Den norske patologforening

Normer

Nye arbeidsnormer, vedtatt mars 2009



Etter høring i foreningen ble Eide-rapportens forslag til nye normer vedtatt på årsmøtet 27.mars 2009, med noen justeringer. Her følger høringsrapporten fra styret med de vedtatte normer.
21. februar 2012

Oppdatering av normer for arbeidsbelastning 2009
Vedtatt på Årsmøtet 27. mars 2009


Styrets vurdering og forslag
På bakgrunn av Eide-utvalgets forslag til oppdatering av arbeidsbelastningsnormene
ble det som del av saksbehandlingen utført en bred høring blant alle medlemmer av
DNP og blant avdelingsledere ved landets patologiavdelinger og laboratorier. Styret
gjennomgikk dette materialet og foretok en samlet vurdering av de ulike forslag og
synspunkter.

Styret foreslo følgende for Årsmøtet 2009:
1. Det foretas en forenkling av normene med færre kategorier, men likevel slik at
endel kategorier for spesialiserte undersøkelser beholdes med separate
oppjusterte normtall (se oversikt nedenunder).
2. Det foreslås at store universitetsavdelinger kan anvende et tillegg på 15% i
forhold til standard normtall (for de ulike kategorier).

Ad. 1: Dette er i tråd med Eide-utvalget. Styret støtter de konkrete forslag til normtall
(som vist i tabell). Færre kategorier har særlig fått tilslutning fra mellomstore og mindre
avdelinger. Større avdelinger med mer differensiert aktivitet tar til orde for at man
likevel bør opprettholde en del spesifiserte prøvetyper, eller at noen normtall er satt for
lavt (for eksempel barneobduksjoner, cytologi).
Ad. 2: For å kunne innføre en forenkling av systemet og likevel opprettholde en
forskjell mellom store universitetsavdelinger med svært differensiert drift (for eksempel
molekylærgenetiske undersøkelser, barneobduksjoner, forskning, m.m.), og
mellomstore og mindre avdelinger, foreslås en kompensatorisk mekanisme ved at
store universitets-avdelinger, dvs. avdelinger med robust akademisk stab (flere
stillinger) samt dokumentert og jevn vitenskapelig produktivitet (Rikshospitalet-
Radiumhospitalet, Ullevål, Haukeland, St. Olav, UNN) kan benytte et påslag til
normene på 15%. Listen skal ikke oppfattes som permanent.
Det legges også til grunn at de største avdelingene (som nevnt ovenfor), med en
rekke spesialiserte funksjoner, har den største belastningen også når det gjelder
møtevirksomhet relatert til diagnostisk arbeid. Styret er imidlertid noe i tvil om hvorvidt
nye normtall kan sies å fullt ut gjenspeile den betydelig økning i tid til kliniskpatologiske
møter (forarbeid, møter, etterarbeid) som har funnet sted gjennom de
siste 10-15 årene.
Dersom man kun skal benytte normene til å belyse avdelingenes totale aktivitet, vil det
ikke være behov for å synliggjøre delaktivitet internt, såfremt de nye normtallene tar
tilstrekkelig høyde for samlet produksjon. Med de nye normene vil prinsipper for intern
fordeling av arbeid i større grad måtte avgjøres av den enkelte avdeling og vil således
kunne variere. Styret har ikke vurdert hvor fornuftig dette er.
Styret mener at forskning i patologi bør synliggjøres bedre, og arbeider med initiativ
som kan fremme dette. Per i dag foreligger det ikke noe godt system for å normsette
forskningsarbeid. Styret mener at definerte ressurser til forskning er svært viktig for å
sikre god fagutvikling og støtter Eide-utvalget som tar til orde for at den enkelte
avdeling må avsette en ressursramme til forskning.


Nye normtall for undersøkelser i patologi (2009)
Det forutsettes en 40 timers arbeidsuke med 14 000 enheter utført av spesialist
i patologi per år.
Et årsverk settes tilsvarende til 13 000 enheter, basert på 37.5 timers ordinær
arbeidstid per uke og kompensert for 5. ferieuke. 1
Leger under utdanning utfører 50 % av en overlege med 40 timer arbeidsuke.
Aktivitet utover 40 timers uke vil forutsette en intern arbeidsavtale med legene.
Full obduksjon 50 enheter per obduksjon
(260 obduksjoner per år)
Undersøkelse av fiksert hjerne med
mikroskopering
30 enheter per hjerne
(434 hjerner per år)
Biopsi/Kirurgisk preparat 7 enheter per biopsi/ kirurgisk preparat
(Årsverk: 6685 glass; 1857 remisser)
Cervixcytologisk preparat 0,6 enheter
(21 666 cytologiske prøver per år)
Annen eksfoliativ cytologi 2,5 enheter
(5 200 cytologiske prøver per år)
Punksjonscytologi
5 enheter (kun tolkning) (2 600 prøver per år)
10 enheter (prøvetaking og tolkning) (1 300 prøver med tolkning og
prøvetaking av patolog per år)
Frysesnitt/Telepatologi 15 enheter per undersøkelse
Elektronmikroskopi 30/15 enheter 2
Molekylærgenetisk undersøkelse 5 enheter
In situ hybridisering (FISH, CISH, SISH) 30/15 enheter 3
Flowcytometri 15/5 enheter 4

1 Årsverk: I tillegg til justering for ordinær arbeidstid (37.5 timer) er også lagt til en
justering for den 5. ferieuken, som er kommet til. Normtallet er avrundet (oppover) til
13 000 (2.5 t fra 37.5 til 40.0 er overtid; pliktig utvidet arbeidstid PUA).
2 Elektronmikroskopi: 30 enheter for mikroskopering, billedtaking og tolkning utført
av lege; 15 enheter for kun tolkning av ferdige bilder.
3 In situ hybridisering: 30 enheter for full undersøkelse utført av lege; 15 enheter der
telling av signaler er utført av bioingeniør.
4 Flowcytometri: 15 enheter for lege ved immunfenotyping ved leukemi / 5 enheter
ved ploidi-undersøkelser


Bakgrunn for oppdatering av normene
Styret i DNP nedsatte 27.10.06 et utvalg (ledet av Tor J. Eide) som fikk i oppdrag å
utarbeide forslag til oppdatering av arbeidsbelastningsnormene i patologi. Bakgrunnen
er at det har gått en stund siden siste revisjon (1995), og flere og flere synes å være
av den oppfatning at normtallene ikke lenger er fullt ut dekkende for å beregne
belastningene og oppgavene i faget. Mandatet ble utvidet til også å omfatte forskning,
metodeutvikling og klinisk møtevirksomhet som er ufullstendig dekket i dagens
normer.
Eide-utvalgets forslag
Utvalget baserte sitt arbeid på foreliggende grunnlagsdokumenter, først og fremst
tidligere versjoner av normene (Skjørten-utvalget fra 1977; Kvalitetsutvalget DNP fra
1995). Utvalget har også vurdert internasjonale systemer. Videre ble det innhentet tall
fra tre større sykehus i Norge for økning i antall blokker og glass per remisse i
perioden 1978-2006. Det ble i dette materialet (ca. 25% av patologiarbeidet nasjonalt)
funnet en økning på om lag 20% for antall blokker og 50% for antall glass per remisse.
Eide-utvalget foreslår en forenkling av dagens system med færre kategorier og lavere
detaljeringsgrad. Dette vil bli kompensert i en økning av normtallene slik at de nye
normene samlet sett skal gjenspeile økt belastning i faget.
Utvalget legger til grunn at 40 timers arbeidsuke for spesialist i patologi svarer til
14 000 enheter. Leger under utdanning utfører 50% av en overlege med 40 timers
arbeidsuke. Aktivitet utover 40 timers uke vil forutsette en intern arbeidsavtale for den
enkelte lege. For spesifikke kategorier foreslås følgende:
Obduksjon: Utvalget foreslår å slå sammen barneobduksjoner og voksenobduksjoner.
Normtallet er økt fra 40 (voksenobduksjon) til 50 for alle typer
obduksjoner. Undersøkelse av fiksert hjerne med mikroskopering er foreslått redusert
fra 45 til 30 enheter.
Biopsier: Utvalget vil slå sammen prøver av polikliniske og inneliggende pasienter på
eget sykehus, og utvalget foreslår Saat man ikke skal operere med normering for ulike
biopsityper. Utvalget vil også innføre antall glass som en parameter i normering av
biopsier (små biopsier og kirurgiske preparater).
Utvalget foreslår at gjennomgang av 2000 remisser per år eller 7200 glass (3,6 glass
per remisse) vil svare til et årsverk. Dette svarer til 7 enheter per remisse. Det skilles
ikke mellom ulike biopsityper.
Cytologi: Utvalget foreslår å opprettholde normtallet fra tidligere (Revisjonen fra 1995):
0.6 for cervix, 2 for annen exfoliativ cytologi, og 5 for punksjonscytologi (10 enheter for
prøvetakning med tolkning).
Frysesnitt og Telepatologi: Utvalget foreslår å øke normeringen fra 7 til 15 enheter.
Elektronmikroskopi: Full elektronmikroskopisk undersøkelse med mikroskopering av
"blåsnitt" og ultratynne snitt utført av lege gir 30 enheter per pasientprøve.
Mikroskopering og billedtaking utført av bioingeniør gir kun 15 enheter for
tolkningsarbeid og besvarelse utført av lege.
Molekylærgenetisk undersøkelse: Utvalget foreslår 5 enheter.
In situ hybridisering: Mikroskopering med telling av signaler og beregning av ratio og
tolkning utført av lege gir 30 enheter. Medvirkning av bioingeniør i utførelse av FISH
analyse gir 15 enheter for tolkningsarbeid for lege.
Flowcytometri: Tolkningsarbeid av flowcytometrisk prøve med flerparameter analyse
ved utredning av lymfom og leukemier gir 15 enheter. Tolkning av ploidiundersøkelser
gir 5 enheter.
Forskning: Utvalget er av den oppfatning at det ikke er gode nok variabler som på en
fornuftig måte kan synliggjøre forskningsaktivitet på samme måte som for diagnostiske
oppgaver. Utvalget vil likevel anbefale rammer for forskning som avdelingene kan
forholde seg til. I planlegging av forskning foreslår utvalget at tilgjengelige ressurser
(personale og driftsmidler) til forskning er på minst 20% av totalbudsjettet på en
universitetsavdeling og ikke mindre enn 10% på alle andre patologiavdelinger.
Metodeutvikling: Metodeutvikling har elementer av forskning, men vil på en
patologiavdeling som hovedregel tjene diagnostiske oppgaver. De foreslåtte normer
for spesialiserte undersøkelser har en normering som tar noe høyde for å inkludere
metodeutvikling (men ikke forskning).
Klinisk møtevirksomhet: Utvalget er av den oppfatning at klinisk møtevirksomhet er
integrert i de opprinnelige normene, men at en tilbakeføring av normene til å gjelde 40
timers uke (justert til 37,5 timer i 1994) vil kompensere for det merarbeid som er
tilkommet av ulik karakter, som møtevirksomhet og annet administrativ aktivitet.

Høring blant landets patologer
Utvalgets rapport om forslag til nye arbeidsbelastningsnormer ble sendt på høring til
alle medlemmer i Den norske patologforening og til alle landets patologiavdelinger og
laboratorier, med frist 1.4.08. Det innkom totalt 17 uttalelser.
Ved høringen innkom svært varierende synspunkter på utvalgets forslag til nye
normtall. De følgende momenter var mest omtalt:
• Et flertall av høringene ser ut til å støtte en forenklet modell med færre subkategorier,
men flere er også uenig i dette (8 var for en forenklet modell, 5
ønsket en mer spesifisert modell, 3 hadde ikke tatt stilling til dette spørsmålet).
• Det synes å være enighet om at normene bør brukes for overordnet
planlegging av behov for patologer og ressurser, nasjonalt og til den enkelte
avdeling, og at de foreslåtte normer er mindre egnet for å vurdere
arbeidsbelastningen for den enkelte patolog, selv om flere mente at dette burde
gjøres.
• Flere mente at man bør ha en egen rubrikk for særlig krevende biopsier (med
høyere normtall for disse). Det var også enkelte som mente at andre
prosedyrer, som immun-fluorescens, burde vektes som egne prøver.
• En del mente at cytologi og barneobduksjoner var vektet for lavt.
• En del mente at på grunn av mer krevende prøver, krav til metodeutvikling,
forskning og undervisning, burde det opprettes et "flatt tillegg" for store
universitetsklinikker.
• Forskning: mange mener at dette må synliggjøres bedre, men det er ingen
felles oppfatning om hvordan dette kan gjøres.
• Det ble påpekt at det finnes internasjonal litteratur om vurdering av
arbeidsbelastning for patologer, og at dette burde vært behandlet mer grundig
av utvalget.
• Flere mener at tiden er inne for en "empirisk" studie som kan representere et
grunnlag for normer bedre enn forholdet er i dag, og øke sannsynligheten for
forankring på arbeidsgiversiden.
• Flertallet støtter at det nå må arbeides for forankring av et sluttdokument hos
arbeidsgiver og myndigheter for at dette skal ha størst mulig verdi.

For Styret i DNP
Lars A. Akslen (leder)
2. juli 2009.