsuttalelser

Høring - Veileder for kommunale frisklivssentraler

Til Legeforeningen

28. juni 2016
27. juni 2016

Helsedirektoratet ved avdeling forebygging i helsetjenesten, ønsker innspill på utkast til oppdatert «Veileder for kommunale frisklivssentraler».

Det har vært en sterk vekst i antall kommuner og bydeler med frisklivssentraler, fra 100 i 2011 til 258 ved utgangen av 2015. Henvendelser fra kommuner og fylkesmenn har synligjort behov for mer og tydeligere informasjon på noen områder.

Første veileder for frisklivssentraler kom i 2011, ble senere revidert i 2013 og er nå kommet i ny revidert utgave.

I det vesentlige finner vi ikke betydelig endringer sammenlignet med tidligere versjoner, men revisjonen av veilederen synes å legge opp til en ekspansjon av frisklivssentralenes arbeidsområder som vi er skeptiske til. Vi undres blant annet over at man trekker frem frisklivssentralene som en vesentlig plass i ulike pasientforløp. Det beskrives for eksempel «Det er et aktuelt for pasienter både før, under og etter annen behandling eller oppfølging og som del av et pakkeforløp». Vi mener at den opprinnelige intensjonen om primær- og sekundærforebygging må beholdes som kjernen i frisklivssentralens virksomhet. Frisklivssentralene som et ledd i et behandlingsforløp kan i noen sammenhenger være aktuelt, men i hovedsak bør diagnostikk og behandling av sykdom foregå på andre arenaer.  At pakkeforløp nevnes spesifikt er vi særlig undrende til. Vi minner om at det kun er pasienter som har en kreftsykdom som tilbys et pakkeforløp. At frisklivssentraler skal være en del av pakkeforløpene for kreft tror vi ikke er formålstjenlig. Vi mener at man bør rendyrke de arbeidsområder man har i dag og undersøke om tilbudet faktisk fungerer og fører til bedring i folkehelsen.

Vi oppfordrer også direktoratet til å være mer realistiske i beskrivelsen av hva som skal gjøres, hvorfor det skal gjøres og særlig på effekten av det man gjør i en frisklivssentral. Man får i den fremlagte veilederen et inntrykk at man kan bruke frisklivssentralen som et svar på de fleste av livets utfordringer. Det gis et inntrykk av at man kan forebygge seg fra nesten hva som helst. NFA mener at frisklivssentraler kan fungere som lavterskeltilbud for å komme i gang og kanskje vedlikeholde livsstilsendringer og dermed på sikt være med på å forebygge livsstilssykdommer og uhelse. Vi bejubler de som lykkes gjennom dette tilbudet. Dessverre er det foreløpig ikke så mange som man kunne ha ønsket. Det viser at arbeidet er innfløkt og vanskelig. Det kan nok tenkes at tilbudet ikke treffer alle og at det er store variasjoner mellom de forskjellige frisklivssentralene. Kanskje ville de som klarer å oppnå endringer gjennom frisklivssentraler også være de som lykkes utenfor denne ordningen? Tallene som foreligger kan i hvert fall ikke tolkes entydig i noe spesiell retning. 

Frisklivssentralene må være rettet mot de som dette tilbudet i utgangspunktet er tenkt for, nemlig de som trenger hjelp til livsstilsendring for å kunne forebygge uhelse og fremme god helse. Vi mener at det bør vurderes om man skal bruke disse sentralene mer i forebygging av psykisk sykdom.  I den forbindelse viser vi til det mastergradsarbeidet som er gjort av Ingrid Følling der hun finner at den primære pasientgruppen er en kompleks gruppe med mye psykiske plager: https://www.napha.no/content/20347/Doktorgradsintervjuene-som-forte-en-helt-ny-vei

 

Med vennlig hilsen

 

Petter Brelin    

Leder

 

Torgeir Hoff Skavøy

Nestleder