Norsk forening for allmennmedisin

Høringsuttalelser

Høring - Nasjonal faglig retningslinje tannhelsetjenester til barn og unge 0-20 år

Til Legeforeningen

31. januar 2017
30. januar 2017

Helsedirektoratet har sendt ut på høring Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge 0-20 år, del 1.

Norsk forening for allmennmedisin (NFA) ønsker å berømme HDir for en sjeldent kort, relevant og god retningslinje. Det er også oppløftende å se at tannhelsetjenesten synes å ha fått et faglig løft og nå kan vise til en retningslinje med en rekke evidens-begrunnede tiltak (f eks forsegling av fissurer i molarene til førskolebarn er angitt med sterk evidens).

Tannhelsetjenesten ser ut til å følge med i tiden; de fokuserer på og signaliserer at de vil prioritere de barna/familiene som trenger tjenesten mest - unger med mye/grav karies - her er også familieperspektivet tatt inn.  Motiverende intervju er kommet med som sentral kommunikasjonsstrategi – noe er en forbedring – særlig hvis dette medfører en reduksjon av opplysningsstrategier som har til hensikt å «skremme» barn/ unge til å pusse tennene.

Grav karies er angitt som en mulig "indikator" på omsorgssvikt. Det er gjort et kjempearbeid i tannhelsetjenesten over de siste årene med å sette fokus på/oppdage barn som kan være utsatt for vold og omsorgssvikt, noe som er viktig ettersom denne tjenesten har tilgang til "alle barn" i hele landet. Tannhelsetjenesten har jobbet systematisk og forbilledlige når det gjelder å følge opp "ikke møtt" barn/foreldre. De har tatt i bruk SMS-tjeneste på en god måte, varsler både foresatte - og i noen tilfeller også større barn/ungdom om time. Det er i retningslinjen anbefalt at man personlig følger opp de som ikke møter. Det er god grunn til å tro at denne tjenesten faktisk virker sosialt utjevnende, ikke minst ettersom det også er fri egenandel frem til 18 år, og redusert egenandel for de mellom 19-20 år (med unntak av behandling med tannregulering).

Helsestasjonen er fremhevet som en partner det skal samarbeides med på system-nivå innenfor forebyggende medisin, hvilket er bra.  Fastlegen er nevnt som en viktig samarbeidspartner der foreldrene sliter - dvs er psykisk syke/ rusproblemer. Det beskrives godt når man må ha samtykke fra foreldrene for å ta kontakt med andre helsepersonell for å samarbeide - og når meldeplikten inntrer. Det er lenket til NKVTS «Håndbok for helse- og omsorgspersonell ved mistanke om barnemishandling» - som har et eget kapittel om tannhelse - også en nyvinning de siste årene.

Hvis det er noe vi savner så er det kanskje at retningslinjen i liten grad reflekterer en forståelse av at munnhulen (inkludert tennene) er en del av resten av kroppen - og for så vidt av hele mennesket - med sine helseproblemer/sykdom. For de barn/ unge som har problemer med tannhelsen, kunne man med fordel også fremheve betydningen av bedre samarbeid/kontakt med fastlegen, som kjenner barnets somatiske helse og familiesituasjon. Vi tror de fleste familier ville ha glede av og samtykke til en slik kontakt. Digitale kommunikasjonsmuligheter innad i primærhelsetjenesten (mellom skolehelsetjenesten, helsestasjon og fastlege) er fortsatt et savn, og ville lettet samarbeidet betydelig.

 

Med vennlig hilsen

Petter Brelin     

Leder

Bente Prytz Mjølstad

Styremedlem