Norsk barnelegeforening

Æresmedlemmer

Helene Marie Pande

Helene Marie Pande f. 15.1.1928.
16. oktober 2018

Helene er født i Oslo og studerte medisin der, ble ferdig cand.med. i 1954. Hun ble spesialist i barnesykdommer i 1964 etter tjenester bl.a. på Haukeland, Rikshospitalet, Porsgrunn lutherske sykehus og på Barnepsykiatrisk institutt.

Som ferdig spesialist jobbet hun på Rikshospitalet, på Oslo observasjonshjem for åndssvake, på Haukeland og på Ullevål. Hun hadde også vært leder for U-hjelpsarbeid i Jordan i 1966-67 og i Nigeria i 1971.

Høsten 1974 kom Helene til Bodø og startet opp barneavdelingen der. Det første året var de 2 spesialister men deretter var hun eneste spesialist og overlege frem til 1978, sammen med 3 assistentleger. Med egen barneavdeling ble omsorgen for syke barn i Nordland betydelig forbedret. For å få til en faglig god avdeling med et personale som dedikerte sin gjerning til omsorg for foreldre og barn i sykehus, gjorde Helene en enestående pionerinnsats. Dette har avdelingen nytt godt av siden. Hun bygget opp en god enhet for intensiv nyfødtmedisin og fikk til en organisering av fødselsomsorgen slik at mødre med truende for tidlig fødsel ble sendt til sentralsykehuset fra de andre fødestedene i Nordland. Avdelingen begynte også å hente syke og premature nyfødte fra de andre fødestedene med fly eller helikopter, noe som den gang var helt nytt i Norge.

Helene hadde vært medforfatter av boken ” Når barn må på sykehus” og hun fikk nå mulighet for å etterleve gode forslag på at foreldrene skulle kunne være sammen med barna på sykehus. På Barneavdelingen i Bodø var det fra første dag en selvfølge at barna fikk ha foreldrene hos seg. Også på dette området var Helene en foregangskvinne.

Under arbeidet med funksjonshemmede barn så Helene tidlig det behovet disse barna og foreldrene hadde til helsevesenet, og at dette behovet var noe mer og noe annet enn det akutt syke barn har. Det at barn med skader, misdannelser, genetisk eller annen kronisk sykdom skulle få utvikle seg best mulig så hun som en oppgave for et tverrfaglig helsevesen. Hun var medforfatter av innstillingen”Habilitering av barn. Omsorg for funksjonshemmede og kronisk syke barn” fra 1981, som la grunnlaget for dagens desentraliserte barnehabilitering.

Hun startet tidlig med å få til en egen Habiliteringsenhet på Barneavdelingen, og i 1987, 5 år etter at hun sluttet i Bodø kunne daværende helse og sosialminister åpne den første habiliteringsenheten for barn i Norge.

Før Helene forlot Bodø startet hun en undersøkelse for om mulig å få avskaffet lapisdryppingen av nyfødte, som hadde vært lovpålagt i 100 år for å hindre gonoreisk øyeinfeksjon. Behandlingen var smertefull og de nyfødte greidde ikke å åpne øynene de første dagene. Studien viste at dryppingen ikke var nødvendig, og det ble slutt på lapisdryppingen, til glede for barn og mødre som nå fikk tidligere og bedre øyekontakt.

Helene forlot Bodø i 1982 og dro til Drammen hvor hun også gjorde en stor jobb helt til hun sluttet 67 år gammel. Etter dette jobbet hun i mange år i Franziskushjelpen og med smertebehandling hos hjemmeboende pasienter.

I 1995 ble Helene æresmedlem i Nordisk nevropediatrisk selskap og i 2005 ble hun æresmedlem av Norsk Barnelegeforening. Hun ble også utnevnt som æresmedlem i Barnenevrologisk interessegruppe, nå Norsk Barnenevrologisk Forening.

For sin store innsats og store engasjement for syke og funksjonshemmede barn ble Helene på barnelegevårmøtet i 2006 tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull.

 

Bodø 7.2.11

Gyro Aas Herder