Norsk barnelegeforening

Doktorgradsarbeid

Lungefunksjon hos barn og ungdom som ble født ekstremt for tidlig



Thomas HalvorsenHaukeland Universitetssykehus,Barneklinikken, BergenOverlevelsen blant ekstremt for tidlig fødte barn (premature) har økt dramatisk de siste tiårene. Disse barna tilbringer store deler av fosterlivet utenfor mors liv. Hos de fleste utsettes lungene for respiratorbehandling og langvarig hyperoxi. Langtidskonsekvenser av dette er lite kjent. I denne studien ved Barneklinikken i Bergen har man blant annet undersøkt lungefunksjon hos premature som nærmer seg voksen alder.
7. mars 2012
Siden 1960- årene har overlevelsen blant ekstremt for tidlig fødte barn økt fra tilnærmet null til nærmere 80%. Dette har mange årsaker, men utvikling av assistert ventilasjon og intensiv-medisin for nyfødte har vært avgjørende. Gjennom disse årene har alle syke nyfødte fått bedre behandling, samtidig som overlevelsen har økt dramatisk blant de minste som tidligere døde. "Pionerene” blant disse barna nådde voksen alder først i 1990- årene. Vi kjenner derfor ikke langtids- effektene av disse endringene, og hva det betyr for et lite menneske å tilbringe siste del av foster- livet utenfor sin mor. Langvarig oppfølging av premature barn er derfor viktig. Slik oppfølging forutsetter et stabilt bosetningsmønster og et oversiktlig samfunn som gjør det mulig å holde kontakt med disse barna gjennom årtider Forutsetningene for å gjennomføre denne type forskning er derfor tilstede i Skandinavia. Dette gir oss både muligheter og ansvar for å gjennomføre slik langtidsstudier

I denne studien ved Barneklinikken i Bergen undersøkte vi alle barn som ble født med svangerskapsalder < 28="" uker="" eller="" fødselsvekt="">< 1000="" gram="" i="" to="" perioder,="" tidlig="" på="" 1980-="" og="" 1990-="" tallet.="" barnas="" mødre="" var="" bosatt="" i="" hordaland="" eller="" sogn="" og="" fjordane="" ved="" fødselstidspunktet.="" en="" person="" av="" samme="" kjønn,="" født="" til="" termin,="" rett="" før="" eller="" etter="" den="" premature,="" ble="" undersøkt="" som="" kontroll.="" fokus="" for="" studien="" var="" lunge-="">

Ved tidspunkt for undersøkelsen var gjennom-snittsalderen i de to gruppene henholdsvis 18 og10 år. Hyppigheten av astma var 27% blant premature, og 12% blant terminfødte kontroller. Gjennomsnittlig var lungefunksjonen til premature klart redusert, men det var stor variasjon. Noen barn hadde klart seg svært godt og hadde tilnærmet normale spirometriske verdier, mens andre hadde betydelig reduksjoner. Det var svært få forskjeller mellom premature født på 1980- og 1990- tallet. I begge gruppene var dårlig utkomme knyttet til økt sykelighet i nyfødtperioden, og spesielt til langvarig oksygenbehandling. Barn med behov for oksygentilskudd utover 36 ukers gestasjonsalder gjorde det dårligst. Denne gruppen utgjør ca 1/3 av alle premature. Det er særlig blant disse at lungefunksjonen var redusert til et nivå som gir grunnlag for bekymring. Vi vet at normal aldring gir et jevnt tap av lungefunksjon fra ca 30- årsalder. Hastigheten på dette tapet varierer, og det er brattere blant røykere og blant astmatikere. Mange premature 18- åringer starter voksenlivet med en redusert lungefunksjon tilsvarende et par ti-års normalt aldersrelatert tap. Det er derfor viktig at disse barna blir fulgt opp videre inn i voksen alder.

Astma og bronkial hyperaktivitet blant barn er vanligvis er knyttet til allergi og en spesiell betennelse i bronkiene (eosinofil inflammasjon). I denne studien gjenfant vi hos fullbårne kontrollbarn en slik sammenheng mellom bronkial hyperreaktivitet og markør for eosinofil inflammasjon. Blant premature barn med astma og bronkial hyperreaktivitet ble denne sammenhengen ikke påvist. Astma- symptomer hos premature kan derfor representere en egen sykdom, forskjellig fra "vanlig” astma.

Studien konkluderer med at bronkial obstruksjon og hyperreaktivitet kan påvises hos de aller fleste barn og ungdom som ble født ekstemt for tidlig, spesielt hos de med langvarig behov for oksygentilskudd. Sammenlignet med kontroller, var det svært liten forskjell mellom barn født på tidlig 80-tall og 90-tall. Astma og bronkial hyperreaktivitet hos premature er sansynligvis ikke egenskaper som er knyttet til en aktiv eosinofil inflammasjon. Det er derfor viktig å tenke seg om før man iverksetter langvarig antiinflammatorisk behandling hos slike pasienter.