Bedre og sikrere innlogging på nettsidene til Legeforeningen!

Innlogging på Legeforeningens nettsider vil erstattes med en sikrere og bedre løsning, mer informasjon kommer snart!

Den private innboksen i portalen forsvinner i løpet av kort tid. Varsel om dette ble lagt ut på meldingssiden 11. juni 2019.

Norsk forening for allmennmedisin

Høringsuttalelser

Høring – Behandlingstilbud til personer med kjønnsinkongruens/ kjønnsdysfori

Til Legeforeningen

21. mai 2018

Dato: 21. mai 2018

Det interregionale fagdirektørmøtet ønsker tilbakemelding på rapporten "Behandlingstilbud til personer med kjønnsinkongruens/kjønnsdysfori". Rapporten er utarbeidet av en nasjonal arbeidsgruppe som har utredet det eksisterende behandlingstilbudet

Det ønskes vurdering av hvilke helsetilbud vi kan og bør anbefale for disse gruppene – kunnskapsgrunnlaget, inkludert diagnostiske kriterier, forståelsesmodeller og behandlingsmetoder. Det ønskes spesielt tilbakemelding på følgende punkter:

  • Organisering og oppgavefordeling når det gjelder behandlingstilbudet i kommuner, regionalt og nasjonalt
  • Kriterier som skal utløse mulighet for hormonell og kirurgisk behandling

 

NFAs kommentarer:

Spørsmålene knyttet til denne saken er åpenbar kompleks. Innledningsvis vil NFA jobbe for at alle mennesker – uavhengig av kjønn, cis/trans-orientering, skal føle seg velkomne og bli ivaretatt på en god måte i møte med helsetjenesten.

Det bes om tilbakemelding på hva hvilke helsetilbud vi kan anbefale for disse gruppene. NFA påpeker, som rapporten også gjør, at antallet mennesker som vil falle inn under disse kategoriene -selv om det er stigende – fortsatt er lavt. Antagelig kan en forvente seg noe seleksjon mot dedikerte fastlegers lister. Tar man utgangspunkt i premisset om at norske fastleger skal ha åpne og uselekterte lister, så anslås antallet per liste til å være rundt tre (3) pasienter. NFA vil advare mot eventuelle forventinger om spesialisert kompetanse i primærhelsetjenesten når antallet er så lavt. Dette er problemstillinger som i betydelig grad bør håndteres i spesialisthelsetjenesten. Det kan ikke forventes at primærhelsetjenestene /norske kommuner kan utvikle et helsetilbud til denne gruppen. Dette er en heterogen gruppe  som vil ha et stort spekter av medisinske behov. Primærhelsetjenesten vil kunne følge opp behandling som er startet av spesialisthelsetjenesten, men ikke gjøre presis diagnostikk eller starte behandling. Vi vil understreke at vi ser behovet for et offentlig tilbud. Det bør utvikles et tilbud som både setter like indikasjoner for behandling og gir lik behandling i hele landet. Vi frykter en utvikling mot en rekke private tilbud der ikke bare finansieringen er privat, men der man de facto også privatiserer indikasjoner og metoder for behandling. Fastleger vil naturligvis jobbe etter den allmennmedisinske metode og være gode, generelle fastleger for disse pasientene både når det gjelder de kjønnsspesifikke problemstillinger og andre psykiske eller somatiske behov.

Vi er inne i en periode der norsk allmennlegetjeneste er tynget av rask økning i oppgaver fra spesialisthelsetjenesten. Det er viktig å forstå at flere oppgaver til fastlegene, uten å samtidig gi en kompetanse og ressursheving, ikke vil være gjennomførbart og ikke til pasientens beste. 

Det bes også om hvilke tilbud vi bør anbefale for disse gruppene. Arbeidsgruppen som har jobbet med rapporten ser ikke ut til å være enig i dette normative spørsmålet. I storsamfunnet, hvor diskusjonen om denne gruppen har vært diskutert blant annet i Aftenposten denne våren kommer det også frem store uenigheter. Ekspertgruppen har bestått av helsepersonell, interessegrupper og rådgivere. Rapporten leverer en – etter vårt skjønn - god etisk drøfting, men spørsmålet er om sakens natur er av så sammensatt karakter at det bør være spesialisert etisk kompetanse med i vurderingen av slike normative spørsmål. Tilsvarende vil det være en del juridiske spørsmål i denne saken som også – antagelig - bør vurderes av spesialister.

Med så stor usikkerhet – og uenighet – vil det etter NFAs synspunkt være gunstig å invitere flere fagfelt inn i diskusjonen. Direktoratet arrangerte for en tid tilbake en konsensuskonferanse hvor flere fagfelt (jurister, moralfilosofer, brukergrupper, helsepersonell). En tilsvarende modell kan anbefales også her.

Det følger av dette at en bør igangsette et bredt forankret og grundig arbeide med å utvikle en nasjonal retningslinje for diagnostikk og behandling av kjønnsdysfori / kjønnsinkongruens.

 

Med vennlig hilsen

Petter Brelin                                                                  Andreas Pahle                 

Leder                                                                              Styremedlem