Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening

Instrumenter som bidrag ved diagnostikk

Skåringsskjema

Sonja Heyerdahl og Torunn Stene Nøvik
21. mars 2019

Klinikeres vurdering kan også sammenfattes i skåringsskjema. Klinikere som skal bruke skåringsskjema, bør ha opplæring, slik at skåringene blir pålitelige. Uten standardisert opplæring kan det lett etableres ulike standarder for skåringer som baserer seg på klinisk vurdering.

3.3.1 Children’s Global Assessment Scale (CGAS)

Den diagnostiske vurderingen av barnet/ungdommen sammenfattes som en flerdimensjonal diagnose. I det multiaksiale diagnosesystemet skåres barnets/ungdommens funksjonsnivå (akse 6) nå ved å bruke Children’s Global Assess- ment Scale (CGAS,1).

CGAS er utviklet for barn og ungdom fra 4–16 år (brukes også for eldre ungdommer) og er svært mye brukt interna- sjonalt. Barnets eller ungdommens laveste funksjonsnivå siste måned skåres. Skåringen går fra 1 (laveste) til 100 (høyeste funksjon). Det foreligger kliniske eksempler som hjelpemiddel for forankring av skåringen. CGAS er erfa- ringsmessig lett å lære. Opplæring er viktig for å sikre lik bruk av skalaen. Måling av funksjon er et viktig supplement til annen vurdering. Skalaen brukes både i klinikk og forskning i Norge og internasjonalt. Fordeler ved CGAS er at ska- laen er enkel å bruke og funksjonsnivå er et meget relevant mål, som også egner seg som endringsmål. En ulempe med skalaen er at den er et grovt mål. Hanssen-Bauer og kolleger undersøkte om skårere var enige i sine CGAS-vur- deringer og fant moderat grad av enighet (intraklassekorrelasjon 0,61). Målefeilen når man skårer enkeltpasienter, er ikke ubetydelig, og CGAS resultater må derfor tolkes med forsiktighet i vurderingen av det enkelte barn.

CGAS er under vurdering av PsykTestBarn.

3.3.2 Health of the Nation Outcome Scales for Children and Adolescents (HoNOSCA)

HoNOSCA er et skåringsskjema utviklet i Storbritannia som en enkel skala for vurdering av psykiske symptomer, pro- blemer og sosial funksjon2.

Bakgrunnen var at man i barnepsykiatrien i liten grad hadde egnede, brede resultatmål for å vurdere effekt av behand- ling. HoNOSCA er enkel å bruke. Kliniker skårer tretten områder (problemer, symptomer og funksjon) som summeres til en totalskåre. Utfyllingen tar ca 10 minutter for kliniker. Det foreligger også en versjon for selvrapport (foreløpig ikke oversatt til norsk). Inter-rater reliabilitet er funnet tilfredsstillende når vanlige klinikere bruker instrumentet3. HoNOS- CA-skåringer er sammenlignet med ASEBA, og det er rimelig godt samsvar for sammenlignbare skalaer3. Fordel med bruk av HoNOSCA er at vurderingen er rask og lett å gjennomføre; den er relativt bredspektret og klinisk relevant, og det finnes en selvrapportversjon for ungdom. Det kan være en ulempe at vurderingen baserer seg på klinikerens eget skjønn. HoNOSCA er vurdert av PsykTestBarn som konkluderer med at HoNOSCA har gode psykometriske egenska- per, men dokumentasjonen er basert på studier av en hovedforsker.

Referanser

  1. Shaffer D, Gould MS, Brasic J, Ambrosini P, Fisher P, Bird H, Aluwahlia S. A children’s global Assessment Scale (CGAS). Arch Gen Psychiatry 1983 Nov;40(11):1228-31.
  2. Gowers SG, Harrington RC, Whitton A, Lelliott P, Wing J, Beevor A, Jezzard RA Brief Scale for measuring the outcomes of emotional and behavioural disorders in children: Health of the Nation Outcome Scales for children and Adolescents (HoNOSCA). Br J Psychiaty. 1999 M ay;174:413-6.
  3. Hanssen-Bauer K, Aalen OO, Ruud T, Heyerdahl S. Inter-rater reliability of clinician-rated outcome measures in child and adolescent mental health services. Adm Policy Ment Health. 2007 Nov;34(6):504-12.

Linker

Helsebiblioteket har eget emnebibliotek for Psykisk helse, hvor det også er informasjon om kartleggingsverktøy og muligheter for nedlasting av skåringsverktøy.

For nærmere informasjon om de enkelte skåringsskjema, henvises til Psyk TestBarn

© Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening 2010, 2014