Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening

C: Lidelser

C 5. Autistiske lidelser og spesielle syndromer

18. juni 2019

Oppsummering:

Det finnes foreløpig ingen medikamentell behandling for autisme. Det er imidlertid mulig å behandle enkelte symptomer ved autisme medikamentelt, og på denne måten gjøre barnet mer mottagelig for intervensjoner i forhold til adferd og læring. 

Det er også ved autismespekterlidelser stor komorbiditet. Behandling av komorbide lidelser kan ha en indirekte positiv effekt på grunnlidelsen.

De medikamentene som har indikasjon ved autismelidelser i USA er Aripiprazol og Risperidon. Indikasjonen for risperidon i Norge er tatt bort.

Det er mye som tyder på at barn med autisme kan være ekstra sårbar for bivirkninger av medikamenter, og man må derfor være ekstra forsiktig. Disse barna har ofte også mindre muligheter til å si ifra, og det er ofte vanskelig å bruke medikamenter som krever monitorering i form av blodprøver.

Likevel regner man med at minst 50 % av mennesker med ASD får medikasjon for psykiske symptomer i løpet av livet. (review Mohiuddin m fl 2012)

 

Før du tenker medisinering ved uro, aggresjon og irritabilitet, let etter faktorer i omgivelsene som kan ha utløst dette. Eks smerter (tannpine), ubehagelige persepsjonsopplevelser, endringer i skole, boforhold, viktige personer. Bivirkning av andre medisiner.

 

Ulike syndromer krever spesiell behandling.

 

Erfaringer fra Norge ved psykisk utviklingshemming (Ivar Reinholdt Mæhle, Haukeland sykehus): 

Levetiracetam (Keppra) kan gi ondskapsfullhet. Topiramat (Topimax) gir psykiske vansker hos 50 % av PU klienter

Blodtrykksmedisiner eks betablokkere, kan gi hallusinasjoner og psykose (også hos barn)

Alle medikamenter som gjør en tørr i munnen kan også gi forvirring

Rivotril gir også psykiske vansker hos ca 50 %, Ser ofte ut til å virker godt først før dette kommer.

 

Reviewartikler og oppsummeringer av medikamentell behandling ved autisme:

 

Howes et al 2018 konsensus om utredning og  medikamentell behandling ved autsime i Storbritannia. Går gjennom alle aktuelle medikamenter som har vært prøvd i forhold til autisme. Konkluderer at hittil har ingen gitt noen sikker effekt i forhold til kjernesymptomer.

Evidens for Melatonin ved søvnvansker. Risperidon og aripiprazol ved irritabilitet. Metylfenidat har effekt på samtidig ADHD, men sannsynligvis mindre effekt enn hos andre barn og større sjanse for bivirkninger. Atomoxetin har også vist effekt ved ADHD i denne gruppen. Guanfacine extende release har også vist effekt ved ADHD.

Williamson et al 2017 oppsummerer 76 studier på medisinske terapier for barn med autismespekterlidelser. Risperidon og aripiprazol har effekt på utfordrende adferd på kort tid, men obs store bivirkninger. Metylfenidat og atomoxetin har effekt på samtidig hyperaktivitet. Atomoxetin ser ut til å være best tolerert.

 

Fung et al 2016  I Pediatrics. En metaanalyse Ser på farmakologisk behandling av irritabilitet og problemadferd ved autsime.

De ser på irritabiliteten som en eksessiv respons på stimuli og en konsekvens av emosjonell dysregulering. Dette kan føre til impulsiv aggresjon og rettes utad eller innad i form av sjølskade. Regner at ca 20 % med autisme har problemer med dette.

Slår fast at en først må behandle komorbide lidelser og medisinske problemer.

Hvis medisinering skal være aktuelt må problemet være så stort at barnet ikke kan være i en vanlig undervisningssituasjon.

Går gjennom 46 RCT. Slår fast at Risperidon (5 studier) og Aripiprazol (2 studier) er mest effektive, men med mange potensielle bivirkninger. Begge er godkjent i USA for irritabilitet ved autisme. NNT for risperidon er 2 ved doser fra 1,2-1,8 mg, men NNT er 9 ved 0,15 mg.

NNT for Aripiprazol er 3 ved dosering 2-15 mg. 

2 langtidsstudier med risperidon over 32 uker med 8 uker randomiset diskontinuasjon viste relaps på 62 og 65% med placebo og 12,5 og 25% ved fortsatt risperidon. 

En langtidsstudie Aripiprazol 6-17 år først 13-26 uker  åpen titrering, De med  påfølgende 12 uker god eller meget god respons ble så randomisert til fortsatt aripiprazol eller placebo i inntil 16 uker. Relaps 35% aripiprazol og 52% placebo.

Både aripiprazol og risperidon ga vektøkning utover placebo på omtrent samme nivå. Økning i lipider. Sedasjon. NNH 12 for aripiprazol og 2 for risperidon, EPS aripiprazol NNH 20, risperidon 7.

Valproat (i en av to studier) og N-acetyslcystein (mucomyst) (1 studie), viste signifikant forbedring i irritabilitet/aggresjon. 

Metylfenidat og Clonidin har vist effekt også på irritabilitet og aggresjon ved autsime i studier hvor primære mål har vært andre (ADHD).  N-Acetylcyctein og metylfenidat ga lite bivirkninger

Liten eller ingen effekt utover placebo ved irritabilitet og aggresjon ved autisme er vist  ved følgende medikamenter: Citalopram, Venlafaxin (Efexor ) Clomipramin, Atomoxetin, (Strattera), Naltrexon, Valproat (Orfiril)(1 av 2 studier) Levetiracetam (Keppra) Amantidin, Omega 3. Secretin (Denne har aller størst evidens for at den ikke har noe effekt, mange studier) 

 

Det foreligger Chochranerapporter fra 2010 og 2012 på henholdsvis bruk av SSRI og TCA. Disse konkluderer med ikke evidens for effekt på autistiske symptomer. SSRI kan evt brukes med forsiktighet ved komorbide lidelser. 

 

Lofthouse et al 2012 har sett på alternative behandlinger for autismespekterlidelser. Mange  ulike behandlingsformer i 19 undersøkelser hvorav 13 med stoffer som skulle inntas. Det eneste de vil anbefale er melatonin (søvnvansker) og multivitamin/mineral (ved begrenset diett og eller dårlig appetitt). Andre tilskudd på spesiell indikasjon ved påvist mangel. De peker på N-Acetylcystein (NAC) som et tilskudd med stort potensiale. En nylig undersøkelse skal ha vist signifikant bedring på irritabilitet.

 

Medikamentell behandling:

 

Statistikk viser at de med autsime har større sjanse for å få antipsykotika, antidepressiva og ADHD medisiner enn andre, men også antibiotika og antacida. Prøver mye fordi man ikke forstår hva som er galt?

 

Antipsykotika 

har først og fremst indikasjon ved aggresjon og sjølskading..

 

Risperidon Det finnes flere undersøkelser som viser effekt av risperidon på irritabilitet, aggresjon og dysfunksjonell adferd (RUPP Autism network 2002, 2005, Shea et al 2004, Reyes et al 2006, Pandina et al 2007) Mc Dougle et al 2005 viste at det også var effekt i forhold til stereotyp og repetitiv adferd i RUPP studien. Dosering 0,5-3,5 mg/ dag. Det er også gjort en diskontinuasjonsstudie RUPP, med randomisering til risperidon eller placebo over 8 uker. Reduksjon med 25 % pr uke. 62,5 % i placebogruppe mot 12,5 % i risperidongruppe rapporterte tilbakefall.

Metaanalyse 2012: Sharma et Shaw ser på 22 studier publisert etter 2000 (16 åpne) Konkluderer med at risperidon er en effektiv behandling for de fleste barn med autisme og irritabel, aggressiv adferd, men obs vektøkning. Følg på percentilskjema. 

 

Ziprasidon (Mc Dougle 2002) retrospektiv 12 pas 8-20 år Respons 6 av 12. Ikke vektøkning. Malone et al 2007 6 uker åpen12 pas 12-18 år dose 20-160 mg/dag respons 9 av 12. Ikke signifikant vektøkning. QT okning mean 14.7 ms. Ingen gikk over 448 msec.

 

Aripirazol 

Cochranerapport juni 2016 Hirsch og Pringsheim. Konkluderer med at aripirazol kan være effektivt som korttidsintevensjon for noen adferdsaspekter ved ASD hos barn og unge. Mindre irritabilitet og hyperaktivitet og færre stereotypier. Men obs vektøkning, sedasjon, sikling og tremor. I en diskontinuasjonsstudie over tid var det ikke forskjell på relaps i placebo og intervensjonsgruppe. Men konkluderer derfor med at det er viktig å reevaluere bruken etter en tid med stabilisering. 

Bygger på disse RCT:

Marcus et al 2009. Placebokontrollert fixed dose studie ved irritabilitet assosiert med autismelidelse hos barn og ungdom. N=218 6-17 år. Randomisert til 5 mg, 10 mg 15 mg aripirazol eller placebo i 8 uker. Alle doseringene var signifikant bedre enn placebo. Virkningen kom raskt. Tretthet, sikling og tremor var vanligste bivirkninger som førte til avslutning. Vektøkning 0,3 kg placebo, 1,3-1,5 kg på medikament.

Marcus forlenget undersøkelsen til 52 uker, åpen studie. Effekten på irritabilitet holdt seg.  Owen et al 2008 gjennomførte også en studie med 98 6-17 åringer med alvorlige adferdsproblemer ved autismelidelser. 8 uker fleksibel dose. Sinnetokter, aggresjon og selvskadende adferd. Signifikant forbedring allerede fra uke 1 i forhold til placebo. Findling 2014  Barn og ungdom med autisme først stabilisert på Aripiprazol 2-15 mg i 13 til 26 uker N= 85 ble randomisert til enten å fortsette eller gå over til placebo. Ikke statistisk signifikant forskjell på tid til relaps ( Etter 16 uker 35% aripiprazol og 52% placebo) Konkluderer med at man jevnlig bør vurdere medikasjonen. Noen barn har nytte av lengre behandling.

 

Lurasidon ( Latuda) Nyere antipsykotika som har vist effekt og god bivirkningsprofil ved psykoser hos barn og unge.  En studie Studie Loebel et al 2015 N= 150 som har fulgt samme protokoll som utprøvingene av risperidon og aripiprazol ved irritabilitet ved autisme, fant ingen forskjell fra placebo i utprøving med 20 mg og 60 mg.

 

I forhold til Olanzapin, Quetiapin, finnes kun små åpne studier og casebeskrivelser 

 

Haloperidol og pimozide har også vist effekt, men bivirkningene i denne gruppen har vært store.

 

Antidepressiva

Det foregår forskning i forhold til antagelser om at unormale modningsprosesser i det serotonerge systemet har en rolle i forhold til utvikling av autismespekterlidelser.

Det er varierende resultater i utprøvinger av SSRI ved autismespekterlidelser. Det ser også ut til at autistiske barn tolererer medikamentene dårligere. Prepubertale barn har en økt risiko for adferdsaktivering.

SSRI:

Williams K m fl Cochranerapport august 2010

7 RCT med til sammen 271 deltagere. (Fluoxetin, fluvoxamin, fenfluramin og citalopram.)

Konkluderer med at det ikke er evidens for at bruk av SSRI er til hjelp for autismesymptomene hos barn, det er begrenset evidens i forhold til voksne. Økte bivirkninger. Bruk av SSRI for komorbide lidelser (angst, depresjon og OCD) må vurderes fra tilfelle til tilfelle.

Barn med ASD har ofte et høyt angstnivå. (Problemer med emosjonell regulering, forandring av rutiner, forandring av forventninger, angst for fremtidige forandringer, dårlig forståelse av sosiale situasjoner, dårlig forståelse av hendelser i omgivelser) 

Viktig å skille rigiditet fra tvangshandlinger. Hvis man er sikker på at det er komorbide tvangshandlinger kan man evt prøve med sertralin i doser fra 50-200 mg. (starte på 25 mg) ender ofte på ca 100 mg. Noen får en periode med økt angst før bedring. Obs quick metaboliser, ta serumspeil hvis høy dose og lite virkning (obs compliance). Medikamenter skal alltid kombineres med tilrettelagt kognitiv terapi.

TCA:

Hurwitz m. fl Cochranerapport fra mars 2012 i forhold til bruk ved autismespekterlidelser. Konkluderer med begrenset og motstridende evidens for effekt og bivirkninger. Fant bare tre undersøkelser med få deltagere.( 2 med clomipramin, 1 med tianeptine)

 

Sentralstimulerende og andre ADHD medikamenter

Generelt er disse medikamentene mindre effektive og har hyppigere bivirkninger hos autister. Barn med Asperger og ADHD har responser mer som andre med ADHD.

Metylfenidat 

RUPP Autism Network (2005a) har gjennomført en større undersøkelse med 72 barn med autisme og hyperaktivitet 5-14 år. De startet med 1 prøvedose metylfenidat. De 66 barna som tolererte denne gikk videre til neste fase med utprøving over 4 uker med placebo og tre ulike doser. ( 0,125, 0,25 og 0,5 mg/kg, obs svært lave doser) De som responderte gikk så videre til en 8 ukers åpen fase. 49 % responderte på metylfenidat. 18 % sluttet pga bivirkninger. De som ikke tolererer medikamentet kan reagere på en enkeltdose med økt hyperaktivitet, stereotypi, dysfori eller tics i løpet av en time etter administrering. 

Cortese et al. 2012 metaanalyse 11 relevante studier, 4 RCT. Mellom 49 % og 75 % var respondere. Hyppigste bivirkninger redusert matlyst, irritabilitet, sinneanfall og innsovningsvansker.

Bryan King AACAP2017 Større sjanse for at autister ikke tåler stimulanter. I RUPP studie 50 % hadde effekt av med, 20% av placebo 18% droppet ut pga bivirkninger. Guanfacin ser ut til å ha noe større effekt i denne gruppen enn hos andre (Scahill 2015)

 

Atomoxetin (Strattera) 

Posey et al 2005 Åpen undersøkelse 16 barn med hyperaktivitet og autisme. 75 % var respondere. To sluttet pga irritabilitet, ellers var Atomoxetin godt tolerert.

Arnold et al 2006 11 barn placebokontrollert cross over studie. Sikker og effektiv i forhold til hyperaktivitet.

Zeiner, Gjevik og Weidle 2011. 14 pas, åpen studie Norsk. 50 % responderte, effekt kan komme etter så lang tid som 4 mnd. 2 stoppet pga bivirkninger (1 sinneanfall, 1 stemningssvigninger) 

Handen et al 2015 sett på foreldretrening og atomoxetin hos barn med autisme og ADHD og noncolmpliance. ATX, ATX+PT, placebo+PT, or placebo. Alle intervensjoner var bedre enn placebo alene på ADHD symptomer. På noncompliance var kombinasjoner med atomoxetin best.  Smith et al  2016 ser på en 24 ukers utvidelse av denne . Effekten ble beholdt. Best effekt sammen med foreldretrening. Godt tolerert

Hollway et al 2017 konkluderer med at Atomoxetin er søvnnøytral i denne gruppen

 

Klonidin (Catapresan) har vært vist effektiv i 2 små placebokontrollerte undersøkelser

(Jaselskis CA et al 1992 og Frankenhauser MP et al 1992) 0,15-0,2 mg

Open label guanfacine i RUPPstudien. Metylfenidat non respondere, ca 50 % av de som ikke responderte på metylfenidat fikk effekt av guanfacine. (Scahill L et al 51AACAP møte) men det ser ut til at bruk over tid er mindre effektiv (Posey et al 2004). Scahill et al 2015 RCT gunafacine extended release ( Intunive) mot placebo N=62 barn med autisme og ADHD. Godt tolerert og god effekt. Effekt hos 50% mot 9,4% ved placebo.

 

En rekke andre medikamenter er prøvd ut i forhold til autistiske barn i mindre casestudier og åpne studier med varierende effekt. De fleste er ikke aktuelle for bruk i Norge.

Antiepileptika er prøvd mot aggresjon og hyperaktivitet. Lamotrigin (Belsito 2001) ingen effekt, Levetiracetam (Keppra) Wassermann 2006 ingen effekt. Valproat, 3 RCT:  Hellings 2005 N=30 mot placebo 8 uker. Ingen forskjell i effekt mot placebo, mer bivirkninger.

Hollander 2006 N=13. Valproat bedre mot repetitiv adferd, Hollander 2009 N=55 12 uker. Valproat 62.5 % respons, placebo 9 % på ABC irritability subscale og CGI. Imp. Ingen effekt på andre mål.

 

For tiden prøves ut Oxytocin nesespray tre ganger daglig i USA. Mener det bedrer gjenkjennelse av emosjoner (Guastella, Einfeld, Gray 2010) og generelle hjernefunksjoner. (Peart 2012) og sosial adferd (Andari et al 2010). DeMayo et al 2017 konkluderer i en reviewartikkel at det foreløpig er sprikende resultater. 3 åpne og 8 RCT med til sammen 261 barn som har fått administrert intranasal oxytocin etter ulike regimer.

 

Søvn

Søvn: De fleste barn med ASD har søvnforstyrrelser. De fleste har hatt problemer med søvnregulering siden spedbarnsalder. Melatonin 3-6 mg før sengetid kan være svært effektiv.  Paul Gringras et al 2017 13 uker RCT med 13 uker åpen forlengelse med Circadin i pediatrisk formulering ( depot) ved søvnvansker og autisme.  N=119 . Både raskere innsovning og lengre søvn. Beholdt effekt i 26 uker og var regnet som sikker. Tabletten er så liten at det ikke var problem å få i dem. Planlegges søkt godkjent i Europa. Kontakt med Helfo februar 2018 viser til gjeldende praksis for refusjon av

melatoninpreparater til barn med autisme og eventuelt andre lidelser: i Vedlegg 1 til §5-14- Delegasjonsfullmakt til Helfo med legemiddelliste. Ihht dette vedlegget kan Helfo gi stønad til melatonin ved søvnforstyrrelser ved autismespekterforstyrrelser/ gjennomgripende utviklingsforstyrrelser.

  • 3 ICD-10: -70 Søknad fra spesialist i barnesykdommer, indremedisin, nevrologi, psykiatri eller fra lege ved tilsvarende sykehusavdeling.

 

Spesielle syndromer det er viktig å kjenne til ved medisinering:

Reilly et al 2015  Peker på at det er mange neurogenetiske syndromer med god beskrevet adferdsphenotype  som  fragile X syndrome, Prader-Willi syndrome, Williams syndrome of velo-cardio-facial syndrome (VCFS eller de George). Autismespekterlidelse (ASD), attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) and psykiatriske tilstander er ofte assosiert. I en undersøkelse hvor de har spurt foreldre om disse tilleggsdiagnosene og om evt medisinering, finner de mye lavere frekvens av dette enn tidligere beskrevet og spør seg om man ikke er flink nok til å undersøke og behandle hos disse barna. Søvnvansker ofte flere ulike, er svært hyppig hos disse barna. 

Angriman et al 2015 går grundig gjennom søvn hos barn med nevroutviklingsansker og går inn på de spesifikke søvnutfordringer ved ulike syndromer. Det er også en svært fyldig referanseliste hvis man ønsker mer kunnskap om ulike syndromer. Den samme gruppen går i en artikkel Bruni et al 2017 enda mer inn på behandling av disse søvnlidelsene. De konkluderer med at søvnvansker  av flere ulike slag er mye vanligere hos disse barna enn hos andre barn.  Kronisk søvnmangel går ut over barnets utvikling og familiens liv. Det er svært viktig å spørre spesifikt om og kartlegge søvn. Det dreier seg både om innsovningsvansker, hyppige oppvåkninger, lite REM søvn og for lite total søvn. Obstruktiv søvnapnoe er vanligere og kan behandles. Det er viktig med adferdstilnærming men mange kan også ha nytte av melatonin. Vanskene mer beskrevet under det enkelte syndrom.

 

Di George el velocardiofacialt syndrom. 22q11.2 en delesjon. Her er det rot i transmittorsubstansene i utgangspunktet

50 % har ADHD/ADD og andre psykiske vansker, ca ¾ har nasal stemme. Kan være fra psykisk utviklingshemmet til fungerende i vanlig arbeid. Hjertelidelse behøver ikke være mer enn en bilyd som har forsvunnet

En del har hatt symptomer som har vært behandlet som schizofreni. Medisin har ikke virket, ser ut til å ha mer nytte av stemningsstabiliserende som lamotrigin (Lamictal) eller valproat (Orfiril).

Jolin et al 2009 har sett på andre psykiske  lidelser hos disse. Affektive, angst, oppmerksomhetsvansker og adferdsvansker var vanligere. 

 

Down syndrom

Det vanligste søvnproblemet er Obstruktiv søvnapnoe som forekommer hos 50-80% av barn med Downs syndrom. Det er også beskrevet svært fragmentert søvn, problemer med å opprettholde søvn og tidlig oppvåkning. Det påvises ofte redusert REM søvn. Viktig å spørre om dette.

 

Fragilt X syndrom: En stor andel av disse barna har ADHD symptomer, angst, og autistiske trekk Gross et al 2015 og de er mer utsatt for mange ulike psykiske lidelser som hemmer dem svært mye i utvikling. Det er påvist serotonin dysregulering og de kan ha god nytte av å starte tidlig (småbarnsalder) med SSRI (spesielt sertralin) i lave doser. Ser ut til at sertralin har en spesifikk effekt på språkutviklingen i tillegg til angst. (Hanson og Hagerman 2014). De kan også ha god nytte av sentralstimulerende medisin tidlig.

Det har vært gjort få undersøkelser på søvn i denne gruppen, de som er gjort viser at 30-50% har problemer, mest med å sovne og med nattlige oppvåkninger.

Craig et al 2017 har en gjennomgang av alle typer medisiner som har vært prøvd i forhold til å påvirke selve lidelsen. Ingen har hittil gitt positive resultater i placebokontrollerte studier.

 

Prader Willi syndrom og Angelmann syndrom er begge forårsaket av chromosomal deletion på 15q11.2-q13, men ved Prader Willie er oftest kromosomet fra far affisert og ved Angelmann fra mor.. Disse barna er veldig slappe som spedbarn. Lite bevegelser som foster. Suge og spisevansker. Barna med Prader Willi syndrom De fleste oppdages nå ved fødsel og settes på diett. Får også veksthormon. Med dette klarer man å holde dem på normal vekt i oppveksten. Uten intervensjon vil de begynne å legge på seg fra mellom 1 og 6 års alder.  Nå problem når de skal flytte hjemmefra, da bryter diettregime sammen og de kan legge veldig på seg. Vedvarende ukontrollert sult, jakt etter mat, hamstring. Spiser eks frossen mat, ofte tvangsmessig spising.

SSRI påvirker ikke spisetvangen, men kan være nyttig for andre symptomer de ofte også har. Bruker ofte sertralin (Zoloft) Miller et al 2015 skriver at man foreløpig ikke har funnet noen medikamenter som hjelper på spisetrangen. Differensialdiagnose for ungdom som spiser veldig mye kan være noe på kromosom 16.11.2. Kan be om test på dette.

Spesielt varianten UB3A har risiko for psykose og for katatoni.

Søvnvanskene ligner de ved narkolepsi med nedsatt vigilace. De har ikke de andre symptomene på narkolepsi, men behandling med modafinil har fungert godt. I en undersøkelse har veksthormon tilskudd hjulpet med å normalisere søvnrytmen, men det kan samtidig øke faren for søvnapnoe. Det er motstridende rapporter om hypighet av obstruktiv søvnapnoesyndrom, henger ofte sammen med overvekt og nedsatt hypothalamusfunksjon etter som de blir noe eldre. Hos de yngste beskrives mer en sentral søvnapnoe. Tonsillektomi kan hjelpe noe, men de har ofte fortsatt en del symptomer.

Barna med Angelman syndrom er ofte mer forsinket i utvikling og har oftere epilepsi, De blir ofte beskrevet som glade. Søvnvansker er vanlig og er inkludert i diagnosekriterier. Det er vansker både med å sovne og med mange oppvåkninger, i tillegg ofte parasomnier og snorking . Problemer med circadianrytmer. Også oftere PLM ( periodic limb movement) . Lavt og forsinket nattlig melatoninnivå. Søvnhygiene og adferdsterapi er viktig. Ser ut til at Melatonin er nyttig, men dosen må være lav, følge Bruni 2015 0,3 mg pga at man hyppig ser slow mataboliserere ved Angelman syndrom.

 

Smith-Magenis syndrom. Delesjon på kromosom 17, spontan mutasjon. Hos noen bare en del affisert, rai gen, treffer ikke på vanlig gentest.

Beskrives som de mest krevende elevene samtidig som lærerne sier de ville ikke vært dem foruten. De skader seg, putter ting i kroppsåpninger, har nedsatt sensibilitet, undersøker ting med munnen, slikker. Selfhugging (selvomfavne)

Hyperaktive, ulydige, angriper andre, konsentrasjonsvansker. Forsinket ekspressivt språk, trenger alternativ som tegnspråk. Sengevæting.

Fra ca 1 år søvnvansker, våken hele natta og sovner lett på dagen. Får for lite søvn totalt. Helt feil i melatoninrytmen med høyest konsentrasjon på dagen. De er også mer utsatt for obstruktiv søvnapnoe slik at dette også må sjekkes ut. 

Disse responderer på melatonin 9 mg både på soving og adferd. Det har også vært forsøkt å gi acebutolol, som er en betabokker ikke registrert i Norge, på morgenen for å undertrykke melatoinproduksjonen på dagtid og så gi melatonin på kvelden.

 

Rett syndrom Skyldes mutasjon på X kromosomet. Affiserer hovedsakelig jenter. Nattlig epilepsi er vanlig. Karakteristisk dysfunksjon av søvn er inkludert i diagnosekriteriene. Uregelmessig søvn/ våkenhetsmønster. Sovner på dagtid og uvanlig nattlig adferd som latter ( hos 60-88% i undersøkelse), skriking, søvnterror og snakke i søvne. Disse problemene avtok med alder og var mindre vanlig etter 18 år. Man kan se hyperventilasjon avvekslende med å holde pusten når de er våkne. Behandling med CPAP ( continiuous positive airway pressure) i 1-2 timer mens de var våkne. Ellers behandlet med adferdsteknikker og melatonin 2,5-7,5 mg.

 

Tuberøs sklerose assosiert med ulike søvnvansker inkludert hyppige oppvåkninger og redusert total søvn. Melatonin er vist å kunne bedre total søvntid hos disse barna.

 

Lujan Fryn syndrom Knyttet mot x kromosom. Lang og aggressiv. Kan ligne Marfan syndrom av utseende, men annen genetisk årsak. Lenger mellom fingerspisser enn total høyde. Er ofte hørselshallucinerte og sinte og sky. Autistisk adferd. Akutte psykoser.

Skoliose.

Nevroleptika er rapportert å gi liten eller ingen effekt

 

Katatoni

Katatoni hos barn og unge kan sees ved autisme, utviklingshemming, psykose og bipolar lidelse og ved Tourette syndrom m.m. Kan også utløses av medikamenter og narkotika. Langvarig i samme stilling, fryser fast. Eller slutter å spise. Stirrer. Veksler med uro. Veksling mellom agitert opphisselse og ekstrem tilbaketrekking. Ingen vet årsak. Tror dopamin er involvert.

Lorna Wing fant i undersøkelse 17 % i et autist materiale i alder 15-20 år. Behandling: Kan prøve benzodiazepiner i lavdose først, så høydose. Lorazepam (må søkes på reg.fritak i Norge) er medisin som fungerer bra. Kan også ha god effekt av elektrosjokk. (krever informert samtykke hos pasienter over 18 år, diskuteres hos ungdom, samtykke fra foreldre hvis livstruende) Også viktig å gi dem hjelp til å komme videre når stivner, dytt forsiktig.