Norsk forening for allmennmedisin

Høringsuttalelser

Høring - Styringsstruktur og strategi for nasjonale screeningprogrammer

Til Legeforeningen

28. august 2014
27. august 2014

Helsedirektoratet har fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å utarbeide en strategi og styringsstruktur for nasjonale screeningprogrammer. Det anbefales innført et Nasjonalt system for innføring, endring og styring av nasjonale screeningprogram. Det anbefales at systemet forankres i Helsedirektoratet, som også bør ha en sekretariatsfunksjon. Oppgavene til det nye systemet vil være todelt:

  • Å sikre god og enhetlig styring, oppfølging, kvalitetssikring og evaluering av eksisterende program.
  • Å sikre en grundig og faglig god prosess for vurdering og innføring av nye nasjonale screeningprogrammer, større endringer i, og eventuelt avvikling av disse, samt eventuelt nye rutinemessige undersøkelser og tester i primærhelsetjenesten.

 

Norsk forening for allmennmedisin (NFA) støtter de grep utredningen foreslår, men har et ønske om utvidet mandat.

  • Nasjonalt screeningråd bør ha et sterkere fokus på villscreening og etter oppfordring eller på eget initiativ, uttale seg om slik virksomhet.

Utredningen er forbilledlig klar og velformulert i formen. Sammen med utredningen om E-helse fra 2013 skiller den seg markant ut i rekken av skriftlige produkter fra Hdir. Den er nesten gjennomført holdt i godt, korrekt og lettlest språk, og har en pedagogisk tilnærming som er enkel å forstå. Det er ikke for mye (unødvendig) jus eller andre saklige eller språklige forstyrrelser. Utredningen er ikke for omfattende. I motsetning til mye annet som er skrevet om screening, kan dette med fordel leses som en kortfattet lærebok eller innføring i hva screening er, ikke er og hvilke utfordringer det byr på.

Utredningen tar tak i viktige helsepolitiske utfordringer som de siste årene i økende grad har kommet i fokus, nemlig trusselen som ligger i overdiagnostikk og overbehandling, ofte som resultat av diverse tester og screeninger med tvilsom verdi for den aktuelle pasient, men med desto større verdi for den som selger og markedsfører testene. Utviklingen innen apotekvesenet, som står klar til å tilby villscreening av kolesterol, blodsukker, føflekker, blodtrykk og muligens ennå mer, har vist oss begynnelsen på denne trenden.

I dagens og den nære fremtidige situasjon, ser vi for oss et økende press fra kommersielle og andre aktører, i retning av å innføre stadig mer testing, screening og risikooppsporing, herunder også DNA-basert testing. NFA er alvorlig bekymret for denne utviklingen som med sine konsekvenser kan true den etablerte helsetjenesten med mye unødig oppfølging og avklaring, og true folkehelsen gjennom økt fokus på overdiagnostikk og risikantmedisin.

Dette må være riktig tidspunkt å adressere problemet, om nødvendig med lovendring. Det vil i mange tilfeller være tilstrekkelig med en klar faglig uttalelse om hva slike metoder innebærer, og at det ikke er anbefalt av nasjonal helsemyndighet. En slik faglig avklaring har f.eks kommet for screening av depresjon hos barselkvinner. Selv om en slik uttalelse neppe vil utrydde den aktuelle virksomhet, har en slik nasjonal anbefaling en betydelig verdi. Offentlige virksomheter vil måtte tenke seg nøye om før en eventuelt innfører tiltak som er frarådet.  Denne oppgaven bør legges til nasjonalt screeningråd. Det ville eksempelvis kunne ha ført til at forslaget om screening av gravide på voldserfaring - som utredningen også drøfter - kunne fått en faglig vurdering utfra rådets kriterier for screening. Vi ser et slikt faglig råd som en trygghet mot ytterligere politisering av det forebyggende helsearbeidet. Innføring av screening i det forebyggende helsearbeidet mener vi bør bygge på dokumentert kunnskap, så vidt vi forstår, i full overensstemmelse med hva utredningen anbefaler og vi erfarer at nasjonale myndigheter går inn for.

NFA mener at oppbyggingen av et overordnet nasjonalt råd og faglige utvalg for hver type undersøkelse er et godt grep. NFA støtte tanken om så langt som mulig å integrere disse funksjonene i eksisterende strukturer i Hdir. Vi mener at de eksisterende programmene så langt som mulig bør omdefineres eller omorganiseres slik at forvaltningen av alle nasjonale programmer får en enhetlig styringsstruktur. Selv om dette ikke haster, ville det være merkelig, og ikke i overensstemmelse med moderne tenkning om forvaltning og styring, om noen av de helt åpenbare nasjonale screeningprogrammer ikke skulle falle inn i den nå påtenkte struktur.

 

Med vennlig hilsen

 

Marit Hermansen                           Morten Laudal

leder NFA                                           styremedlem