Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening

Eldre saker

Pakkeforløp


Helsedirektoratet inviterte i januar til deltagelse i arbeidet om å utforme pakkeforløp innen psykisk helse og rus. Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening deltok på et møte og rådslag etter arbeidsgruppene var ferdige.
29. mars 2016

På bestilling fra helse- og omsorgsdepartementet har helsedirektoratet startet arbeidet med pakkeforløp innen psykisk helse- og rusfeltet (https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/sykehus/nasjonal-helse--og-sykehusplan2/prioritere-psykisk-helse-og-rus/id2462566/). Det ble opprettet arbeidsgrupper, en for voksen, en for barn og en for rusmedisin. Etter at arbeidsgruppene var ferdige med sin del av arbeidet, ble arbeidet lagt fram, ved at det ble avholdt et rådslag med deltagere fra fagmiljø og brukerorganisasjoner, og Hdir ba om skriftlig tilbakemelding etter dette. Styret i NBUPF leverte en tilbakemelding til Hdir, som følger her:

 

 

 

Til

Helsedirektoratet 2. mars 2016



Tilbakemelding etter Rådslag 01.03.16 om Pakkeforløp i psykisk helse og rus.



Det har blitt lagt ned mye godt arbeid som kom fram under Rådslaget 1.3. Det kom fram mange gode synspunkter som vi tenker kan være nyttige for det videre arbeid med pakkeforløp i barne- og ungdomspsykiatrien. Både i forhold til at man kan få bedre geografisk utjevning, større forutsigbarhet for henviser i førstelinjen, tydelige forventinger til behandlere i 2. linje og tydelige tilbakemeldinger til pasienten og pårørende om hva de kan forvente av tilbudet i BUP.

 

Vi er svært positivt innstilt til forslagene som er kommet fram om det forpliktende samarbeid mellom 1. og 2. linjetjenesten. Fokus på selve forløpet, fra vurdering til henvisning, gjennom utrednings- og behandlingsløp i 2. linje med tilbakeføring til 1. linjen med anbefalte tiltak, er etter vårt syn et godt fokus.

 

Mulige bekymringer angående pakkeforløp ble også i stor grad adressert i tilbakemeldingene etter gruppearbeidet.

 

Allikevel vil vi gjerne komme med noen viktige bemerkninger:

 

  • Henvisninger – Vi ønsker at eventuelle pakkeforløp har startpunkt ved vurdering av henvisning. I forhold til somatikken er det flere faggrupper og instanser som har henvisingsrett til BUP: leger (i praksis fastleger), psykologer (i hovedsak kommunepsykologer og psykologer i PPT) og barnevern. Dette medfører at henvisers kompetanse og perspektiv kan variere betydelig, og dette bør tas hensyn til i pakkeforløpene. Dette grunnet eksempler fra tilbakemeldingen fra kreftforløpet der er det stort fokus på fastlegen som henviser.

 

  • Bemanning - Per i dag er driften av poliklinikker og avdelinger i barne- og ungdomspsykiatrien i varierende grad preget av variasjon i kvalifisert personell. Her er det store geografiske forskjeller. Få legespesialister gir vansker med å ivareta det barne- og ungdomspsykiatriske perspektivet, deriblant somatisk differensialdiagnostiske vurderinger. Oppfølging av medikamentell behandling er også varierende. Her bør det være fokus på kompetanseheving og samkjøring av praksis. Mangel på somatisk oppfølging er potensielt et viktig punkt (ref. funn ang levealder på sikt for psykiatriske pasienter).

 

  • Diagnosesystemer - Diagnosesystemet som er i bruk i psykiatrien skiller seg fra somatikken. Diagnoser i psykiatrien baserer seg nesten utelukkende på deskriptive symptomer og ikke årsaksforhold. En konsekvens av dette seg uttrykk i at to pasienter med samme symptomatologi kan ha vidt forskjellige årsaker til sine symptomer, og således har behov for forskjellig utredning og behandling. Dette må få konsekvenser for utformingen av pakkeforløpene, både i forhold til inkludering inn i pakkeforløpene og til eventuelle avbrudd av pakkeforløpet. Å basere pakkeforløp på tentativ diagnose satt før utredning kan være problematisk. Eksempelvis kan et barn med symptomer som sammenfaller med ADHD, vise seg å ha depresjon, angst eller være utsatt for traume. Dette er viktige differensialdiagnostiske vurderinger som må gjøres i utredningsfasen. Å «sluse» barn inn i pakkeforløp basert på mistenkt diagnose, kan gi uheldige utslag dersom den differensialdiagnostiske vurderingen ikke vektlegges tilstrekkelig. Dette må det tas høyde for dersom det blir aktuelt å jobbe videre med de forslag som var nevnt til konkrete pakkeforløp, ADHD, Autismespekterlidelse og Spiseforstyrrelse. Vi tenker at denne differensialdiagnostiseringen skal gjøres i 2.linjen, og at resultat av en basisutredning deretter for eksempel kan medføre igangsetting av et eventuelt pakkeforløp.

 

  • Måleverktøy - De måleverktøy vi benytter i barne- og ungdomspsykiatrien er i svært varierende grad validert for norske forhold. Dette er et pågående arbeid (ref.psyktestbarn.no), men realiteten er at vi i praksis benytter kartleggingsinstrumenter der validiteten for norske forhold er usikker. Denne usikkerheten, fagets kompleksitet og at forståelsen av symptomer kan være sammensatt, må tas med i betraktning ved utarbeidelsen av eventuelle pakkeforløp.

 

  • Samarbeid og samhandling – Vi ser et stort potensiale i tettere og mer forpliktende gjensidig samhandling med fastleger og andre kommunale instanser, barneavdelinger og habiliteringstjenestene i første- og andrelinjetjenesten.

 

  • Kunnskapsgrunnlag - Vi ønsker økt fokus på forskning – både i forhold til behandlingseffekter og validering av diagnostiske verktøy. Dette vil også hjelpe oss å kvalitetssikre eventuelle pakkeforløp.



Vi ønsker med dette å melde at vi gjerne vil delta i det videre arbeidet med å forbedre tilbudet til barn og ungdom, blant annet i form av det videre arbeidet med pakkeforløp, slik at man får et best mulig og mest mulig likeverdig tilbud i hele landet.




Med vennlig hilsen



Ingvild Skogen Bauge

Styremedlem i Norsk Forening for Barne- og Ungdomspsykiatri (NBUPF), DNLF.