Standardiserte spørreskjema / skåringsskjema og psykiatrisk intervju brukes i klinisk praksis for å systematisere vur- deringen av barnepsykiatriske tilstander og symptomer.
I Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge, utgitt av Helsedirektoratet i 20081, anbefales det at poliklinikken systematisk benytter standardiserte instrumenter: ”En viktig begrunnelse for bruk av diagnostiske hjelpe- midler er at fagpersonen blir veiledet til å spørre om og vurdere hele spekteret av symptomer og funksjoner.”
Bruk av standardiserte metoder: intervju, spørreskjema og skåringsskjema bidrar til systematisk innhenting av infor- masjon. Dette kan inkludere informasjon som er klinisk viktig, men som ikke er en del av problemstillingen ved henvis- ning. I det barne- og ungdomspsykiatriske feltet innebærer diagnostikk en omfattende, fleksibel og detaljert utredning i en empatisk ramme i forhold til det enkelte barn og foreldrene, se også denne veilederens kapittel 1. De standardiser- te intervjuene og spørreskjemaene kan ikke alene gi et godt nok bilde av følelser, personlighetsfaktorer, mestringsstra- tegier og den sosiale kontekst som vanskene har oppstått innenfor. De har imidlertid sin klare plass som hjelpemidler i en systematisk utredning. Kartlegging av psykisk helse og psykososial tilpasning må sees i sammenheng med aksene i den multiaksiale klassifisering, kfr. kapittel 1.
Spørreskjema og klinikerskåringer kan brukes til forskjellige formål i den kliniske prosess. De gir systematisk informa- sjon i den diagnostiske fasen, men kan også være egnet til å følge forløp under behandling. Dette forutsetter at man velger skjema som passer i forhold til barnets problemer, og som er sensitive for forandring. Generelt må metodene ha gode psykometriske egenskaper (reliabilitet og validitet), men de må også å være anvendelige i klinikken og bru- kervennlige.
For klinikkledelsen vil systematisk informasjon med strukturerte metoder med gode psykometriske egenskaper å gi viktig informasjon om institusjonens virksomhet, både pasientsammensetning og ev. pasientforløp.
De som skal bruke denne type metoder, må ha nødvendig kompetanse i bruk av dem. Nødvendige manualer, skå- ringsark og ev. programvare må være lett tilgjengelig for å sikre kvalifisert bruk. Spørreskjema/sjekklister gir oftest kvantitative mål som sammenlignes med normer eller befolkningsutvalg. Det er viktig om metodene er prøvet ut i Norge, ev. i Norden, slik at vi har relevante data fra befolkningsutvalg.
PsykTestBarn
PsykTestBarn er et norsk elektronisk tidsskrift som utgir artikler om måleegenskaper for norske versjoner av tester og kartleggingsverktøy for å undersøke psykisk helse, psykososiale problemer, evner og ferdigheter hos barn og ung- dom. Hensikten er å gi en oversikt over norske versjoner av tester og kartleggingsverktøy for barn og unge, vurdere måleegenskapene og dermed bidra til informerte valg av tester og kartleggingsverktøy i praksisfeltet. Ansvarlig for tidsskriftet og nettstedet er RBUP Øst og Sør i samarbeid med de regionale kunnskapssentrene for barn og unge (RKBU Nord, RKBU Midt og RKBU Vest). Vurderingene gjøres systematisk, og alle relevante publikasjoner fra studier som bruker instrumentene i Norge, inkluderes. Pr. mai 2014 er 31 instrumenter vurdert, og 8 er under vurdering. Dette er en viktig kilde til dokumentasjon på hvordan instrumentene fungerer under norske forhold, og ikke minst om man har norske normer.
Bruk av flere informanter
Standardisert informasjon fra flere informanter (oftest foreldre, lærere, barn/ungdom) gir supplerende informasjon fra forskjellige perspektiver og sammenhenger. Det er vel kjent at informasjonen som gis fra ulike informanter, samsvarer i relativt liten grad2. Dette skyldes at informantene kjenner barnet/ungdommen fra ulike situasjoner; de har ulik relasjon til barnet, og de vurderer ofte også ulikt. F.eks. kan foreldre og lærere ha ulikt syn på hva de oppfatter som avvik, og ungdom kan oppleve sine problemer svært forskjellig fra omgivelsene.
Når man bruker spørreskjema fra flere informanter, kommer ulikhetene i vurdering frem, hvilket er et viktig bidrag. Vi vil derfor anbefale sterkt at man innhenter systematisk informasjon fra flere informanter, gjerne også foreldre uavhen- gig av hverandre, og at man bruker aktivt informasjonen om likhet og ulikhet i de forskjellige informantenes opplysninger.
Referanser:
- Helsedirektoratet. Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge. 2008: IS- 1570. Oslo: Helsedirek- toratet; 2008.
- Achenbach TM, McConaughy SH, Howell CT. Child/adolescent behavioral and emotional problems: Implications of cross-informant correlations for situational specificity. Psychol Bull. 1987 Mar;101(2):213-32.
© Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening 2010, 2014