Norsk barnelegeforening

Doktorgradsarbeid

Svangerskapsalder og fostervekst



Å bestemme fosterstørrelse, fosteralder og fostervekst er en sentral del av svangerskapsomsorgen. Det er viktig at en ved slike vurderinger anvender adekvate referanseverdier som er utarbeidet for disse formålene og beregnet på den populasjonen de skal brukes.
7. mars 2012

Høyde, vekt og fødselsvekt har økt i den norske befolkningen i løpet av de siste 20-30 årene, og det kan derfor være behov for å oppdatere referanseverdier for fostervekst. Eksisterende referansetabeller for aldersbestemmelse og fostermålinger er ofte kritiserte for systematiske feil, studiedesign og statistisk metode. Det er i de senere år tatt i bruk nye målemetoder av fosteret, og for disse mangler det norske referanseverdier. Målsettingen med denne studien var derfor å etablere nye referansetabeller for aldersbestemmelse og vekst av fosteret.

650 friske kvinner med regelmessige menstruasjoner ble undersøkt med ultralyd 4-5 ganger i svangerskapet. På bakgrunn av undersøkelsene ble det utarbeidet nye referanseverdier for tre ulike målemetoder til aldersbestemmelse av fosteret i svangerskapsuke 10-24, og vekstkurver for fem ulike målemetoder samt beregnet fostervekt til bruk i svangerskapsuke 10-42. Studien undersøkte også hvordan maternelle og føtale faktorer virker inn på referansekurvene og det ble utviklet modeller som tok hensyn til slike faktorer. Det ble også utviklet longitudinelle vekstmodeller som kalkulerer individulle forventete mål og vekt basert på foregående målesett hos samme foster (betinget vekstpredikasjon).

Ved bruk av biparietal diameter før uke 20 viste de nye tabellene 3-8 dager høyere svangerskapsalder enn tabeller som er i bruk i Norge idag, og <1 dag="" forskjell="" i="" forhold="" til="" nylig="" etablerte,="" britiske="" tabeller.="" mors="" alder,="" paritet,="" fosterets="" kjønn,="" fosterleie="" og="" hodefasong="" påvirket="" aldersbestemmelsen="" med="" 1-2="" dager="" ved="" bruk="" av="" biparietal="" diameter,="" mens="" bare="" mors="" alder="" og="" fosterets="" kjønn="" påvirket="" vurderingen="" ved="" bruk="" av="" hodeomkrets=""><1 dag)="" ved="" aldersbestemmelse="" basert="" på="" lårbenslengde,="" var="" det="" bare="" mors="" alder="" som="" påvirket="" vurderingen="" (1,="" 3="" dager 10="">
Pregravid vekt var positivt assosiert med alle fem ultralydvariabler for fostervekst, mens seteleie var negativt assosiert med tilsvarende variabler. Røyking var negativt assosiert med hodeomkrets, gjennomsnittlig magediameter og lårbenslengde. Paritet var positivt assosiert med gjennomsnittlig magediameter og mageomkrets, og maternell høyde positivt assosiert med biparietal diameter, hodeomkrets, mageomkrets og lårbenslengde. Lårbenslengde var den eneste av de fem ultralydvariablene som ikke var påvirket av kjønn.

Når vi sammenlignet nye persentiler for mage-omkrets med tilsvarende persentiler fra en britisk tversnittstudie, var det først og fremst 95 persentilen som skilte seg nevneverdig ut, med høyere verdier ved termin. Lignende funn var det for gjennomsnittlig magediameter sammenlignet med eksisterende norske kurver, dvs høyere verdier ved termin for den nye kurven. Danske referanseverdier for gjennomsnittlig magediameter, mageomkrets og lårbenslengde er omtrent identiske med de nye norske vekstkurvene.

Den beregnede fostervekten viser en kontinuerlig vekst helt frem til termin. Gutter var 5% tyngre enn jenter ved svangerskapsuke 20 og 3% tyngre ved svangerskapsuke 40. Røyking i svangerskapet påvirket beregnet fostervekt negativt med 4%. Beregnet fostervekt var positivt assosiert med maternell høyde og alder, og negativt assosiert med seteleie og avlang hodefasong hos fosteret. De nye kurvene for beregnet fostervekt ser ut til å være forskjellige fra eksisterende norske fødselsvektkurver, men nokså lik vektkurvene fra en tilsvarende prenatal skandinavisk studie.
Studien viste at de nye referanseverdiene er forskjellige fra de tabeller som er i bruk i Norge i dag. Vi fant også at aldersbestemmelse av fosteret basert på hodeomkrets og lårbenslengde er mindre affisert av maternelle og føtale faktorer enn dagens brukte parameter: biparietal diameter. Sammenlignet med to tidligere vekstkurver, fant vi tendens til høyere verdier for magevariablene nær termin. Dette funnet avspeiler muligens den utvikling vi har sett de senere år med økt kroppstørrelse både hos voksne og nyfødte.

De nye referanseverdiene for ulike biometriske variabler og for beregnet fostervekt anbefales brukt ved aldersbestemmelse av fosteret i svangerskapsuke 10-24 og ved vurdering av fosterstørrelse og vekst i svangerskapsuke 10-42. Bruk av kjønnspesifikke vekstkurver og individualiserte seriemålinger vil øke presisjonen og gi en mer individuelt tilpasset vurdering av fosterets utvikling.


Avhandlingens tittel:
Fetal age and growth
Disputas 17. desember 2004


Utgår fra: Seksjon for obstetrikk og gynekologi, Institutt for klinisk medisin,
Universitet i Bergen og Seksjon for fostermedisin, Ultralydlaboratoriet,
Kvinneklinikken,
Haukeland Universitetssykehus,
Universitetet i Bergen

Synnøve Lian Johnsen, synnove.johnsen@helse-bergen.no
Kvinneklinikken, Haukeland Universitetssykehus, Bergen