Norsk forening for allmennmedisin

Høringsuttalelser

Høring - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for hode/halskreft

Til Legeforeningen

12. mai 2019
21. mai 2019

Helsedirektoratet har sendt på høring utkast til Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av hode-/halskreft. Dette er et nytt handlingsprogram som ikke tidligere er publisert.

Med hode/hals-kreft forstås kreft i leppe, munnhule, nese- og bihuler, svelg, strupe og
spyttkjertler. Lymfeknutemetastaser på halsen med ukjent utgangspunkt hører også inn under begrepet hode-/halskreft. Svulstenes nære relasjon til kritiske strukturer gjør behandlingen utfordrende og krever et tett tverrfaglig samarbeid mellom ØNH-, kjeve- og plastikk-kirurger, onkologer, radiologer, patologer, sykepleiere, ernæringsfysiologer og logopeder.
Kreft i skjoldbruskkjertel, maligne lymfomer og sarkomer i hode/hals-regionen omtales i egne handlingsprogrammer.

NFA har følgende kommentarer:
Vi har lest handlingsprogrammet med fokus på fastlegens rolle i forebygging, utredning, diagnostikk og oppfølging av pasienter med kreft i hode-/halsområdet.'

Generelt
Handlingsprogrammet er omfattende, grundig og godt, med hovedfokus på utredning og behandling i andre- og tredjelinjetjenesten. Oppbyggingen er logisk og oversiktlig, og det er nyttig med anbefalingsrammer som oppsummerer de viktigste budskapene.
Både de generelle kapitlene og de site-spesifikke kapitlene gjør at dokumentet vil være et nyttig og informativt oppslagsverk for fastleger som skal henvise pasienter ved mistanke, følge pasientene sine fra sidelinjen underveis i utrednings- og behandlingsforløpet, og følge opp etter avsluttet behandling og eventuelt i palliativt forløp.

Når det er sagt vil vi påpeke noen mangler:
Vi merker oss at arbeidsgruppen kun har bestått av leger fra universitetssykehusnivå. Det kan ha vært hensiktsmessig fordi det de senere år er utviklet mer avanserte og skreddersydd behandling som krever at det meste av utredning og behandling foregår på universitetssykehusnivå. Imidlertid understrekes det i innledningen at behandlingen krever et tett tverrfaglig samarbeid mellom ØNH-, kjeve- og plastikk-kirurger, onkologer, radiologer, patologer, sykepleiere, ernæringsfysiologer og logopeder. Fastlegene nevnes som viktige i oppfølging av pasientene. Det kunne ha vært nyttig å ha noen av de nevnte faggruppene med i arbeidsgruppen, evt i en referansegruppe for å utvikle en klarere beskrivelse av samhandling mellom spesialitetene og mellom nivåene når det gjelder denne pasientgruppen.
Disse kreftformene har relativ lav forekomst og en gjennomsnittlig fastlege ser få slike pasienter. Behandlingen som gis har ofte betydelig senkomplikasjoner, og pasientene har mange spørsmål som de ønsker svar på. Behandlingene er ofte krevende og intensiv, og pasientene har betydelig funksjonstap den første fasen etter avsluttet behandling, før man igjen gjenvinner opprinnelig funksjon. Vi savner en mer konkret beskrivelse av hvordan denne oppfølgingen bør skje i samarbeid mellom ulike faggrupper på universitets-, lokalsykehus- og primærhelsetjenestenivå.
Fastlegen vil kunne være en viktig støttespiller for pasienten underveis, men opplever ofte «å bli spilt av banen», noe som er uheldig med tanke på den viktige oppfølgingen av pasienten etterpå, enten som «kreftoverlever» eller i et palliativt forløp.

Kapittel-spesifikke kommentarer

Kap 6.4 og 6.5
Bra med lenke til diagnoseveileder for fastleger for inngang til pakkeforløp, og lenke til fastlegens rolle ved kreft. Beskrivelsen av fastlegens rolle og oppgaver ved kreft er imidlertid ganske generell og overordnet. Vi vil gjøre oppmerksom på – og anbefale – en lenke til Dansk Selskab for Almen Medicins veiledning for kreftoppfølging i allmennpraksis, som har en bredere tilnærming og er mer konkret og praktisk i allmennmedisinsk hverdag:
https://vejledninger.dsam.dk/cancer/

Kap 11 Supplerende behandling og rehabilitering
Det er uklart gjennom hele kapittelet hvilket nivå og hva slags samarbeid/ansvar som omtales. Viser til den generelle kommentaren over om samarbeid.

Kap 13.1 Om kontrollopplegg
Kapittelet innledes med at «radikalt eksiderte T1N0 PEC i underleppe og hud i hode/hals-regionen kan kontrolleres hos fastlege», men det er uklart hvilke kontrollopplegg som gjelder for disse kontrollene.

Med vennlig hilsen

Petter Brelin                                                     Anette Fosse
Leder                                                                 Styremedlem