Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening

Instrumenter som bidrag ved diagnostikk

Spørreskjema

Sonja Heyerdahl / Torunn Stene Nøvik
21. mars 2019

Kriterier for valg av spørreskjema
I Rutters lærebok i barne- og ungdomspsykiatri (2010), har Verhulst og Van der Ende et godt kapittel om ”Using rating scales in a clinical context”1. Her angir de åtte spørsmål som er relevant når man skal velge spørreskjema:

  • Trenger jeg en skala som er bredspektret, eller mer spesifikk?
  • Vil jeg bruke flere informanter?
  • Skal jeg bruke skalaen for alle som kommer inn i institusjonen, eller som ledd i en mer omfattende vurdering av noen?
  • Trenger jeg en kort skala for vurdering av endring under behandling?
  • Vil jeg ha vurdering av problemer eller også kompetanse/ferdigheter?
  • Vil jeg ha en vurdering som gir resultater som passer til diagnostiske kriterier?
  • Foreligger instrumentet i norsk oversettelse?
  • Er norske normer tilgjengelig?

     

Vi tilføyer:

  • Er instrumentet vist å være reliabelt og valid? For ”min” gruppe barn?

Generelle spørreskjema

3.2.1 Achenbach System of Empirically Based Assessment (ASEBA)

ASEBA-spørreskjemaene er blant de hyppigst brukte standardiserte instrumenter for å innhente informasjon om sosiale ferdigheter, følelsesmessige vansker og atferdsvansker hos barn og ungdom2,3. De har vært i utstrakt bruk i Norge siden tidlig på 1990-tallet. I PsykTestBarns vurdering av CBCL i 20124 fant forfatterne 68 publikasjoner hvor CBCL var brukt på norske utvalg av barn. Norsk forening for barne- og ungdomspsykiatri (NFBUI) gjorde i 2007 en kartlegging av bruk av spørreskjema og intervju i norske poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge, og ASEBA-skjemaene var de metodene som var best kjent og mest brukt.

ASEBA-systemet har spørreskjema som fylles ut av foreldre, lærere og ungdom. Skjema for barn i skolealder (6-18 år) er mest brukt: Child Behavior Checklist (CBCL) for foreldre, Teacher Report Form (TRF) og Youth Self Report (YSR), som fylles ut fra 11 år. Tilsvarende skjema foreligger for førskolebarn 1.5-5 år, til bruk for foreldre og førskolelærer. Det finnes også skjema for voksne, både selvrapportskjema og skjema som kan fylles ut av partner eller andre. I tillegg til spørreskjemaene foreligger også skjemaer for direkte observasjon i skole- eller annen strukturert situasjon (Direct Observation Form). Skjemaene dekker problemer og kompetanseområder. De skåres i et eget pc-program. Resultatene fremstilles som profiler som baserer seg på empirisk baserte syndromer, alternativt DSM-orienterte skalaer. Problemene summeres opp til skåre for internaliserende problemer, eksternaliserende problemer og totale problemer. Resultatene for de ulike informanter som har fylt ut skjema sammenlignes og sammenlignes med referansemateriale. Det er nylig gjennomført et omfattende arbeid med å etablere multikulturelle normer5. Det innebærer at data fra befolkningsutvalg er samlet fra mange land, bl.a. Norge6.

CBCL og TRF er vurdert av PsykTestBarn, mens YSR er under evaluering. PsykTestBarn oppsummerer i sin vurdering for CBCL «Selv om den totale dokumentasjonen virker lovende, må instrumentet brukes med en viss forsiktighet, og mer forskning er ønskelig, spesielt for den yngste aldersgruppen.» For TRF var konklusjonen lignende. For CBCL er det nasjonale normgrunnlaget begrenset på grunn av lokale populasjoner med lav til moderat svarprosent og svært varierende utvalgsstørrelser. Den norske versjonen av TRF har ett nasjonalt normgrunnlag7 og ett for Møre og Romsdal8

Kortversjoner av ASEBA-instrumentene (Brief Problem Monitor-BPM) er nylig utviklet9. Disse inneholder 19 testledd fra CBCL (BPM-P for foreldre) og YSR (BPM-Y for ungdom) og 18 testledd fra TRF (BPM-T for lærere).  Som for de andre ASEBA-skjemaene skåres internaliserende, eksternaliserende og totale problemer. BPM egner seg for gjentatt bruk under et behandlingsforløp. Skalaene korrelerte høyt med de tilsvarende skalaene i de lange versjonene av instrumentene for alle informanter (Richter. Submitted for publication). Fordeler med ASEBA-skjemaene er at man får en bred vurdering av kompetanse og problemer, med resultater fra flere informanter. Det ligger et stort metodearbeid bak, og det er versjoner for alle aldre fra 1.5 år.  For skolebarn kan man nå bruke kortversjonene BPM ved oppfølging. Dette gir nye muligheter for bruk under et behandlingsforløp, men det er foreløpig ikke erfaringer om hvordan dette fungerer.

3.2.2 Strengths and Difficulties Questionnaire (SDQ)

Strengths and Difficulties Questionnaire (SDQ, 10) er et kortfattet spørreskjema med 25 ledd (5 delskalaer): Det er fire problemskalaer: Atferdsproblemer, hyperaktivitet – oppmerksomhetsproblemer, emosjonelle symptomer og venneproblemer. I tillegg er det en skala som kartlegger prososial atferd. Spørreskjema foreligger i foreldre- og lærerversjon for barn og ungdom i alderen 4-16 år og i en selvutfyllingsversjon for ungdom i alderen 11-16 år. Det er også et kortfattet tillegg til foreldre/lærer-skjema med spørsmål om vanskenes betydning (impact supplement). Det foreligger en litt modifisert versjon for barn 3-4 år, og en egen versjon for oppfølging etter behandling. Denne har med to spørsmål om behandlingen.

SDQ ble først publisert i 1997, og er brukt i svært mange studier, både internasjonalt og i Norge. I Norge og Norden er det publisert data fra mange befolkningsutvalg11,12. PsykTestBarn angir for SDQ-selvrapport (SDQ-S) at 20 publikasjoner rapporterte data fra store befolkningsstudier med til sammen 39571 deltakere i Oslo, Akershus, Bergen, Nord-Trøndelag og Nord-Norge. Dette innebærer at det er regionale normdata, som varierer noe mellom regionene, men det mangler nasjonale normer. PsykTestBarn konkluderer med at det ikke er dokumentert gode nok egenskaper i forhold til å fange opp ungdom med psykiske helseproblemer til at SDQ-S kan anbefales som screening-instrument. For øvrig støtter resultater opp om instrumentets begrepsvaliditet, men reliabilitet, målt ved indre konsistens, er noe utilfredsstillende for flere av underskalaene. De to andre SDQ-versjonene, for foreldre og lærere, er under evaluering av PsykTestBarn.

Flere poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge bruker SDQ systematisk, blant annet for å få et mål for psykisk helse som egner seg for å vurdere endring i barnets vansker. Fordeler med SDQ er at skjemaene er kortfattede, og resultater fra flere informanter kan sammenfattes. SDQ kan benyttes sammen med DAWBA- (Development and Wellbeing Assessment) intervjuet. De egner seg til gjentatt bruk, og derfor til å vurdere forløp under behandling, En ulempe er at SDQ ikke gir noen utfyllende vurdering for barn som henvises til barnepsykiatrien.

3.2.3 Livskvalitet

Barnas livskvalitet er en viktig dimensjon for barn med kroniske lidelser. I forhold til barn med somatiske lidelser, har det vært et sterkt fokus på livskvalitet og målemetoder for livskvalitet. På dette feltet er det mindre tradisjon i psykiatrien. Thomas Jozefiak ved RKBU Midt-Norge har prøvet ut to spørreskjema for å vurdere livskvalitet for norske forhold: Inventory of Life Quality (ILC) og Kinder Lebensqualität Fragebogen (KINDL)13. I tillegg prøver Høgskolen i Oslo ut et EU-utviklet instrument, Kidscreen. I forhold til barn med somatiske lidelser er Child Health Questionnaire (CHQ) mye brukt. PsykTestBarn har vurdert ILC og KINDL. For begge instrumentene var det begrenset dokumentasjon, men de ble vurdert som lovende. For ILC foreligger det norske normer fra Sør-Trøndelag. CHQ og Kidscreen er under evaluering av PsykTestBarn.

3.2.4 Adaptiv funksjon

Vineland Adaptive Behavior Scales (Vineland ABS) er et meget brukt amerikansk kartleggingsinstrument for vurdering av adaptiv atferd (daglige aktiviteter som kreves for å klare seg på egen hånd, personlig og sosialt). Det brukes spesielt for personer med utviklingsforstyrrelser, og vil også være nyttig i psykisk helsevern for denne gruppen. Vineland-II er en omfattende revisjon, publisert 2005, med skandinavisk tilpasning og normering 2011. Den skandinaviske Vineland-II er gitt ut i tre versjoner: et intervjuskjema og et spørreskjema for foreldre (foreldreskjema) med skandinaviske normer, og et lærerskjema. Adaptiv atferd vurderes innenfor fire brede domener (indekser) for aldersgruppen 2 - 21 år: kommunikasjon, dagliglivets ferdigheter, sosiale ferdigheter og motorikk (< 7 år). Funnene summeres til Generelle adaptive ferdigheter.

Vineland II er vurdert av PsykTestBarn som finner at det ikke ennå er relevante norske publikasjoner som bruker metoden. Manualen viser at den skandinaviske utgaven har et godt normeringsgrunnlag og gode psykometriske egenskaper.

3.2.5 Brukererfaringer

Det er stor interesse for hvordan brukernes synspunkter kan brukes for å forbedre praksis. Mange institusjoner kartlegger brukernes erfaringer med tjenestene som tilbys. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har nå som en av sine funksjoner å gjennomføre brukerundersøkelser (PasOpp-undersøkelser). Kunnskapssenteret har utviklet skjema for bruk i poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge, og det er planer om regelmessige nasjonale undersøkelser. Skjema er fritt tilgjengelig og kan lastes ned fra nettet. I 2006 ble det gjennomført undersøkelse av foresattes vurderinger av tilbudet ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker. Hvis man benytter skjema som brukes i disse undersøkelsene, vil man ha grunnlag for sammenligning med andre institusjoner og over tid. Det er også utviklet et kortfattet spørreskjema i England, som brukes av en del norske poliklinikker: Commission for Health Improvement: Experience of Service Questionnaire CHI-ESQ.

I Klient og resultatstyrt terapi (KOR), bruker man spørreskjema som gir tilbakemeldinger fra brukerne hver terapitime som et hjelpemiddel for å forbedre terapien. Det er et norsk nettverk av terapeuter som arbeider med denne tilnærmingen, kfr Regionsenter for barn og unges psykiske helse. Child Outcome Rating Scale (CORS) og Session Rating Scale (SRS) er instrumentene som brukes av dette nettverket14. CORS er vurdert av PsykTestBArn som ikke fant noen dokumentasjon for måleegenskapene ved de skandinaviske versjonene av denne metoden.

Referanser

  1. Verhulst FC, Van der Ende J. Using rating scales in a clinical context. I: Rutter M, et al, red. Rutter’s Child and Adolescent Psychiatry. 5. utg. Malden (MA): Blackwell Publishing; 2008. s. 289-98.
  2. Achenbach TM, Becker A, Döpfner M, Heiervang E, Roessner V, Steinhausen HC, Rothenberger A. Multicultural assessment of child and adolescent psychopathology with ASEBA and SDQ instruments: research findings, applications, and future directions. J Child Psychol Psychiatry. 2008 Mar;49(3):251-75.
  3. Achenbach TM, Rescorla LA. Manual for the ASEBA School-Age Forms and Profiles. Burlington (VT): University of Vermont, Research Center for Children, Youth and Families; 2001.
  4. Psyk test barn CBCL
  5. Achenbach TM, Rescorla LA. Multicultural Supplement to the Manual for the ASEBA School-Age Forms and Profiles. Burlington (VT): University of Vermont, Research Center for Children, Youth and Families; 2007.
  6. Nøvik TS. Validity of the Child Behavior Checklist in a Norwegian sample. Eur Child Adolesc Psychiatry. 1999 Dec;8(4):247-54.
  7. Norm Sør-Trøndelag
  8. Norm Møre
  9. ASEBA BPM
  10. Goodman R. The Strengths and Difficulties Questionnaire: A Research Note. J Child Psychol Psychiatry. 1997 Jul;38(5):581-6.
  11. Obel C, Heiervang E, Rodriguez A, Heyerdahl S, Smedje H, Sourander A, et al. The Strengths and Difficulties Questionnaire in the Nordic countries. Eur Child Adolesc Psychiatry 2004;13(Suppl 2):II32-9.
  12. Van Roy B, Grøholt B, Heyerdahl S, Clench-Aas J. Self-reported strengths and difficulties in a large Norwegian population 10-19 years : age and gender specific results of the extended SDQquestionnaire. Eur Child Adolesc Psychiatry. 2006 Jun;15(4):189-98.
  13. Jozefiak T, Larsson B, Wichstrom L, Mattejat F, Ravens-Sieberer U. Quality of Life as reported by school children and their parents: a cross-sectional survey. Health Qual Life Outcomes. 2008 May 19;6:34.
  14. Duncan BL, Miller SD, Sparks JA. The Heroic Client: A Revolutionary Way to Improve Effectiveness Through Client-Directed, Outcome-Informed Therapy. Rev. utg. San Francisco: Jossey-Bass; 2004.

Linker

Helsebiblioteket har eget emnebibliotek for Psykisk helse, hvor det også er informasjon om kartleggingsverktøy og muligheter for nedlasting av skåringsverktøy

For nærmere informasjon om de enkelte spørreskjema, henvises til Psyk TestBarn

© Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening 2016