Den norske patologforening

Veiledere, fagstoff

Diagnostiske analyser ved intrauterin død

20. mars 2012

Status: Retningslinjer for bruk av diagnostiske analyser i utredningen av dødsårsaker ved intrauterin død
Sist revidert: Februar 2001
Sist publisert på papir som:
Forfattere:
Perinatalkomitéene i Oslo og Akershus. J.Frederik Frøen, Bjørg Lorentzen, Karen Sofie Koss, Åshild Vege, Eli Ormerod, Babill Stray-Pedersen

I Intrauterin død
II Huskeliste for diagnostikk ved intrauterin død
III Behandling av prøvemateriale ved intrauterin død
IV Organisering av diagnostikk ved intrauterin død

I Intrauterin død

Intrauterin død betegner en tilstand der fosteret dør før fødselen er kommet i gang. Definisjonen er her brukt synonymt med antepartal fosterdød. I vår region synes intrauterin død å ramme om lag 4‰ av svangerskapene med svangerskapslengde 22 uker eller mer. Verdens helseorganisasjon (WHO) har satt skillet mellom abort og dødfødsel ved 22 fullgåtte svangerskapsuker eller ³ 500 grams fødselsvekt. I motsetning til reduksjonen i perinatal mortalitet som resultat av bedret fødsels- og nyfødtmedisin, så er forekomsten av intrauterin død relativt stabil.

Ved intrauterin død finnes et grunnleggende behov for å finne den korrekte dødsårsak. Foreldrene vil vite hvorfor deres barn døde og om det vil skje igjen i senere svangerskap. Helsepersonell trenger rett diagnose for å kunne gi fullverdig veiledning, forebyggelse og behandling i neste svangerskap.

Norsk gynekologisk forening har i sin " P < basis. vitenskaplig ikke eller liten har andre mens evaluert, og undersøkt godt er utføres bør analyser del en at for grunnlag vitenskapelige Det om. tilbud fått pasientene utredning hvilken i sprik stort et vært sykehus. til sykehus fra variert helseregion vår dødfødsler av håndteringen Imidlertid død. intrauterin ved prøvetagning retningslinjer publisert fødselshjelp? Veileder>

Det teoretiske grunnlag for den følgende anbefaling er publisert i Tidsskriftet (Frøen JF, Vege Å, Ormerod E, Stray-Pedersen B. Dødsårsaker ved intrauterin død: Hvilke undersøkelser bør gjøres? Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 326-30 (Hyperkobling), og her oppsummert som en huskeliste for diagnostikk ved intrauterin død:

II Huskeliste for diagnostikk ved intrauterin død

Etter ultralydverifisert diagnose:

    Anamnese, klinisk-/ultralydbeskrivelse: r
    Blodprøvetagning av mor:
    Påvisning av fostererytrocytter r
    HbA1c r
    CRP / Total IgM r
    Rhesus antistoffer r
    Toxoplasma gondii r
    Cytomegalovirus r
    Parvovirus B19 r
    L.monocytogenes-dyrkning (ved feberepisode) r
    Antikardiolipin r
    Lupus antikoagulant r
    Annet: ________________________ r ___________________ r
    Plasma bevart til supplerende undersøkelser r
    Fostervannsprøvetagning*:
    Mikrobiologiske dyrkninger (an- & aerob) r
    Listeria monocytogenes-dyrkning r
    Kromosomanalyser Fostervann bevart til supplerende us. r
    Toxoplasma gondii r
    Cytomegalovirus r
    Parvovirus B19 r
    Cervixprøve:
    Mikrobiologiske dyrkninger (an- &aerob) r

    Etter fødsel:

    Klinisk beskrivelse og vitale mål av barnet, morkake og navelstreng r

    Fotografering r

    Mikrobiologiske dyrkninger (an- & aerob):

    Barnets øre/svelg/anus r

    Morkake /hinner r

    Barnets hjerteblod (inkl. L.monocytogenes) r

    Fra barnets hjerteblod:

    Toxoplasma gondii r

    Cytomegalovirus r

    Parvovirus B19 r

    Plasma bevart til supplerende us. r

    Morkakebiopsi fra føtal side til kromosomanalyse r

    Morkake, hinner og navelstreng til histologi r

    Barn til obduksjon:

    Ja: r

    Hvis nei; MR r

    Glukosebelastning hvis ikke gjort i svangerskap (etter 6 uker) r

    Supplerende undersøkelser: r____ r____

    * Fostervannsprøve anbefales tatt der kapasitet og kompetanse, samt mors samtykke tillater dette.

III Behandling av prøvemateriale ved intrauterin død

Kromosomanalyser:

· Prøvematerialet må taes sterilt og sendes i prøverør av "cellekulturkvalitet", dvs. de må være sterile og ikke toksiske for levende celler. Prøverør/beholdere kan for eksempel være vacutainere, glass eller plastik sentrifugerør eller dyrkingsflasker/rør til cellekulturer. Til større mengder er urinbeholdere utmerket.
· For å sikre at morkakebiopsiene utelukkende inneholder føtale celler, må biopsien taes overfladisk på føtal side. En enkelt maternell celle kan være nok til å produsere en "falsk isolert morkakemosaikk".
· Det er svært viktig at morkakebiopsiene ikke tørker inn, og det legges derfor straks etter prøvetakingen opp i prøverør/beholder som inneholder nok sterilt fysiologisk saltvann eller dyrkingsmedium til å dekke prøvematerialet. Dyrkingsmedier kan for eksempel være: Medium 199, MEM, Eagle Medium, Ham`s F-10, RPMI 1640 etc. dvs. alle som er brukt til å dyrke mammalske celler.
· Man bør tilsette anbefalt mengde antibiotika til mediet første gang flasken åpnes. Holdbarhet vil stå på mediumflasken.
· Det er også svært viktig at mottakerlaboratoriene blir varslet om at man vil sende prøver, både fordi verdifulle prøver kan etterlyses dersom de blir borte under forsendelse, og fordi de forskjellige laboratoriene kan ha varierende kapasitet i forhold til svært arbeidskrevende prøver.

Obduksjon og histologi:

· Obduksjon av foster: Av hensyn til verdien av de prøver som skal taes i forbindelse med obduksjonen er det viktig at barnet bringes til undersøkelse så raskt som mulig. Fortrinnsvis innen 24 timer. I tiden frem til obduksjon bør barnet i størst mulig utstrekning være nedkjølt (for eksempel i kjølerom), da forråtnelsesprosessen ellers vil redusere mulighetene for en optimal undersøkelse.
· Histologi av morkake: Morkake skal umiddelbart etter fødsel og klinisk undersøkelse legges på bufret formalin. Det er viktig for undersøkelsenes fullstendighet at også navelstreng og hinner følger med.
· For alle patologisk-anatomiske undersøkelser er det svært viktig at det følger med en grundig anamnese med vekt på sykdom under svangerskapet og arvelige lidelser.

Blodprøver og mikrobiologiske undersøkelser:

Sykehusene benytter seg av ulike laboratorier som kan ha varierende diagnostiske muligheter og preferanser. Slik vil eksempelvis påvisning av virale infeksjoner kunne gjøres direkte, via PCR eller dyrkninger, og ved forskjellige antigen- eller antistoffpåvisninger. Det følger derfor ingen generell beskrivelse av disse analysene, men utvetydige retningslinjer bør utarbeides av den enkelte avdeling i samarbeid med deres laboratorier.

IV Organisering av analyserutiner ved intrauterin død:

· Det anbefales at de enkelte avdelinger utarbeider en lokalt tilpasset "pakke" med:
· Huskeliste for diagnostikk ved intrauterin død
· Behandling av prøvemateriale ved intrauterin død
· Ferdig utfylte rekvisisjoner for de anbefalte analyser
· Nødvendig materiell til prøvetagning
· Dette kan med fordel samordnes med annet nødvendig informasjonsmateriell som:

· informasjon til foreldrene om dødfødselen · rutiner etter dødfødsel på avdelingen · trygderettigheter · gravferdshjelp · idéelle organisasjoner · obduksjonsregler og samtykkeskjema · meldingsskjema til Medisinsk fødselsregister.

· Revisjon og oppdatering av de anbefalte retningslinjer for diagnostikk ved intrauterin død utføres av Perinatalkomitéene i Oslo og Akershus i felleskap, og regionens avdelinger vil varsles